Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
|
|
|
- Ann-Kristin Bråten
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vegmeteorologi Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner 1
2 Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!! Halo Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer Tilgang: entreprenører blir registrert av sin lokale byggeleder. Alle må ha sitt eget brukernavn og passord. Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! Sier alltid noe om temperaturen: «uendret, stigende eller synkende» For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden. 2
3 Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør per time Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket 1,3 mm er regn vekten sier = 1,3 av noe lufta cm om snø på fuktigheten bakken. i lufta Endring om i det lufttrykk er fare betyr for dugg endring eller av rim type på luft vegbanen i området. Meteogram, langtid (9-10 døgn) Skydekke i korttidsperioden Nedbør på 6-timersintervall Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft 3
4 Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: - Fuktig luft i går kveld og i dag på morgenen - Tørrere luft midt på dagen i dag - I kveld og natt til i morgen ganske fuktig luft - Tørrere luft midt på dagen torsdag Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj 4
5 Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge) Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge Radarskygge 5
6 WEB-kamera jon/trafikkmeldinger/webkamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig i forhold til nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke! WEB-kamera Vegvær Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder 6
7 Vegvær-tilgang Send Navn E-postadresse Telefonnr Firma Org.nr Firmaadresse Til Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta 7
8 Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen Gruppeoppgaver - temperaturkurver? Gruppeoppgaver - temperaturkurver? 8
9 Gruppeoppgaver - temperaturkurver? Været i dag Annet vær på liten skala frost på veg Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten 9
10 Lokale effekter Rimfrost Andre værsituasjoner på liten skala Regn som fryser på bakken kan oppstå etter kuldeperiode, gjerne med barfrost varmfront gir brå temperaturstigning til over null det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre Vinterkurs for operatører
11 Regn som fryser på bakken >0 C <0 C Regn som fryser på bakken Vinterkurs for operatører Andre værsituasjoner på liten skala Underkjølt regn vinterstid (innlandet) i luftlaget et stykke over bakken er lufttemperaturen over 0 C flytende vann nærmest bakken ligger det et kaldt luftlag hvor temperaturen er under 0 C dråpene passerer gjennom dette kalde laget, avkjøles og blir underkjølte når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig! varer ofte bare en time eller to 11
12 Underkjølt regn Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her? Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann 12
13 Siste innspurt værsituasjoner Det er kald klar høstnatt med temperatur -10 til - 15 C. Det er mange dager siden det sist kom nedbør. Er det spesielle vegstrekninger du bør være oppmerksom på? Det har vært kaldt tørt vær med tørre vegbaner lenge. Prognosene forventer en kraftig stigning i temperaturen til over 0 C i løpet av de neste 6 timene. Prognosen sier også tiltykning til nedbør i løpet av de neste 24 timene. Har dette noen konsekvens for føreforholdene? Takk for meg!! 13
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vinterdrift jfcldi&feature=share
Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap
Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 [email protected] Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.
Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015
met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen
met.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
Rapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
Meteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
FAKTA 06/2017 Skredvær
FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms
METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
Opplæring i drift og vedlikehold for operatører
Opplæring i drift og vedlikehold for operatører Vinterdrift Statens vegvesens rapporter Nr. 131 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juni 2012 Statens vegvesens
Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte
Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen, Statens vegvesen 11.1 Innledning... 2 11.2 Begreper og værfenomener... 2 11.2.1 Grunnleggende begreper... 2 11.2.2 Fronter og lavtrykkssystem...
SYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B
Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember 2015 10:32 1. varsel - fase B Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` gjelder for: Agder og Rogaland: Lørdag og natt til søndag ventes
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015
METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte
Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
Kravspesifikasjon Værstasjoner
Kravspesifikasjon Værstasjoner Teknologidagene Vær på veg 2014 Bakgrunn Første versjon 1.0 utarbeidet i samarbeid med Meteorologisk Institutt. Gjeldende versjon i dag er 1.2. Målsettinger: Samler ensartet
D2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
STATENS VEGVESENS RAPPORTER
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 13.02.2018 Underkjølt regn og andre værforhold som gir hurtig glatt veg STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 148 Erik Johansen (NTB Scanpix)
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
Metorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 [email protected] Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
Vær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011
Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein
Periodeplan for 7.trinn uke 39
Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund
Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:
Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt
John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:
Hvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit
METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor
Lavtrykksutløper (Tråg)
1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule
D2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
Ekstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
klima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter
klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp
Halo - brukerveiledning
Versjon: 3.1.3 Oppdatert: 05.03.2015 Halo - brukerveiledning Innføring i bruk av værtjenesten Halo Sammendrag Halo er Meteorologisk institutts værtjeneste for offentlige etater og virksomheter. Tjenesten
Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)
Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!
ÅRET 2017 Årets startet med en januar som er både den mildeste og fuktigste jeg har målt! Vinteren (nov-mars) ble snøfattig, med maks 37 cm. Det er rekord. Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som
Kompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.
Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen. TTS - 3-2001 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen Kontor for transportinformatikk RAPPORT Tittel Meteorologi og klimastasjoner Forfattere
Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet [email protected]; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon
Bergensbanen, (Finse) Reimegrend, Myrdal stasjon 01A Bane Nor 11.05.2018 TANS MBPTRH Revisjon Revisjonen gjelder kommentarer fra Bane Nor Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Bergensbanen, (Finse)
Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune
MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
Arktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn
Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut
Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare
Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare Regional snøskredvarsling Gir oversikt over generell skredfare i et område varierende topografi,
Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Øvelser GEO1010 Naturgeografi. Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Løsningsforslag: 2 - GLASIOLOGI Oppgave 1 Figur 1: Vertikalsnitt av en bre. Akkumulasjonsområdet er den delen av breoverflaten som har overskudd av snø i løpet av året. Her
MET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.
Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme
Opplæring drift og vedlikehold
Opplæring drift og vedlikehold Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)
METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål
Retning og stryke. Vindkast
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Denne bevegelsen karakteriseres ved vindhastigheten (f.eks. knop, m/s eller Beaufort) og vindretningen, den retningen
Salting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
