Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Transkript

1 Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet 1

2 HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger! Konkurranseutsetting En justering kom i 2003 basert på ny målgruppe! Forarbeider Prosjekt «Samfunnsmessige effekter av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold» GNA - Gemensam nordisk anleggsmarked «Felles funksjonskrav for drift og vedlikehold av veg»! Alle fagmiljøer og regioner har vært involvert i arbeidet med utviklingen av den nye standarden 6 arbeidsgrupper, oppstartsmøte mars

3 Ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger! Den nye standarden er basert på samfunnsøkonomiske beregninger vil gi trafikantene bedre kjøreforhold om vinteren bedre jevnhet på vegdekket! Den vil koste noe mer for vegeier, som samfunnet vil få igjen i form av bedre framkommelighet og trafikksikkerhet 3

4 Mål for revisjonen av Hb 111! Utvikling av standarden og beskrivelsen: Forståelig Kalkulerbar Gjennomførbar Kontrollerbar! Inkludere ny viten og erfaringer og basert på samfunnsøkonomiske beregninger 4

5 Hb 111 Standard for drift/vedlikehold Vegmyndighetens ansvar Standard for drift og vedlikehold gir bestemmelser for den kvaliteten som vegmyndigheten skal opprettholde på vegnettet. Entrepriser Ved gjennomføring av drift og vedlikehold lages det kontrakter som gir entreprenøren ansvar og oppgaver for å utføre det entreprisen inneholder Driftskontrakter («funksjonskontrakter») Fagkontrakter (asfalt, grøntskjøtsel, veglys, rekkverk, osv) Noen oppgaver, for eksempel vinterdrift, er såkalte funksjonsoppgaver mens andre er basert på mengde og enhetspris der byggherren må bestille arbeidet. 5

6 Ny redigering av innholdet i Hb 111! Gyldighet For riksveg! Fraviksbehandling Hvem kan fravike kravene Noen krav kan fastsettes etter spesiell beskrivelse! Operativ standard for vegrute Ensartet standard på vegruter Strekninger med spesielle behov Risiko- og sårbarhetsanalyser, miljø, kulturminner, universell utforming 6

7 Ny redigering forts.. Standard for drift og vedlikehold Felleskrav (gjelder alle objekter) Krav til enkeltobjekter: vegbane, skilt, rekkverk, Krav til aktiviteter: vinterdrift, vegetasjonsskjøtsel og renhold! Ordforklaringer 7

8 Felles krav Gjelder ALLTID, dersom ikke annet er beskrevet på objektet Generelle krav - Mål for drift og vedlikehold - Gyldighet - Funksjon avvik og tiltakstid - Universell utforming - Krav til materialer og utførelse - Måleregler Trafikkberedskap Inspeksjon Sikt 8

9 Avvik: Alvorlighetsgrad og tiltakstid Tilstand Konsekvens Tiltakstid ÅDT: ÅDT: Farlig avvik Fare for liv og alvorlig skade på mennesker, alvorlig skade på veg, miljø og omgivelser Sikring 1) Utbedring Arbeid med sikring skal igangsettes i henhold til krav for Trafikkberedskap I henhold til tilstand etter sikring 2 Redusert funksjon og levetid Objektet fyller ikke sitt formål, levetid reduseres og levetidskostnader øker 2 uker 1 uke 1 Andre avvik Ikke redusert funksjon eller levetid, forringet estetikk (hvor estetikk ikke utgjør objektets funksjon) 4 uker 4 uker 0 Ingen avvik Ingen konsekvenser 9

10 Inspeksjon Inspeksjon skal legge grunnlaget for drift og vedlikehold: Fastlegge tilstand og sikkerhetsnivå Oppdage skader, årsak og konsekvens Fastlegge behov for tiltak Det skal finnes inspeksjonsplan med kontrollfrekvens for alle objekter Generell inspeksjon: ofte, sikre funksjon, skjer i hovedsak fra bil i sakte fart Enkel inspeksjon: Årlig, registrere tilstand og sikkerhet for konstruksjonen! Metode: Visuell kontroll, anlegg for gående/syklende skal inspiseres til fots eller ved bruk av sykkel Hovedinspeksjon: Tilstandskontroll hvert 5 år, målinger og materialundersøkelser Spesialinspeksjon: Undersøkelse pga. rapporter, hendelser og erfaringer 10

11 Ny HB 111 har klarere krav til sikt! Klargjør hvilke krav til sikt som skal gjelde for drift av vegnettet.! Det blir en utfordring og overholde siktkravene på steder med store snømengder! Det skal ikke være lov å legge opp snø eller la vegetasjon vokse slik at det hindrer sikten ved gangfelt og i kryss 11

12 ! Vegetasjon kan hindre sikt og kan være til hinder 12

13 Krav til sikt, vinter 13

14 Ordforklaringer 14

15 Vegens tverrprofil 15

16 Planlegging! Gang sykkelveger og fortau skal gi gående og syklister framkommelighet på deres egne premisser samt et sikkert trafikkmiljø. Gang- sykkelveg og fortau skal framstå som attraktive for fotgjengere og syklister.! Gang- sykkelveger og fortau skal være farbare for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes på gang- sykkelvegene og fortauet framfor i kjørebanen. Kortere enn vegen Lite stigninger Ikke brå svinger God jevnhet og godt driftet og vedlikeholdt 16

17 Planlegging forts! Drift og vedlikehold skjer med maskiner Må dimensjonere for drift med maskiner Plass til snøopplag Kurvatur og underganger må ha plass for maskiner med plog og strøapparat Maskiner brukes også til feiing og strøing Forbindelsen til gangfeltet og leskurområdet er ofte vanskelig å komme til med maskin! Kombinerte g/s-veger og atkomst-/avlingsveg Stiller krav til bæreevne og har problem med tilgrising! Opphøyde gangfelt - drenering 17

18 Planlegging forts! Brede fortau som er inndelt i møbleringssone og ferdselssone må ha ferdselssone bre nok for rullestoler og det må være plass til snøopplag/brøytekanter.! Konklusjon om planlegging: Drift og vedlikehold må involveres i planprosessen! 18

19 Uheldig eksempel fra nyanlegg! GS-veg uten tverrfall og svanker inn mot midten, vanndammer! Innhule konstruksjoner gir vanndammer 19

20 Gang- sykkelveg og fortau i ny HB 111 Gang og sykkelveger har egne kapitler for:! Vegdekker (asfalt)! Renhold! Vinterdrift I de øvrige kapitler gjelder kravene også gs-veg 20

21 Vegdekke/fast dekke på gs-veg Dekket skal sikre god framkommelighet, sikker og komfortabel sykling og gange, beskytte vegkroppen mot nedbryting fra trafikk og værforhold, ivareta miljøet, gjøre vegen attraktiv for alle brukere og sikre avrenning! Vedlikeholdes slik at universell utforming opprettholdes! Ujevnheter skal være mindre enn 10 og 15 mm! Friksjon skal være større enn 0,4! Sprekker som er over 10 mm brede, skal tettes innen 1 uke.! Ikke krakelering på mer enn 30 % av arealet.! Hull større enn 3 cm skal repareres innen 1 uke.! Nivåforskjeller setninger etc. skal være mindre enn 25 mm.! Kantsteinshøyde ved gangfelt må ikke være større enn 20 mm! Kanter og høydeforskjell ved kum/sluk skal være mindre enn 10 mm! Høydeforskjell mellom skulder og asfaltdekke skal være mindre enn 30 mm 21

22 Aktuelle problemstillinger Jevn overflate sommer, uten løs grus Jevn overflate og god friksjon, vinter, varmekabler Friksjon i stigninger om vinteren. Over/ underganger Snø og is mellom gs-veg og gangfelt og leskur Ujevnheter mindre enn 2 cm Ferdselsareal i 2 m bredde, brøytekanter, vegarbeid, reklame Arbeidsvarsling, synlighet, informasjon på gs-veg 22

23 Hindringer for synshemmede 23

24 Renhold; Gang og sykkelveg med fortau Renhold skal sikre funksjon (friksjon, vannavrenning, synlighet), miljøforhold (luftkvalitet) og universell utforming og estetikk ved fjerning av uønskede og fremmede gjenstander, materialer og belegg. Arealene skal være fri for gjenstander, materialer, belegg og annet avfall Situasjon Farlige avvik Andre avvik Gjenstander, materialer, belegg og avfall skal fjernes: I henhold til krav for Trafikkberedskap Fartsgrense 60 km/t eller mindre: 1 gang pr uke Andre veger: 1 gang pr måned Gang- sykkelveg, fortau Strøsand skal fjernes innen: Fartsgrense < 60 km/t og steder med støvplage Langs andre veger 2 uker når bart, også om vinteren Strøsand skal samles opp (som nedenfor) Senest 4 uker etter at det er fritt for snø/is etter vinteren. Strøsand samles opp ved kantstein, betongrekkverk, mur og angitte strekninger Areal med fast dekke skal holdes fri for vegetasjon. Renhold utføres uten støvplage for omgivelsene. Trapp / rampe spyles ved feiing på våren. 24

25 Mål for ny vinterstandard! Gode kjøreforhold for trafikantene til riktig kostnad! Økt tid med bar veg gir gevinst for alle veger mer brøyting og riktigere salting! Kunne håndtere alle værforhold aksept for avvik under værhendelse! Sikre proaktiv og preventiv aksjon: på hugget aktiviteter settes i gang straks det er behov ingen tiltakstid! Flere vinterdriftsklasser 25

26 Ny vinterstandard: Hovedprinsipp Krav til godkjent føreforhold under stabile forhold Krav til innsats ved vær som kan føre til fare for glatt veg og ved snøvær Tidsfrist for å oppnå godkjent føreforhold igjen etter værhendelse 26

27 Vinterdrift; ferdselsareal for gående og syklende Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk-avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Sikt for alle trafikanter. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen. 27

28 Vinterdrift; forts.! Kravene gjelder fra kl til kl Krav til godkjent føreforhold i stabil periode.! Vinterdriftsklasse GsA: I bymessig strøk med høy gang-sykkeltrafikk, hovednett for sykkel og på strekninger med indikatorer: Bar veg.! Vinterdriftsklasse GsB: Hard jevn snø/is tillatt. Friksjon µ>0,3. Ujevnhet snø/is < 2 cm. Tverrfall opprettholdes. Krav til innsats under værhendelse:! Syklustid brøyting/strøing GsA: 2 timer! Syklustid brøyting/strøing GsB: 3 timer Frist for tilbakeføring til godkjent føreforhold: 2 timer for GsA 3 timer for GsB 28

29 Vinter på Melhus! Godt brøytet og strødd fortau! Men taktile indikatorer er borte 29

30 Ujevn og vanskelig overflate 30

31 Sand dras inn på gs-veg fra avkjørsel 31

32 Trafikkberedskap ÅDT Hendelse meldes i tiden: Natt Overgang natt /dag Dag og kveld Utryknings-tid mindre enn (timer) Hendelse meldes i tiden: På hend-elsessted innen Hendelse Utryknings-tid meldes i tiden: mindre enn (timer) , over ,5 Strekninger og/eller objekter etter spesiell beskrivelse ,5 32