Opplæring drift og vedlikehold

Transkript

1 Opplæring drift og vedlikehold Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi Vegdirektoratet Desember 2010

2 2

3 3 Forord Modul V2 Beslutningsstøtte og meteorologi inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem innen drift og vedlikehold. Denne modulen er utarbeidet for opplæring av de som styrer og utøver drift og vedlikehold på vegnettet. Etter å ha gjennomført denne modulen er kunnskapsmålet at operatøren skal: 1. Kjenne til ulike informasjonskilder. 2. Kunne hente inn informasjon. 3. Benytte tilgjengelig informasjon som grunnlag for valg av oppstartstidspunkt. Kurset er utarbeidet som en del av etatsprogrammet Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Dette er første versjon, og det kan bli aktuelt å justere innholdet når man får mer erfaring med gjennomføring av kursene. Dersom noen har kommentarer eller forslag til forbedringer kan disse sendes til e-postadressen: opplaring-dv@vegvesen.no Ved utarbeidelse av presentasjoner og kursmateriell har ulike firmaer bidratt med bilder, illustrasjoner og videoer. Samtykke til bruk av dette materiellet er gitt av firmaene: Tellefsdal AS; Veima.s, Øveraasen AS, Sigurd Stave Maskin AS, Schmidt Norge AS, Torp Maskin AS, Glomsrød Mek Verksted AS, Orkel AS, Gjerstad Intera AS, Gratangen Mekaniske Industri AS, Tokvam AS Disse har deltatt i utarbeidingen av kurset: Roar Støtterud, Anders Svanekil, Per Skårland, Ove Frøytlog, Rudi Thomassen (alle fra Statens vegvesen), Roy Erik Myrvang (Kolo Veidekke a.s), Erik Brekkli (Mesta Drift), Rune Dalen (Tellefsdal AS), Per Ingar Haug (Sigurd Stave Maskin AS), Thor Wiggo Olsen (BELT- Produkter AS), Geir Arne Vegerstøl (Konsulentgruppen AS), Bjørn Ove Lerfald (SINTEF), Knut Magne Reitan (Siviling Reitan AS).

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt Innledning Meteorologi Målsetting Nedbør Temperatur Vind Klima Informasjonskilder Generelt Meteogram Tilgang på meteogram Generelt om meteogrammet Presentasjon av meteogram Klimastasjoner Tekstvarsel Værradar Kamera Værmeldingen Lokale forhold Valg av oppstartstidspunkt Referanser Vedlegg 1 Ordforklaringer... 36

5 5 1. Generelt 1.1 Innledning Vegnettet skal framstå på en slik måte at framkommelighet, sikkerhet, miljø og service ivaretas. Drift og vedlikehold på vegnettet skal utføres i henhold til beskrivelse i kontrakten og gjeldende standard. På noen vegstrekninger kan det være nødvendig med større innsats enn det som er angitt i standarden. Standarden legger opp til en inndeling etter årsdøgntrafikk (ÅDT). Håndbok 111 beskriver grunnlaget for drift og vedlikehold av veger gjennom funksjonskrav. Ved å utføre arbeidet etter standarden over hele landet sikres trafikantene mot sprang i kvalitet mellom driftsområder. Figur 1 Håndbok 111, versjon mai 2003 Arbeidsoppgavene skal utføres av entreprenøren etter krav i standard og kontrakt. Entreprenøren velger selv metode for utførelse av oppdrag. Entreprenøren skal også sørge for at han har den informasjon og kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten.

6 6 Entreprenøren skal utføre kontraktsarbeidet på en god måte i henhold til kontrakten. Han skal: Legge vekt på sikkerheten slik at skade på eller tap av person og eiendom unngås Etablere nødvendig beredskap for å sikre framkommelighet på vegnettet gjennom å kunne utføre kontraktsarbeidet slik kontrakten forutsetter Samarbeide med representanten for Statens vegvesen og personer denne har utpekt Arbeidet skal utføres i henhold til aktuelle lover, forskrifter og bestemmelser: Trafikksikkerhet og framkommelighet: Arbeidsvarsling og trafikkavvikling HMS Miljø: Hensyn til trafikanter, vegens naboer og øvrige omgivelser Arbeidet skal utføres slik at forstyrrelsen for trafikantene og vegens naboer blir minst mulig. Dette gjelder både valg av utførelsesmetode og tidspunkt for utførelse. Det er av stor betydning for kvaliteten på arbeidet at de ulike driftstiltak blir utført til riktig tid. Valg av oppstartstidspunkt kan ofte være utfordrende og det er viktig at tilgjengelig informasjon blir benyttet på en god måte. Følgende forhold vil være viktig for valg av oppstartstidspunkt: Krav som er stilt i kontrakten Krav som er stilt i vedlikeholdsstandarden (Håndbok 111) Tilgjengelige værprognoser Observerte værforhold i området Kjennskap til lokale forhold Trafikksituasjonen (rushtrafikk osv.)

7 7 2. Meteorologi Grunnleggende kjennskap til meteorologi er av stor betydning for å kunne vurdere framtidige værforhold basert på observerte værforhold, samt å kunne benytte seg av tilgjengelige informasjonskilder. Ved drifting av veger vil spesielt opplysninger om ekstremvær være viktig (store snøfall, store nedbørsmengder som kan føre til flom osv.). Videre vil det være viktig å ha informasjon om temperaturforhold og særlig overflatetemperatur på vegbanen. 2.1 Målsetting Hovedmålsettingen med dette kurset er at man skal få grunnleggende kunnskap om hva som påvirker nedbørsdannelse, temperatur- og vindforhold Nedbør De fleste typer nedbør dannes i skyer. Det kan imidlertid dannes nedbør også i klar og kald luft dersom luftfuktigheten er høy nok. Det er særlig når lavtrykk kommer inn over landet at vi får nedbør. Temperaturforholdene i høyden avgjør om nedbøren faller som snø eller regn. Topografiske forhold virker inn på hvordan nedbøren faller. En fuktig luftmasse som møter en fjellkjede vil bli presset oppover. Den blir avkjølt, luften blir mettet og det begynner å falle ut nedbør. Det meste av nedbøren faller ned før den når toppen av fjellet. Når luften kommer på lesiden synker den og den blir oppvarmet, og siden vannet har falt ut på den andre siden av fjellet får lesiden ofte tørt, pent vær (se figur 2).

8 8 Dette er et kjent fenomen i Sør-Norge, der vind mellom sørvest og nordvest gir nedbør i Vest-Norge og tørt vær Østafjells. Vind mellom sørøst og nordøst kan derimot gi nedbør Østafjells og tørt vær på Vestlandet. Figur 2 Nedbør og skyer på vindsiden opphold på lesiden

9 Temperatur I Norge benyttes vanligvis benevnelsen grader Celsius ( C). Meteorologene har strenge regler for hvordan lufttemperaturen skal måles. Noen av kravene som må være oppfylt er skygge, 2 meter over bakken og underlag med og grasdekke. Vanligvis plasseres instrumentene i hvitmalte observasjonshytter med sjalusivegger, slik at luften fritt kan sirkulere. Når temperaturen oppgis som observert, er det derfor temperaturen 2 meter over bakken det er snakk om, hvis ikke annet er presisert, som vist i figur 3. Figur 3 Eksempel på temperaturvariasjon om natten og dagen /1/ Skyforholdene vil være viktig for temperaturen. Om vinteren vil lite skyer ofte gi kaldt vær, særlig i innlandet. Det kan også være en del variasjoner i temperaturen gjennom døgnet. Når det er mye skyer blir det ofte ikke så kaldt og man får også mindre variasjoner gjennom døgnet. Temperaturen vil også være avhengig av høyden. Som et anslag benytter man at temperaturen synker med ca. 0,6 C for hver 100 meter.

10 Vind Vind er forflytning av luft. Vind dannes fordi det er trykkforskjeller i atmosfæren. På et værkart blir det tegnet isobarer (linjer gjennom punkter med samme trykk) for å finne ut hvor det er høytrykk og hvor det er lavtrykk. Der isobarene ligger tett blåser det mye, mens der det er stor avstand mellom isobarene er det roligere vindforhold. Vindretningen følger isobarene. På den nordlige halvkule dreier vinden seg mot urviseren rundt et lavtrykk, men den dreier med urviseren rundt et høytrykk, se figur 4. Figur 4 Vindretninger rundt trykksystem /1/ Er du ute på sjøen og står med ryggen mot vinden og holder armene rett ut til siden, vil venstre hånd peke mot lavere trykk. Over land behøver ikke dette være helt riktig fordi vindretningen blir påvirket av terrenget. Vindstyrke og virkning om vinteren er vist i tabell 1.

11 11 Tabell 1 Vindstyrke og virkning om vinteren Klima Været over en lengre periode kan beskrives ved hjelp av statistiske data. Denne beskrivelsen har fått navnet klima. I Norge benyttes statistiske data over en 30-års periode for å beskrive klimaet.

12 12 3. Informasjonskilder 3.1 Generelt Bruk av tilgjengelige informasjonskilder vil være avgjørende for å kunne planlegge tiltak slik at man er på riktig sted når kritiske værforhold oppstår ute på vegen. Uttrykket rettidighet blir ofte brukt for å beskrive igangsetting av tiltak til riktig tid ut fra et klimamessig, brukermessig og økonomisk riktig forhold. Tidspunktet er med andre ord helt avgjørende for hvor godt arbeidet blir utført. Trafikantene forventer å ha en god veg med tilstrekkelig friksjon tilgjengelig hele døgnet, og Statens vegvesen har sagt at de kan forvente dette. For å hindre at brøyting og strøing starter for sent fordi en ikke visste at det f. eks skulle oppstå værendringer kl , har Statens vegvesen anskaffet flere verktøy som skal gi den nødvendige informasjon om forventet vær på kort og noe lenger sikt. Det er viktig at entreprenørene bruker disse hjelpemidlene for at de skal kunne opprettholde de standardkravene Statens vegvesen stiller. Alle har tilgang på: Meteogram (Meteorologisk institutt, met.no) Værkart (met.no) Værmeldingen (met.no eller andre medier tilgjengelig for alle) Der det finnes, vil entreprenøren ha tilgang på: Værradar (met.no) Klimastasjon (tilrettelagt av Statens vegvesen) Kamera (tilrettelagt av Statens vegvesen) I tillegg kan alle opparbeide seg: Lokalkunnskap

13 Meteogram Tilgang på meteogram Meteogrammene gjøres tilgjengelig av met.no via Internet (kilden.met.no). For å få tilgang på denne informasjonen får entreprenørene tildelt brukernavn og passord. Det er også mulig å få meteogram et døgn frem i tid som tekstmelding på mobiltelefonen. Meteogram som tekstmelding på mobiltelefon vil ikke inngå i standardpakken fra Statens vegvesen til entreprenørene. De entreprenørene som ønsker denne tjenesten, må selv abonnere på tjenesten fra met.no eller andre leverandører av produktet. Meteogram som SMS-melding beskrives derfor ikke her Generelt om meteogrammet Meteogrammet er en grafisk fremstilling av værprognosen for et lokalt område. Det er resultatet av kompliserte beregninger. Fra met.no leveres i dag meteogrammer fra to forskjellige atmosfæremodeller på kilden.met.no: HIRLAM som gir meteogram opp til 60 timer (korttidsmeteogram) ECMWF som gir meteogrammer opp til 240 timer (langtidsmeteogram) De første 60 timene dekkes altså av to forskjellige modeller. I noen tilfeller vil man ved å sammenlikne meteogram fra begge modeller oppdage at været de første 60 timer beskrives noe forskjellig. Dette skyldes at de to atmosfæremodellene ikke er helt like, og langtidsmeteogrammet har en grovere geografisk oppløsning enn korttidsmeteogrammet.

14 14 Er man i tvil om hvilken modell som sannsynligvis vil gi den mest korrekte prognosen bør man sammenligne med øvrige tekstvarsler, eller eventuelt ta kontakt med vakthavende meteorolog. Terrenget har stor betydning for været lokalt. Det samme har elver, vann, snødekke og vegetasjon. I beregningen av meteogrammer er det ikke mulig å ta hensyn til alle disse effektene. Dette er viktig å kjenne til for å tolke meteogrammet riktig. En best mulig tolkning må læres ved erfaring og ved systematisk sammenlikning av prognoser med observasjoner. Generelt kan vi si at prognosene passer best der været er lite påvirket av lokale forhold, dvs. over hav og i høyfjellet med unntak av vinden i høyfjellet som svært ofte er underestimert i meteogrammet. Det er en fordel for tolkningen av meteogrammene å se på værkartene som også finnes tilgjengelig fra Meteorologisk institutt. Nær bakken er det ofte store temperaturforskjeller. Det kan derfor være betydelig varmere ved solskinn på bar mark, betydelig kaldere i klare, stille netter - særlig ved snødekket mark, enn den temperaturen som er angitt i meteogrammet. Dette fordi temperaturene som oppgis i meteogrammet gjelder for 2 meters høyde over underlaget. Siden temperaturen varierer med høyden (i den frie atmosfære avtar den med 0,6 grader per 100 m stigning), vil den virkelige temperaturen avvike en del fra modellens temperatur som i utgangspunktet er beregnet på grunnlag av stedets gjennomsnittshøyde. Prognosene for nedbør er best ved utbredt frontnedbør fordi dette skyldes den storstilte bevegelsen i atmosfæren, og er i mindre grad bestemt av lokale forhold. Nedbør i form av byger er ofte underestimert ved pålandsvær vest og nord i landet (f.eks. nordvestkuling og snøbyger). Lokale byger i innlandet (spesielt sommerstid) kan forekomme uten at meteogrammet indikerer nedbør.

15 15 Store nedbørsmengder kommer ofte i forbindelse med større og delvis organiserte bygeværsområder, men prognosene har vanskelig for å beregne de største nedbørmengdene. Det er også en tendens til at prognosen i en del tilfeller gir litt nedbør, f.eks. 0,1 til 0,5 mm, i situasjoner der det observeres ingen eller ubetydelig nedbør. Nedbørmengder over mm per døgn blir ofte underestimert, mens nedbørmengder mindre enn mm ofte blir overestimert. Vinden forsterkes, dreies eller svekkes avhengig av lokale terrengformer. Vinden følger gjerne dalens retning, blåser rundt eller over åser, forsterkes på åskanter, svekkes på lo- og lesiden. Den viktigste informasjon i meteogrammet ligger i prognosevindens retning og i endringen av retning og hastighet med tiden. I høyfjellet gir modellen ikke så god beskrivelse av vindhastigheten. For å få en bedre angivelse av vinden i høyfjellsområdene bør en grovt regnet multiplisere vindhastigheten i meteogrammet med 2 (dvs. 10 knop i meteogrammet tilsvarer ca 20 knop i høyfjellet).

16 Presentasjon av meteogram Meteogrammet viser, se Figur 5. Kurver for trykk, temperatur og duggpunkt Klokkeslett og dato Vindretning og styrke Symbol (enten vær eller skydekke) Nedbør Figur 5 Meteogram /1/ Meteogrammet har kurver for: Temperatur (heltrukken rød strek ved plussgrader og blå ved minusgrader) Duggpunkt (stiplet rød strek ved plussgrader og blå ved minusgrader) Lufttrykk (heltrukken sort linje) Brukeren kan selv slå av eller på disse kurvene på meteogrammet med knappene for temperatur, duggpunkt og trykk.

17 17 Temperatur: Det er temperaturen i en høyde på 2 m over modellens utjevnede terreng som angis. Temperatur er angitt i grader Celsius. Skalaen finnes på meteogrammets høyre side. Temperaturen får en ny verdi hver 3. time og kurven trekkes i rett linje mellom tidspunktene. Lokalkunnskap må kombineres med angivelsene på meteogrammet for å få den sikreste informasjonen. Det er viktig å være klar over at man kan få frysing på vegbanen selv om meteogrammet viser plussgrader. Dette skyldes at ved gitte værforhold kan temperaturen variere med flere grader mellom vegbanen og den lufttemperaturen som måles 2 meter over bakken. Det er også viktig å være klar over at meteogrammet gjelder som et middel for et større geografisk område. Det kan være store lokale variasjoner innenfor et slikt område og langs vegstrekninger i disse områdene. Duggpunkt: Duggpunktstemperaturen er den temperaturen som luften må avkjøles til for å bli mettet med fuktighet. Det betyr at jo større avstand mellom kurvene for temperatur og duggpunktstemperatur, jo tørrere luft. Skalaen er i grader Celsius til høyre på meteogrammet (samme som for lufttemperatur). Når kurven for duggpunktet nærmer seg kurven for lufttemperaturen betyr det at luften går mot metning, og det er fare for utfelling av fuktighet på vegbanen som kan fryse dersom vegbanetemperaturen er under frysepunktet. Duggpunktstemperaturen er en beregnet størrelse ut fra lufttemperaturen og den relative fuktigheten i luften. Jo tettere kurvene for lufttemperaturen og duggpunktstemperaturen er, dess fuktigere er luften. Duggpunktstemperaturen vil ikke overstige lufttemperaturen. Stor forskjell mellom lufttemperatur og duggpunktstemperatur er det samme som tørr luft.

18 18 Forholdet mellom duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen er viktig. Dette fordi vegbanetemperaturen kan være lavere enn lufttemperaturen og følgelig kan duggpunktstemperaturen overstige vegbanetemperaturen (en variasjon i temperaturene over døgnet er vist i Figur 6). T T d T v Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Vegbanetemperatur Figur 6 Variasjon av luft-, dugg- og vegbanetemperatur gjennom døgnet /1/ Når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen får man utfelling av fuktighet på vegbanen, og denne fuktigheten vil fryse dersom vegbanetemperaturen er under frysepunktet. Det er dette som skjer når vi får glatte veger uten at det kommer nedbør. Vegbanetemperaturen får man opplysninger om fra klimastasjonene som har sensorer i vegbanen. Trykk: Lufttrykk er et mål på tyngden av en luftsøyle med et tverrsnitt på 1m 2 og angis i hpa (som er identisk med millibar (mb)). Trykket er beregnet ved havets overflate (hvor normaltrykket er 1013,25 hpa). Trykket angis som heltrukken sort linje. Skala på venstre side av meteogrammet. På denne kurven er det utviklingen som er den viktigste indikatoren. Er det ventet lavtrykk slik at trykket synker, eller stiger trykket slik at det er ventet høytrykk?

19 19 Nedbøren etter en lavtrykkspassasje, dvs. når trykket begynner å stige igjen, kommer gjerne i bygeform. Klokkeslett og dato: Langs aksen nederst på diagrammet framkommer følgende informasjon: På selve aksen er vist klokkeslett i tiden framover. Diagrammet viser 8 tidspunkt pr døgn (60 timers meteogram). Over denne skalaen fremkommer varslet nedbør På linjene under er ukedag og dato angitt Klokkeslett er angitt i norsk lokaltid langs den horisontale aksen. Sommertid er også beregnet når det er aktuelt. Hvert døgn har sin egen bakgrunnsfarge; enten mørkegrått eller lysegrått. Vindretning og styrke: Brukeren kan selv slå av denne funksjonen med knappen for vind. Det er fremherskende vindretning og hastighet i 10 meters høyde over modellens «utjevnede» terreng som angis. Vind angis i form av piler nederst på meteogrammet. Vindpilens retning viser hvilken vei vinden blåser, se Figur 5. Pilspiss rett opp betyr vind fra sør (sønnavind) Pilspiss rett mot høyre betyr vind fra vest (vestavind). Vindstyrken angis i form av haker på pilen, se Figur 7. Liten hake betyr 5 knop Lang hake betyr 10 knop Ingen hake betyr mindre enn 5 knops vindstyrke Fylt trekant angir 50 knop

20 20 Vest svak vind (5 knop) Nordvest lett bris (10 knop) Nord laber bris (15 knop) Nordøst frisk bris (20 knop) Øst liten kuling (25 knop) Sørøst stiv kuling (30 knop) Sør sterk kuling (35 knop) Sørvest liten storm (40 knop) Figur 7 Vindretning og vindstyrke Sammenheng mellom vindstyrke i knop, m/s og km/t er som følger: 1 knop tilsvarer 0,5 m/s eller 1,8 km/t 5 knop tilsvarer 2,5 m/s eller 9 km/t 10 knop tilsvarer 5 m/s eller 18 km/t Nedbør, skydekke og vær: Brukeren kan selv slå av eller på informasjon om nedbør på meteogrammet med knappene for nedbør. Dessuten kan brukeren velge om han vil ha informasjon om vær eller skydekke. Nedbør: Nedbørmengden angis som grønne søyler. Enheten for nedbørsmengde er mm i form av vann; dette angis på toppen av søylen. Nedbør beregnes for 3-timers intervaller. Nedbøren behøver ikke komme likt fordelt i perioden. Den angitte nedbørsmengede er regn eller vann. I praksis multipliseres dette tallet med 10 for å beregne millimeter snø. Den nedbørsmengden som vises er en gjennomsnittsverdi innenfor et større geografisk areal. Innenfor disse arealene kan det være store lokale variasjoner, og nedbørsmengden på et gitt sted innefor arealet kan derfor avvike stort fra den angitte mengden på meteogrammet.

21 21 Meteogrammet anbefales derfor brukt som en retningslinje på om det kommer litt nedbør, sånn passe nedbør eller mye nedbør i det aktuelle tidsrommet. Deretter er det en indikator på om mengden nedbør vil øke eller avta fra én periode til den neste. Skydekke: Skydekket er angitt i prosent i 4 forskjellige nivå. Helt overskyet i ett nivå er vist ved at hele den aktuelle ruten er svart. De forskjellige nivåene er: HØYE: skybasen 5000 m eller mer over bakkenivå MIDD: skybasen m over bakkenivå LAVE: skybasen m over bakkenivå TÅKE: skybasen 0-50 m over bakkenivå Er boksen/lagene blanke, betyr det at det ikke er skyer (klar himmel). Er boksene helt svarte, betyr det helt overskyet. Er feltene bare delvis svarte fra venstre, angir dette den prosentvis mengde skyer i tidsrommet. Dvs. at dersom den svarte delen dekker halvparten av boksen til de lave skyene, indikerer det at halvparten av himmelen i snitt vil være dekket av lave skyer i det tidsrommet boksen representerer. Et skydekke med bare høye skyer vil ikke gi oss nedbør. Tåke vil ikke alltid vises eller komme fram på meteogrammet. Dette fordi tåke er et fenomen som er lokalt betinget av topografi, avstand til vann, høyde over havet osv. Det er slike forhold som modellen har store vansker med å takle. Værsymboler: Dette er de samme værsymbolene slik vi ser dem på TV og i aviser. Spesielle fenomener som man bør være oppmerksom på er underkjølt regn og regn som fryser på bakken. Underkjølt regn betyr at vanndråpene har en temperatur under null grader, og vil fryse momentant når de treffer vegbanen eller en annen overflate.

22 22 Regn som fryser på bakken betyr at bakken eller vegbanen har en temperatur under frysepunktet slik at regnet fryser når det treffer overflaten.

23 Klimastasjoner Klimastasjonene er Statens vegvesens egne stasjoner, og de er utplassert langs veger over hele landet (se Figur 8). Der det er foretatt klimakartlegging av vegnettet plasseres klimastasjonene som oftest på steder hvor problemer først vil oppstå. Antallet stasjoner per kontraktsområde er svært varierende. Klimastasjonene gir vanligvis oversikt over forholdene de siste timene fram til observasjonstidspunktet, men nyere varianter kan også gi en prognose på forventet utvikling av vegbanetemperaturen. Disse dataene er det mulig å koble med prognoser slik at en får et lokalt værvarsel for det stedet klimastasjonene er plassert. Figur 8 Klimastasjon

24 24 Typiske registreringer som gjøres på klimastasjonene er: Temperatur i luften Temperatur på vegbanen Luftfuktighet/duggpunkt Nedbør/nedbørsform Vindstyrke og vindretning Nettostråling. Dette er en klar indikator på om det klarner opp med etterfølgende temperaturfall Kamera Dataene fra klimastasjonene kan enten være nå-verdier, eller gjennomsnittsverdier over f.eks. siste 10 minutter eller siste timen. Tilgangen på klimadata varierer mellom ulike steder i landet. En del steder får man data fra klimastasjonene ved å ringe opp stasjonene og får da avlest de siste registrerte verdiene ved stasjonene. Andre har tilrettelagt et opplegg der man får statusen ved klimastasjonen tilsendt som SMS-melding til mobiltelefonen. Det finnes også forskjellige presentasjonsløsninger på internett som er tilgjengelige for entreprenørene i de aktuelle områdene. Figur 9 og figur 10 under viser eksempler på hvordan data fra klimastasjoner kan se ut for sluttbrukerne.

25 25 Figur 9 Statusoversikt over data fra klimastasjoner i Region nord Figur 10 Eksempel på presentasjon av klimadata i Region sør

26 Tekstvarsel Tesktvarsel fåes på ulike internettsider og på tekst-tv. Viktig informasjon vil være: Nedbør og nedbørsintensitet Temperatur Vind 3.5 Værradar Bilder fra en værradar viser intensiteten og bevegelsen til nedbørsområdene innenfor et geografisk område de siste 2 timer. Det skilles også mellom type nedbør: regn, sludd eller snø. For tiden er det 6 værradaranlegg i drift i Norge: Asker i Akershus dekker det sentrale østlandsområdet Hægebostad i Vest-Agder dekker Sørlandet og Rogaland Bømlo i Hordaland Rissa i Sør-Trøndelag Røst i Nordland Andenes i Troms Radaren dekker i prinsippet et sirkulært område med radius 240 km, men terrenget (fjell, åser) og jordkrumningen gjør at informasjonen fra bildene er mer pålitelig jo nærmere selve værradaren nedbørekkoet er.

27 27 Bildene gjør brukeren i stand til å ha oversikt over hvor det er nedbør i øyeblikket og hvor det er sannsynlig at nedbøren vil være de nærmeste 2-3 timer. Data fra forskjellige radarer er for noen områder satt sammen slik at man ser nedbørsområdene over et større geografisk område, se Figur 11. Figur 11 Radarbilde fra værradarene i Sør-Norge /1/ Radarbildene oppdateres hvert 15. minutt, og i systemet ligger det 8 bilder slik at man kan kjøre animasjon over nedbørssituasjonene de siste to timene. Ved å bedømme endringen fra bilde til bilde får man inntrykk av hvordan været endrer seg for de enkelte områdene. Værradarbilder er et meget godt hjelpemiddel for såkalt "nowcasting" (værvarsling for de nærmeste timene). Det er spesielt mye benyttet i forbindelse med avgjørelser knyttet til behovet for salting og brøyting av veier.

28 Kamera På internett finnes det en rekke webkameraer. Ved en del klimastasjoner er det også plassert kameraer for å gi et visuelt bilde av forholdene på vegen. For å få tilgang på disse bildene må entreprenørene ha PC og internett-tilgang. Figur 12 viser et eksempel på et bilde fra et kamera montert på en klimastasjon. Figur 12 Eksempel på presentasjon av kamerabilde Kameraet viser øyeblikkssituasjonen. Dvs. at man kan se om det kommer nedbør, til en viss grad hvor mye som er kommet og hvilken påvirkning det eventuelt har på trafikkbildet.

29 Værmeldingen Fordeler med værmeldingen er: Tilgjengelig for alle via media (trafikkanter og brøytemannskap) Ofte meldinger og oppdateringer Enkelt å få informasjon f. eks. på tekst- TV, radio, telefon osv. Vanligvis til å stole på Kan tolkes sammen med lokalkunnskapen Værmeldingen er tilgjengelig for alle. Selv om værmeldingen er til å stole på, må man huske at all værmelding, enten den varsles over media eller som meteogram, er en prognose, og denne prognosen er ofte gjeldende for store geografiske områder. Værmeldingen blir kringkastet flere ganger om dagen over radio, både fra NRK nasjonalt og lokalt, samt flere andre radiostasjoner. I tillegg kan den leses på tekst-tv og Internet. Figur 13 Værmelding på TV

30 30 Det er viktig å være klar over at det oppstår lokale klimaforhold som aldri meldes fra meteorologene. Videre kan det være slik at det været som meldes for et fylket, også kan passe bedre i grenseområdene i nabofylket enn det været som meldes for nabofylket. Her er lokalkunnskapen viktig for å korrigere bildet. Værmeldingen vil uansett være et viktig bidrag for beslutninger i vinterdriften.

31 31 4. Lokale forhold Uansett teknologiske nyvinninger, vil lokalkunnskapen om vær og vind alltid være verdifull. Følgende forhold i tilknytning til lokalkunnskap er nyttige: Generell erfaring med klimaet på stedet Værforhold som lett fører til nedbør og glatte partier Kjennskap til glatte vegpartier Kjennskap til forskjellig vegstandard Kjennskap til normale varigheter av værtypen Lokalkjente personer som er opptatt av vær og klima vil ofte vite: Hvilke værforhold som lett fører til nedbør og glatte partier Hvilke forhold som normalt gir best og dårligst kjøreforhold Normal varigheten av den værtypen som opptrer Når man som strøbilsjåfør skal vurdere behovet for å starte strøtiltak for å oppfylle standarden, vil prognose for nedbørsmengde og temperatur, både for lufttemperatur og duggpunkt, være viktige opplysninger. Her vil for eksempel viten om lokale temperatursvingninger være av stor betydning. Lokalkunnskapen bør alltid være med i vurderingene man foretar i vinterdriften. Ikke minst er kunnskapen om utsatte vegpartier helt avgjørende. Dette kan for eksempel være dalsøkk som har mye lavere temperatur enn områdene omkring, det kan være bruer som fort blir glatte, det kan være vegstrekninger med spesiell isolasjon eller vegoppbygging, det kan være underkjøling, smeltevann om våren som fryser og blir trafikkfeller, se Figur 14.

32 32 Figur 14 Smeltevann som har frosset på vegbanen Videre vil det være av stor betydning å kjenne til topografiske forhold, slik som fjelloverganger, åser og daler, da disse kan føre til store lokale variasjoner i klimatiske forhold over korte avstander.

33 33 5. Valg av oppstartstidspunkt Iverksetting av tiltak bestemmes ut fra den informasjon, en eller flere av kildene nevnt i de foregående kapitler gir. Det må være klart hvem som tar avgjørelsen om igangsettingen: Sjåførene Definert person i organisasjonen dersom det dreier seg om styrt utkalling Den som beslutter om og når tiltak skal iverksettes må ha tilgang til de nødvendige hjelpemidlene som er beskrevet i dette kapittelet om beslutningsstøtte. Ved valg av oppstartstidspunkt kan bruk av hjelpemidler skje i følgende rekkefølge: 1. Værkart 2. Meteogram 3. Tekstvarsel 4. Værradar 5. Klimastasjoner Opplysningene fra disse må vurderes opp mot krav i kontrakt og Hb111, samt at man må ta hensyn til trafikkforhold, som f. eks. rushtider. Viktige forhold som må vurderes er blant annet: Hvordan er fukt- og temperaturforholdene? Er det fare for ising? Kan vi få regn som fryser på bakken fordi vegen er frosset og det er varslet mildere vær med regn? Kan det forventes underkjølt regn? Har vi en fuktig vegbane og det er varslet frost? Har vi forhold som kan gi rimdannelse?

34 34 En endelig beslutningsprosess ved valg av riktig oppstartstidspunkt kan dermed beskrives som vist i figur 15. Figur 15 Beslutningsprosess ved valg av oppstartstidspunkt

35 35 6. Referanser /1/ Statens vegvesen, Meterologi og klimastasjoner, Rapport Veg- og trafikkavdelingen nr 4/2005.

36 36 Vedlegg 1 Ordforklaringer Aksellast Total belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget. Avvik Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav. (Håndbok 144) Bæreevne Den største aksellast en veg kan ta over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen kan bl.a. fastsettes ved nedbøyningsmålinger. Nedbøyningene og dermed bæreevnen kan variere sterkt gjennom året. CEN Forkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk standardiseringsorganisasjon). Drift Tiltak som er nødvendig for at objektet skal fungere som planlagt, dvs tiltak for å sørge for at eksisterende vegnett er mest mulig egnet for trafikantenes daglige bruk. Drift og vedlikehold Samlebegrepet drift og vedlikehold omfatter aktivitetene inspeksjon, drift, vedlikehold og utskifting. Driftsperiode (vinterdrift) Perioder som er relatert til tiden før, under og etter en værhendelse. Egenkontroll Den kontroll og dokumentasjon som entreprenøren selv skal gjøre iht. krav i kap. D2 pkt. 17. Erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen. Forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer. Funksjon Beskrivelse av et objekts anvendelse eller for anvendelsen nødvendig egenskap. Funksjonsansvar Helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav samt dokumentasjon av resulterende tilstand og funksjon. Funksjonskrav Krav til funksjon, ytelse, levetid mv., for et vegelement (for eksempel vegdekke) eller for vegkonstruksjonen som helhet, som alternativ til detaljerte krav til materialets enkeltegenskaper eller konstruksjonens utførelse. Grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. Grunnvannstand Grunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vann. Grusveg Veg med slitelag av grus. Helårsbæreevne Se teleløsningsbæreevne. Hendelser Ulykker, kjøretøyhavari, ras, flom, hærverk, skade på objekt, arrangement etc.

37 37 HMS Helse, miljø og sikkerhet Hjelpesluk Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (< 5 m), og med så godt fall som mulig. Inspeksjon Ettersyn, kontroll, prøving o.l. for å fastlegge tilstand, finne ut om det kreves tiltak eller om gjennomført tiltak er riktig og rettidig utført. Inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen. Isobarer linjer gjennom punkter med samme lufttrykk.. Jevnhet Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte måleutstyr basert på laser og ultralyd. Jevnhet (IRI) Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (International Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m. Kontroll Vurdering av overensstemmelse ved hjelp av observasjon og bedømmelse som følge av målinger, tester og inspeksjoner. (Etter Håndbok 144.) Kornform Karakteristikk av et steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Se også flisighetsindeks. Kornfraksjon Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering. Korngradering Kornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve. Kornkurve Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se siktekurve. Kornstørrelse Minste fri maskevidde/åpning i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. dx angir kornstørrelsen ved x % gjennomgang. Se kornstørrelse, nominell og kornstørrelse, maksimal. Kornstørrelse, maksimal Maskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse. Kornstørrelse, nominell (d og D) Kornstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre, D = øvre nominelle kornstørrelse). Over- og understørrelse aksepteres innen visse grenser. Kulvert Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m. Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m betegnes som bru. Kulvert med maks. 1 m fri åpning betegnes som stikkrenne. Kum (inntakskum) Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kummen. Se også sandfang.

38 38 Kvalitet Evnen som et sett av iboende egenskaper hos et produkt, et system eller en prosess har til å oppfylle behov og forventninger fra kunder og andre interesseparter. (Etter Håndbok 144.) Kvalitetsplan Dokument som fastsetter hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når i et spesielt prosjekt, produkt, prosess eller kontrakt. (Etter Håndbok 144.) N, sum ekvivalente 10 tonns aksler Se trafikkbelastning, N. Objekt Fysisk gjenstand Operativ standard Standard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Svv håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer mht vegstandard, trafikk, opptredende værforhold og under hensyntagen til målene for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning. Overbygning Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag). Overheng Fjell som henger ut over grøft eller vegkropp. Overvannsledning Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp. Rettholt 3-5 m langt bord for måling av overflaters jevnhet. Risiko Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Sandfang Kum hvor bunnen ligger cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet. Sandfangskum Kum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås. Sidegrøft, dyp Åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann og drensvann. Sidegrøft, grunn åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann. Sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurven ved sikting av materialet gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt). Siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse. Sikttrekant Område ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt. Skredsikring Konstruksjoner for å hindre at skred utløses (snøanker, skredgjerde, skredmur, stabilitetssikring, mm) i vegskjæringer eller fjell-/dalsider.

39 39 Snøopplag Snø samlet i haug/ranke/kant som resultat av brøyting, rydding og bortkjøring av snø. Sommerbæreevne Den største aksellast som en veg kan utsettes for utenom teleløsningsperioden over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Sommerdøgntrafikk (SDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med faktoren (365/4). Sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle kornstørrelse (d/d). Se også kornstørrelse, nominell. Steinmasser Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt fjell med forskjellig stykkfall. Steinmateriale Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging). Stikkrenne Kulvert med maks. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Telehiv Løfting som følge av frost og påfølgende teledannelse i underliggende telefarlige jordarter. Teleløsning Den periode hvor telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen er på sitt laveste. Teleløsningsbæreevne Den største aksellast som en veg kan utsettes for på helårsbasis over en tidsperiode dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Kan bestemmes på grunnlag av oppgraving (indeksmetoden) eller ved nedbøyningsmålinger gjennom flere teleløsningsperioder. Telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden. Teleløsningsperioden er den periode hvor telen går ut av vegkroppen og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste. Teleskader Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd. Terrenggrøft (overvannsgrøft) Åpen grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortledning av vann. Tillatt aksellast (veg) Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen. Tillatt aksellast (kjøretøy) Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkortet). Trafikkbelastning, N N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle. For beregning av N, se vedlegg 4. Trafikkmengde Se årsdøgntrafikk.

40 40 Tredjepart Alle andre enn entreprenøren og byggherren. Vedlikehold Tiltak som er nødvendig for å opprettholde objektet på fastsatt kvalitet, dvs tiltak for å sørge for at den fysiske infrastrukturen blir best mulig tatt vare på i forhold til langsiktige mål for bruken av den. Vegkonstruksjon Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv. Vegnett Veger i et område. Vegskjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum. Vinterberedskapsperiode Periode av året hvor det skal være etablert vinterberedskap med vakt og eventuelle skiftordninger og alle ressurser/maskiner, materialer, utstyr og mannskap) skal være klargjort, forberedt og i beredskap for umiddelbar iverksettelse av tiltak i henhold til værvarsler og behov. Vinterberedskapsperiode skal fastsettes ut fra lokale forhold med hensyn til vegstandard, trafikk, klima og sannsynlig opptredende værforhold. Værhendelse En værhendelse er værforhold eller endring i værforhold som påvirker og endrer føreforholdene i forhold til godkjent føreforhold. Årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) Det totale antall tunge kjøretøy (registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.