Styrtregn i Bærum
|
|
|
- Axel Arntzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 METinfo Nr. 27/2019 METEOROLOGI Oslo, Styrtregn i Bærum Jakob Bork og Lars Grinde, med bidrag fra Laila Fodnes Sidselrud, Per Egil Haga, Morten Køltzow og Thomas Nipen
2 Sammendrag Den 7. august 2019 fikk Bærum kommune mye nedbør på kort tid. En konsekvens var ifølge Bærum kommune flere meldinger om tilbakeslag i avløpssystemet og overvannsproblematikk. Meteorologisk institutt har på forespørsel fra Bærum kommune sett på værsituasjonen, hvor mye nedbør som ble målt ved kommunens og private nedbørstasjoner og sjeldenhet for denne typen nedbørhendelser. Det har tidligere ikke vært målt mer nedbør for varighetene 30 minutter, en time og 3 timer ved to av kommunens stasjoner, Gjettum og Nadderud. Timesnedbør ved stasjonen på Gjettum har gjentaksintervall, sjeldenhet, på >100år Basert på bilder fra radar der radarrefleksjon er brukt til å beregne akkumulert nedbør og de uoffisielle målingene fra Netatmo-stasjoner i privat eie, er det grunn til å anta at deler av det aktuelle området fikk nedbør tilsvarende mm i løpet av 3 timer. Meteorologisk institutt Org.nr [email protected] / Oslo Pb 43, Blindern 0313 Oslo T Bergen Allégaten Bergen T Tromsø Pb 6314, Langnes 9293 Tromsø T
3 Innhold Sammendrag 2 1. Værsituasjonen Varsel Meteorologens beskrivelse Prognosekart vær 7 Figur 1. MEPS* prognose :00 UTC 7 Figur 2. MEPS* prognose :00 UTC Prognosekart torden 8 Figur 3 a. Tordenindeks :00 UTC 8 Figur 3 b. Tordenindeks :00 UTC 8 Figur 3 c. Tordenindeks :00 UTC Generelt om tidsangivelser 9 2. Observasjoner fra det aktuelle området Lyn 10 Figur 4. Antall lyn i aktuelt område Vind 11 Tabell 1. Vindstyrke og vindkast Nedbør 11 Tabell 2. Høyeste nedbør Gjettum og Nadderud, 30, 60, 180 min Sjeldenhet 12 Tabell 3. Nedbør 30 minutter og sjeldenhet Bærum Tabell 4. Nedbør 60 minutter og sjeldenhet Bærum Tabell 5. Nedbør 180 minutter og sjeldenhet Bærum Klima og klimapåslag Radarbilder med lyn 13 Figur 5. Radar med lyn :00-16:00 UTC 14 Figur 6. Radar med lyn :00-17:00 UTC 14 Figur 7. Radar med lyn :00-18:00 UTC Radar og uoffisielle stasjoner time for time 15 Figur 8. Akkumulert 1 time nedbør UTC Bunntekst her 3
4 Figur 9. Netatmo 1 time nedbør UTC Figur 10. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 11. Netatmo 1 time nedbør UTC Figur 12. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 13. Netatmo 1 time nedbør UTC Figur 14. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 15. Netatmo 1 time nedbør UTC Figur 16. Akkumulert 3 timer nedbør UTC Figur 17. Netatmo 4 timer nedbør UTC Konsekvenser/Skader/Medier 21 4 Oppsummering 23 Bunntekst her 4
5 METinfo Bunntekst her 5
6 1. Værsituasjonen 1.1 Varsel For det aktuelle området var det sendt ut varsel om ettermiddagsbyger normale for årstiden. Se Figur 1 og Figur 2 som viser analysekart synoptisk situasjon med nedbør og meteorologens beskrivelse av værsituasjonen kl. 15:00 og 18:00 UTC. 1.2 Meteorologens beskrivelse «Ustabile luftmasser preget stort sett hele Sør-Norge denne dagen. På Sørvest -og Sørlandet lå det en front med mere sammenhengende nedbør. I forkant av fronten hadde vi typiske dannelser av lokale tordenbyger, særlig på ettermiddagstid. Dette er en type værsituasjon som er vanlig i juli og august på Østlandet. Byger opptrer som oftest nokså vilkårlig både med tanke på tidspunkt og geografisk plassering. Noen ganger kan bygene få en mer organisert struktur, som gjør at det dannes linjer med byger. Disse linjene har gjerne en tendens til å bli kraftigere enn enkeltstående byger. På ettermiddagen den 7 august 2019 ble det dannet en slik kraftig bygelinje rett vest av Oslo. Denne utviklet seg til å bli en nokså langstrakt linje orientert sørvest-nordøst, med kun svak østlig-sørøstlig bevegelse. Dette gjorde at stort sett de samme områdene fikk stadig påfyll av kraftige byger som dannet seg på denne linja. Dette er ikke uvanlig for årstiden, men det er mer vanlig at linjene er orientert mer sørnord og de passerer som oftest fortere. I tillegg traff denne bygelinjen områder med høy befolkningstetthet. Prognosene for 7 august 2019 viste at bygeaktiviteten ville være størst et stykke lengre vest-nordvest av Oslo enn det som skjedde i virkeligheten. Sånn sett var ikke prognosene helt presise med tanke på plassering. Det var så langt meteorologene kunne vurdere ingen tydelige signaler i prognosene på at det skulle kunne dannes kraftige bygelinjer i de berørte områdene». 6
7 1.3 Prognosekart vær MEPS* prognosekartene viser at det på Sørvest -og Sørlandet lå en front med sammenhengende nedbør. I forkant av fronten hadde vi typiske dannelser av lokale tordenbyger. Ingen indikasjon på kraftige byger i det aktuelle området i Bærum kl. 15:00 UTC. Større sannsynlighet for byger kl UTC Figur 1. MEPS* prognose :00 UTC Figur 2. MEPS* prognose :00 UTC * MEPS står for MetCoOp Ensemble prediction system, hvor MetCoOp står for Meteorological Co-operation on Operational NWP (numerical weather prediction) som er et samarbeid mellom de meteorologiske instituttene i Norge, Sverige og Finland. MEPS beregner 10 prognoser med litt ulikt utgangspunkt 6 ganger i døgnet. 7
8 1.4 Prognosekart torden Det var ikke sterke indikasjoner på at det ville forekomme tordenbyger i det aktuelle området. Figur 3-a-b-c viser tordenindeksen. Prognosen viser at det er vest-, nord-vest for det aktuelle området kunne ventes torden. Prognosen viser 15% sjanse for torden 15:00 UTC økende til 30% 16:00 UTC og avtagende til 20% sjanse 17:00, i områdene vest-, nordvest for Bærum. Tordenindeksen er sannsynligheten for lyn, basert på informasjon fra MEPS sin hovedkjøring. Figur 3 a. Tordenindeks :00 UTC, 15% sjanse for torden, VNV for aktuelt område. Figur 3 b. Tordenindeks :00 UTC, 30% sjanse for torden, VNV for aktuelt område. 8
9 Figur 3 c. Tordenindeks :00 UTC, 20% sjanse for torden, VNV for aktuelt område. 1.5 Generelt om tidsangivelser Meteorologisk institutt (MET) opererer med tidsangivelser i Universal Time Coordinated, UTC, i overenstemmelse med internasjonal praksis. UTC ligger sommerstid 2 timer «etter» norsk tid, NMT. Slik blir hendelsen i Bærum, som skjedde mellom 17:00 og 20:00 norsk tid den 7. august 2019 angitt som mellom 15:00 og 18:00 UTC. 9
10 2. Observasjoner fra det aktuelle området Nedbørhendelsen 7 august 2019 varte fra 13:30 UTC til 18:30 UTC. I samme periode var det kraftig tordenaktivitet i området. I perioden fra 13:30 til 15:00 fikk stasjonene Bærums Verk og Aurevann hhv 5,3 mm og 2,0 mm nedbør, mens det ikke ble målt nedbør på Bærums øvrige stasjoner. Styrtregnhendelsen sør og øst for Kolsås startet kl. 15:00 UTC og varte til 18:30 UTC. Kun noen tidels millimeter nedbør ble målt på stasjonene siste halve timen fra 18:00 UTC til 18:30 UTC. Hovedtyngden av styrtregn var mellom 15:00 UTC og 18:00 UTC. 2.1 Lyn Figur 4 viser antallet lyn i det aktuelle området. 3 av disse lynene kom etter kl. 18:00 UTC, perioden 18:00-18:09 UTC, de øvrige 144 i perioden mellom 15:00 og 18:00 UTC. Alle kom i forbindelse med styrtregn-episoden. Figur 4. Antall lyn i aktuelt område , 15:00-18:09 UTC 10
11 2.2 Vind Meteorologisk institutt har ingen stasjoner som måler vind i det aktuelle området. Nedenfor er listet vindstyrke (FF) og kraftigste vindkast siste time (FG_1) fra METs stasjoner på Tryvannshøgda og Blindern som ligger i ytterkant av området. Ved disse stasjonene ble det ikke målt vindkast eller vindstyrke over 10 m/s, frisk bris. MET kan ikke utelukke at det var kraftige vindkast i området under hendelsen. Det er ikke meldt om skader i det aktuelle området på grunn av kraftig vind. Stnr Navn År Mnd Dag Time(UTC) FF FG_ OSLO - BLINDERN ,3 8, OSLO - BLINDERN ,1 9, OSLO - BLINDERN ,1 8, OSLO - BLINDERN ,3 6, OSLO - BLINDERN ,8 3, OSLO - BLINDERN ,2 5, TRYVANNSHØGDA , TRYVANNSHØGDA ,8 7, TRYVANNSHØGDA ,4 9, TRYVANNSHØGDA ,5 9, TRYVANNSHØGDA ,4 8, TRYVANNSHØGDA ,9 8,2 Tabell 1. Vindstyrke og vindkast 2.3 Nedbør Bærum kommune drifter 8 nedbørstasjoner. To av disse stasjonene har vært i drift lenge, Øvrevoll siden 1967 og Gjettum siden For begge disse stasjonene er det produsert Intensitet-Varighet-Frekvens (IVF) tabeller og kurver. I Tabell 1 på neste side listes målt nedbør og sjeldenhet for alle stasjoner i Bærum med referanse til IVF for disse stasjonene. De høyeste 30 minutters, 1 times og 3 timers verdiene målt på stasjon Gjettum i Bærum siden målingene startet i 1970, ble målt 7 august 2019 med henholdsvis 36,5 mm/30 min, 47,9 mm/1 time og 61,3 mm/3 timer. Se også tabell 2. Disse verdiene er glidende, det vil si at det er høyeste verdier pr 30, 60 og 180 minutter uavhengig av klokkeslett. De høyeste 30 minutters, 1 times og 3 timers verdiene målt på stasjon Nadderud i Bærum siden målingene startet i 2016, ble målt 7 august 2019 med henholdsvis 23,5 mm/30 min, 33,4 mm/1 time og 42,9 mm/3 timer. Se også Tabell 2. MET har data fra stasjonen fra november For de øvrige stasjonene ble det ikke målt noen høyeste verdier. 11
12 19490 GJETTUM, tidligere høyeste 30 min, 1 t, 3 t Minutter mm l/s*ha Dato 30 32,8 182, : ,3 128, : ,1 55, : GJETTUM, høyeste 30 min, 1 t, 3 t pr Minutter mm l/s*ha Dato 30 36,5 202, : ,9 133, : ,3 56, : NADDERUD, tidligere høyeste 30 min, 1 t, 3 t Minutter mm l/s*ha Dato 30 21,5 119, : ,6 68, : ,7 39, : NADDERUD, høyeste 30 min, 1 t, 3 t pr Minutter mm l/s*ha Dato 30 23,5 130, : ,4 92, : ,9 39, :17 Tabell 2. Høyeste nedbør Gjettum og Nadderud, 30, 60, 180 min 2.4 Sjeldenhet IVF-kurvene for Gjettum og Øvrevoll er tilgjengelige på Nedbør stasjoner i Bærum :00-18:00 UTC (17:00-20:00 NMT) STNR NAVN [min] [mm] Sjeldenhet IVF BÆRUM-STORØYA 30 2,1 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HØVIK 30 2 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HAMANGSKOGEN 30 14,4 > 2 år, < 5 år, GJETTUM NADDERUD 30 23,5 50 år ØVREVOLL GJETTUM 30 36,5 > 200 år GJETTUM ØVREVOLL 30 15,8 5 år ØVREVOLL BÆRUMS VERK 30 4,1 < 2 år ØVREVOLL AUREVANN 30 1,1 < 2 år ØVREVOLL Tabell 3. Nedbør 30 minutter og sjeldenhet Bærum
13 Nedbør stasjoner i Bærum :00-18:00 UTC (17:00-20:00 NMT) STNR NAVN [min] [mm] Sjeldenhet BÆRUM-STORØYA 60 3,5 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HØVIK 60 3,7 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HAMANGSKOGEN 60 23,8 > 2 år, < 5 år, GJETTUM NADDERUD 60 33,4 > 50 år, < 100 år ØVREVOLL GJETTUM 60 47,9 > 100 år GJETTUM ØVREVOLL 60 30,4 > 50 år, < 100 år ØVREVOLL BÆRUMS VERK 60 5,3 < 2 år ØVREVOLL AUREVANN 60 1,5 < 2 år ØVREVOLL Tabell 4. Nedbør 60 minutter og sjeldenhet Bærum Nedbør stasjoner i Bærum :00-18:00 UTC (17:00-20:00 NMT) STNR NAVN [min] [mm] Sjeldenhet BÆRUM-STORØYA 180 5,2 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HØVIK 180 5,4 < 2 år GJETTUM BÆRUM-HAMANGSKOGEN ,3 > 2 år, < 5 år, GJETTUM NADDERUD ,9 > 25 år, < 50 år ØVREVOLL GJETTUM ,3 > 50 år GJETTUM ØVREVOLL ,7 > 25 år, < 50 år ØVREVOLL BÆRUMS VERK 180 8,1 < 2 år ØVREVOLL AUREVANN 180 2,2 < 2 år ØVREVOLL Tabell 5. Nedbør 180 minutter og sjeldenhet Bærum Klima og klimapåslag MET anbefaler å dimensjonere ut fra forventet økning i korttidsnedbør. Se «Klimaprofil Oslo og Akershus» og «Klimapåslag for Korttidsnedbør». Begge finnes her: aprofiler/klimaprofil-oslo-og-akershus 2.4 Radarbilder med lyn Figurene 5, 6 og 7 viser radar for Sør-Norge med lynaktivitet. Legg spesielt merke til at bygeaktiviteten over det aktuelle området i Bærum stort sett ligger i ro. Bygeaktiviteten for øvrig på radarbildene flytter seg. Dette er hovedårsaken til at det aktuelle området får såpass mye nedbør mellom 15:00 UTC og 18:00 UTC 13
14 Figur 5. Radar med lyn :00-16:00 UTC Figur 6. Radar med lyn :00-17:00 UTC 14
15 Figur 7. Radar med lyn :00-18:00 UTC 2.5 Radar og uoffisielle stasjoner time for time På de følgende sidene finnes figurer som viser mm nedbør beregnet ut fra radarrefleksjon og uoffisielle målinger fra Netatmo målere i privat eie. MET presiserer at det kun er Bærum kommunes egne målere som har offisielle målinger. MET kjenner ikke plassering, kvalitet og vedlikehold på de uoffisielle målerne i Bærum og disse er kun tatt med for illustrasjonsformål. Merk også at en stasjon i Østerås-området måler høye verdier i forhold til alle andre stasjoner. 15
16 Figur 8. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 9. Netatmo 1 time nedbør UTC
17 Figur 10. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 11. Netatmo 1 time nedbør UTC
18 Figur 12. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 13. Netatmo 1 time nedbør UTC
19 Figur 14. Akkumulert 1 time nedbør UTC Figur 15. Netatmo 1 time nedbør UTC
20 Figur 16. Akkumulert 3 timer nedbør UTC Figur 17. Netatmo 4 timer nedbør UTC
21 3. Konsekvenser/Skader/Medier Bærum kommune nevner i sin henvendelse til MET at det har forekommet skader og tilbakeslag i avløpssystemet. Asker og Bærums Budstikke har to artikler om styrtregnhendelsen 7 august Denne under overskriften: Pøsregn i Bærum, nærmest tørt i Asker 21
22 Denne under overskriften: Brannvesenet får bistand fra kolleger i Oslo 22
23 4 Oppsummering Styrtregnhendelsen i Bærum 7 august 2019 var en kraftig bygehendelse med en varighet på i overkant av 3 timer. Det har tidligere ikke vært målt mer nedbør for varighetene 30 minutter, en time og 3 timer ved to av kommunens stasjoner, Gjettum og Nadderud. Basert på bilder fra radar der radarrefleksjon er brukt til å beregne akkumulert nedbør og de uoffisielle målingene fra Netatmo-stasjoner i privat eie, er det grunn til å anta at deler av det aktuelle området fikk nedbør tilsvarende mm i løpet av 3 timer. Slike mengder nedbør på kort tid i tettbygde strøk kan antas å skape overvannsproblematikk, fare for vanninntrenging i kjellere, mulig bekkeløpsendringer og skade på eiendom og infrastruktur. Hovedårsaken til de store nedbørsmengdene var dannelsen av en kraftig bygelinje. Denne var orientert sydvest-nordøst over tettbygd strøk i Bærum, med svak østligsørøstlig bevegelse. Bygelinjen ble dermed liggende stort sett over de samme områdene med stadig påfyll av fuktig luft og nye kraftige byger ble dannet på denne linjen. Hendelsen var svært lokal. Prognosene fra METs modellkjøringer for 7 august 2019 viste at det var ustabile luftmasser med kraftige vertikalbevegelser over store deler av Sør-Norge. De viste videre at bygeaktiviteten sannsynligvis ville være størst et stykke lenger vest-nordvest av Oslo. Det var så langt meteorologene kunne vurdere ingen tydelige signaler i prognosene på at det skulle kunne dannes slike kraftige bygelinjer i de berørte områdene. Urolig vær er vanlig på denne tiden av året. Meteorologene kan med stor grad av sikkerhet si at det vil forekomme ettermiddagsbyger. Dette var varslet for det aktuelle området og for Østlandet generelt. Hvor bygene treffer og hvor kraftige og stasjonære de eventuelt vil være, er svært vanskelig å varsle. 23
Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
Rapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
met.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms
METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store
no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015
met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen
Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen
met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig
no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015
METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte
Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
Intense byger med store konsekvenser i Sogn og Fjordane 30. juli 2019
MET info NO. 25/2019 METEOROLOGI, 07.08.2019 Intense byger med store konsekvenser i Sogn og Fjordane 30. juli 2019 [ Solfrid Agersten, Anne Solveig Håvelsrud Andersen, Anniken Celine Berger, Anita Verpe
Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit
METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor
Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
METinfo. Hendelse: Synne, 4-6.12.2015 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen
METinfo Nr. 26/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 21.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Synne, 4-6.12.2015 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen Bjerkreim (Rogaland), søndag 6. desember.
Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet [email protected]; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune
MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt
Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland
MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Meteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 [email protected] Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch
METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen
1.1 Kort beskrivelse på stikkords form Konvektiv og orografisk nedbør i Agder, Telemark, Buskerud og Oppland.
EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Geir, 21.06.2013 Publisert dato: 10.09.2013 Rapportert av: Mariann K. Foss, Vibeke Thyness, Arild Mentzoni v/ VA 1: Ekstern del: 1.1 Kort beskrivelse på stikkords form Konvektiv
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:
Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.
MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute
IVF-statistikk for Vestfold
No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Hvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
MET info Ekstremverrapport Hending: Birk desember 2017
MET info Nr. 1/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 03.01.2018 Ekstremverrapport Hending: Birk 22-23 desember 2017 Skrevet av: Geir Ottar Fagerlid Med bidrag fra: Martin Granerød Samandrag Frå fredag kveld
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN. Desember og årsoversikt Helsetjenesten Miljørettet helsevern
RAPPORT LOKAL LUFTKVALITET I DRAMMEN Desember og årsoversikt 2017 Måleresultater desember 2017 Det ble målt et døgn over grenseverdien (50 µg/m 3 30 tillatte døgn) på målestasjonen i Vårveien. Dette er
Grunnleggende værvarsling
Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,
Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Ekstrem værrapport. METinfo. Hendelse: Synne, Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen
METinfo Nr. 26/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 21.12.2015 Ekstrem værrapport Hendelse: Synne, 4-6.1 2.201 5 Vibeke Thyness, Geir Ottar Fagerlid, Jostein Mamen Bjerkreim (Rogaland), søndag 6. desember.
Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten
Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon
Endelige klimalaster for 420 kv kraftledning Roan - Storheia
MET report no. 04/2015 ISSN 2387-4201 Climate Endelige klimalaster for 420 kv kraftledning Roan - Storheia Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract Statnett har bedt meteorologisk
MET info Hendingsrapport
MET info Hendingsrapport NO. 22/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 30.08.2018 Farevarsel om svært kraftige vindkast, oransje nivå, for Helgeland og Salten 11. august 2018 Magnus Haukeland Innhold Samandrag
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard [email protected] Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse
MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract
Arktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge
Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt
Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012
EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Kraftig nedbør og storflom i Sør- og Midt-Troms, 14. og 15. i juli 2012 Publisert dato: 28. august 2012 Rapportert av: Gunnar Noer og Geir Bøyum, v/vnn 1: Ekstern del: 1.1
I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Blomjoten masseuttak ber kommunen om at støvflukt fra området vurderes.
NOTAT OPPDRAG Regulering Blomjoten masseuttak DOKUMENTKODE EMNE GRADERING OPPDRAGSGIVER Søndre Kilbotn Grunneierlag OPPDRAGSLEDER Trude Johnsen KONTAKTPERSON Trude Johnsen SAKSBEHANDLER Jan Gunnar Brattli
Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen
METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING April 2010 Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Nitrogendioksid ( NO 2 ) Det ble målt lavere konsentrasjoner
Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene.
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Desember og årsoversikt 2016. Måleresultater Målingene er ikke endelig kvalitetssikret noe som kan medføre endringer i resultatene. Grenseverdien(50 µg/m 3 30 tillatte døgn
Pluviometerdata fra norske kommuner
Pluviometerdata fra norske kommuner Per-Ove Kjensli, Gabriel Kielland, Nils O. Langgård og Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Meteorologisk Institutt har et samarbeid med kommuner
Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011
Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein
MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Knud, september 2018
MET info NO. 25/2018 METEOROLOGI, 23.10.2018 Ekstremværrapport Hendelse: Knud, 21-22. september 2018 [ Kristian Gislefoss, Eldbjørg Moxnes, Hanne Beate Skattør, Solfrid Agersten og Morten Køltzow ] Sammendrag
Flomvurdering Støa 19
Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land
EKSTREMVÆRRAPPORT. Hendelse: Frida, No. 15 ISSN e-issn Ekstremværrapport Oslo, Foto: Drammens Tidende / Rune Folkedal
No. 15 ISSN e-issn Ekstremværrapport Oslo, 17.08.2012 EKSTREMVÆRRAPPORT Hendelse: Frida, 06.08.2012 Foto: Drammens Tidende / Rune Folkedal Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Henrik
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015
Etablering av nedbørstasjoner i kommunene
Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Driftsassistanse Sogn og Fjordane, VA konferansen 2015 FOTO FRA OSLO KOMMUNE SIN STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING Innhold Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Års-,
RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT
Avgitt desember 2015 RAPPORT SL 2015/12 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,
Offentlig journal. Referat fra halvårlig avtalemøte mellom Avinor og Meteorologisk institutt
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.03-21.03 2014, Dokumenttype:,, Status: J,A 05.05.2014 Referat fra halvårlig avtalemøte mellom Avinor og Meteorologisk institutt nvitasjon til halvårlig
Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg [email protected] Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
