Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Transkript

1 Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland sjurw@met.no

2 Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger. Tråg. Ising Sommervær: Tåke Statsmeteorolog Sjur Wergeland sjurw@met.no

3 Iskart /13 Maksimal isutbredelse 15.mars 2013 Minimum isutbredelse 16.sept 2012 Det sørlige Barentshavet er ødemarksområde og det er isfritt hele året.

4 Vær i Barentshavet? Vinter Organiserte snøbyger (Tråg) Snøbyger Sommer Tåke Tåke

5 Værvarsling Prinsipp Observasjoner Analyse Jeg behøver gode observasjoner for å gjøre en god analyse, dvs. for å få oversikten over værsituasjonen

6 Observasjoner en tilfeldig dag Tirsdag 1. April 2014 kl. 08 Vanskelig å kartlegge trykkurvene med så få observasjoner! Hopen Sørkapp Russisk båt Bjørnøya Russisk båt Russisk båt

7 Observasjoner en tilfeldig dag Analysen Tirsdag 1. April hadde 2014 kl. 08 blitt bedre med flere observasjoner. En dårlig analyse gir dårligere værvarsler. Hopen Sørkapp Russisk båt Bjørnøya Russisk båt Russisk båt Bunntekst

8 Observasjoner Værvarsling Prinsipp Onsdag Prognose Værkart Analyse Modell av atmosfæren L Fysiske lover på matematisk form er datamaskinmat

9 Kan jeg stole på posisjonen til lavtrykket? Flere observasjoner kunne ha hjulpet meg. Mandag 31. Mars 2014 kl H12 +6t Hopen Sørkapp L Bjørnøya Bunntekst

10 Observasjoner brukes ofte til fortløpende validering av modellen H12 +6t Liten kuling 12 m/s? Liten storm 22 m/s? Bunntekst

11 Observasjoner brukes ofte til fortløpende validering av modellen H12 +6t Liten storm 22 m/s? Liten kuling 12 m/s?!! Russisk fartøy hjelper oss med valideringen av modellen Kan jeg stole på at modellens varsel om liten storm er korrekt? Jeg har jo ingen observasjoner i området Bunntekst

12 Observasjoner Værvarsling Prinsipp Modell av atmosfæren Onsdag Værkart L Fysiske lover på matematisk form er datamaskinmat

13 Sterkest vind: Sterk kuling 13 Meteorologens varsel: periodevis opptil liten storm Automatisk generert varsel: sterk kuling Ved sterk vind er det typisk at meteorologen varsler sterkere vind enn automatikken.

14 Værradar (observasjon) 0,5º helning Horisont Er skyene for langt borte fra radaren vil strålen skyte over nedbøren og radaren blir blind. Jorda krummer vekk fra radaren

15 Værradar (observasjon) Nedbør langt vekk fra radaren kan gjemme seg under radarstrålen. Snøbygene i Barentshavet er ofte lave, men intense. Mindre god nøyaktighet 6 km God nøyaktighet 0,5

16 Snøbygene synes ikke i radarens utkant I bygevær har radarene i Finnmark kortere effektiv rekkevidde enn de i Sør-Norge Bunntekst

17 Observasjoner: Radardekning Korttidsvarslene hadde blitt bedre i deler av området med en værradar på Bjørnøya. Bjørnøya Berlevåg Sørøya Andenes 26. August 2013 Røst

18 Radar på Bjørnøya? 536 m Nedbørskygge? Bunntekst

19 Radar Bjørnøya Mulig nedbørskygge Men den ville sett bra vestover og lite overlapping med radaren på Sørøya Bunntekst

20 Nordlig vind og snøbyger inn mot kysten av Finnmark Bunntekst

21 Satellittbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl Bunntekst

22 Snøbygene blåser inn til kysten Bunntekst

23 Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl Bunntekst

24 Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl Modellen har ikke nedbør her Nedbør i modellen som nå ligger på yr.no Bunntekst

25 Satellitt- og radarbilde som viser snøbygene Mandag 31. Mars 2014 kl Den nye modellen er bedre på snøbyger over hav Nedbør i modellen som kommer på yr.no etter påske Bunntekst

26 Kraftige byger utenfor Finnmark som ikke varsles godt av modellen Modellnedbør Radarekko

27 Yr.no hadde også for få byger Mistenkelig med så få byger ved pålandsvind Man bør lese tekstvarslene! Ikke bare se på den automatisk genererte grafikken

28 Snøbyger: Kokende Kokende vann: Vann luft over over varm varmt gass hav

29 Tre tråg/bygelinjer 25. feb 2012

30 Tråg Byger organisert langs en linje Utfordrende å varsle nøyaktig

31 Tråg: Kraftige snøbyger organisert langs en linje Utfordrende å varsle nøyaktig Tråg er mye vanligere enn polare lavtrykk! 6. April 2012 kl. om ettermiddagen

32 Tråg: Kraftige snøbyger organisert langs en linje og kraftig pålandsvind foran tråget Fruholmen fyr Fruholmen fyr Max middelvind: 49 knop Full storm Max vindkast: 62 knop Tråg gir ofte vind av storm styrke og alltid de kraftigste snøbygene. 7. april UTC

33 Vintervarsling i Barentshavet Det er utfordrende å varsle nydannede, små, kortlivede konvektive fenomener - Snøbyger - Tråg (bygelinjer) - Polare Lavtrykk Fordi: - De dannes oftest langt til havs - Få tradisjonelle observasjoner - Modellene er ikke spesielt gode på konveksjon (bygevær) Bunntekst

34 Kort animasjon polart lavtrykk 23. Des :50 PL

35 23. Des :13 PL

36 23. Des :52 PL Hvor, og når, kommer den største bobla?

37 Hvilken av disse båtene får mest ising?

38 Saltvannsising på fartøy Ikke meteorologiske forhold Type av bølger Fartøyets hastighet Fartøyets retning relativt til vind og bølger Fartøyets lengde Avstand fra vannlinjen til dekk Håndtering av fartøyet Isingsvarslene er generelle!!

39 Isingsparameter Utviklet i Canada

40 Ulike isingsparametre gir ulikt varsel Heavy icing Moderate icing Etter Overland Etter Mertins Hvilket er mest korrekt? Bunntekst

41 Om sommeren blir typisk lufta avkjølt av havet Det dannes tåkeskyer eller det dannes tåke.

42 Barentshavet om sommeren og høsten: Ofte store områder med langvarig tåke Tåke Tåke Tåka ses som et strukturløst gulaktig område.

43 23. Mai 2013 Kl 10:53 Bjørnøya Tåke Bunntekst

44 Tåke i værvarslingsmodellene Tåke EC Værvarslingsmodellene er ikke spesielt gode på å varsle havtåke Tåke H12 Tåke Ar25 H Bunntekst

45 Vi ønsker oss flere observasjoner Få observasjoner fører til: - Vanskelig å kartlegge den aktuelle værsituasjonen. - Påvirker korttidsvarslingen - For lite observasjonsdata inn i værvarslingsmodellene - Påvirker varslingen på lengre sikt Vi ønsker oss varslingsmodeller som er like gode for Barentshavet Modellene er dårligere i Barentshavet enn f.eks. i Nordsjøen og det skyldes ikke bare færre observasjoner i Barentshavet. - Forskning og utvikling (EU prosjektet ACCESS) Bunntekst