Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
|
|
- Aleksander Gabrielsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
2 Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg bruke dette? Været i dag Eksempler på ulike værsituasjoner
3 Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt (Halo) Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner (Vegvær) Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!
4 Halo Produkter: tekstvarsler, meteogrammer, radarbilder, satellittbilder, kart med lavtrykk og fronter (som på tv), og mye mer Tilgang: lokal byggherre er ansvarlig for at alle får tilgang -alle må ha sitt eget brukernavn og passord
5 Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Det er ofte et eget temperaturvarsel Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! For å gjenkjenne lavtrykk (nedbør og temperaturstigning): «tilskyende fra...sør/sørøst» «tiltykning til regn/sludd/snø» Vestlandet sør for Stad Vest og nordvest liten eller stiv kuling 15, kan hende sterk kuling sør for Obrestad. Fra om ettermiddagen sørvest periodevis stiv kuling 20, liten storm 22 ved Stad, i Rogaland frisk bris 10, om kvelden dreiende vestlig og minkende. Perioder med regn, snø i høyden.
6 Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om på fuktigheten bakken. i lufta Endring om i det lufttrykk 1,3 er fare mm betyr for regn dugg endring = 1,3 eller cm av rim snø type på luft vegbanen i området.
7 Meteogram, langtid (9-10 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall
8 Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft
9 Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Hvis det er plussgrader får vi dugg Hvis det er minusgrader får vi rim/is
10 Hva betyr dette i praksis? Tørr eller fuktig luft?
11 Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj
12 Satellittbilder Frontskyer Bygeskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan se forskjell mellom områder med heldekkende skyer (front) og områder med bygeskyer L
13 Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)
14 Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge
15 WEB-kamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig for nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke!
16 Vegvær Brukere må registreres for å få brukernavn og passord navn epost telefonnr firma org.nr Send dette på e-post til
17 Vegvær Observasjoner fra værstasjoner Kamerabilder Prognoser for vegbanen
18 Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur
19 Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta
20 Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon
21 Duggpunktstemperatur (og RH) 0 C Lufttemperaturen blir aldri lik duggpunktstemperaturen. Fuktigheten vil ikke felles ut.
22 Vegbanetemperatur 0 C I dette området er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen OG frysetemperaturen. Fuktigheten vil felles ut som rim på vegbanen!
23 Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen
24 Vegvær - prognoser Legger været ned på vegen Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold (tørr/ingen ny nedbør, våt, is/glatt, snø, snøfokk, fare) for punkter (værstasjonene) og vegstrekninger Prognoser for 10 timer fram i tid Prognosene oppdateres hver time
25 Været i dag
26 Lavtrykk mars Analysekart og satellittbilde 00 UTC
27 Tekstvarsel og prognosekart Tirsdag: Agder: Sørøst frisk bris utsatte steder, på kysten liten og periodevis stiv kuling, opp i sterk kuling vest for Lindesnes. Sludd og snø fra vest, til dels regn nær kysten. Lokalt mye nedbør. Mot kvelden minking til sørvestlig frisk bris, først i vest. Avtagende nedbør. Fjellet i Sør-Norge: Sørøstlig sterk kuling utsatte steder, forbigående liten eller full storm. Etter hvert snø, mest nedbør i sør. I kveld noe minkende, først i sørlige områder. Trøndelag: Sørøst sterk kuling og kan hende liten storm. Lokalt kraftige vindkast i indre strøk. Oppholdsvær, sent i kveld litt snø i indre sørlige strøk.
28 Meteogrammer: Haddelandsheia og Hemsedalsfjell
29 Hva med værmeldinga på tv??
30
31 Lokale effekter
32 Lokale effekter nedbør pga fjell
33 Andre værsituasjoner på liten skala Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten
34 Rimfrost
35 Regn som fryser på bakken Kan skje etter en lengre kuldeperiode Varmfront gir brå temperaturstigning i lufta til over null Det er minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør som faller som regn eller sludd vil fryse til is Så lenge mildværet holder seg vil varmen fra regndråpene sakte varme opp bakken slik at isen til slutt vil smelte Ofte vil situasjonen være over på et par timer, men etter lengre kuldeperioder kan bakketemperaturen være så lav at tilfrysingen holder seg lengre
36 Regn som fryser på bakken >0 C <0 C
37 Regn som fryser på bakken
38 Underkjølt regn Skjer ikke så ofte som det fremstilles i media det er oftere regn på kald bakke! Skjer oftest på innlandet etter en lengre kuldeperiode Så passerer en varmfront bakken/vegbanen er fortsatt kald, under 0 C nærmest bakken er det også et luftlag som er kaldt, under 0 C i luftlaget et stykke over bakken vil lufta ha en temperatur over 0 C og regndråper i denne lufta vil bestå av flytende vann (med plussgrader) når regndråpene passerer gjennom det nederste kalde laget, vil de avkjøles til en temperatur under 0 C, og regndråpene blir underkjølte. Når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig
39 Underkjølt regn
40 Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her?
41 Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann
42 Værsituasjon Avkjøling av vegbanen Det er klarvær (skyfritt) Det er vindstille så lufta er stabil og blandes ikke Om kvelden og natta kan vegbanetemperaturen avkjøles sånn at den er kaldere enn duggpunktstemperaturen Hvis man følger med på utviklingen av vegbanetemperatur og duggpunktstemperatur kan man se hvordan disse mest sannsynlig vil utvikle seg videre
43 Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda Vi husker på at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft...
44 Værsituasjon Oppklarning etter skyet periode Så skjer en rask oppklarning! Hvis dette skjer midt på dagen vil (mest sannsynlig) sola varme opp både luft og vegbane slik at det ikke dannes verken dugg eller rim Hvis det har regnet fra skydekket kan det ligge vann på vegbanen som kan fryse hvis vegbanetemperaturen synker under frysepunktet Hvis dette skjer om kvelden kan vegbanetemperaturen synke fort!! pga utstråling, og rim kan dannes på vegbanen hvis temperaturen her synker under frysepunktet
45 Værsituasjon Klarvær, morgen Det har vært klarvær (skyfritt) hele natta Det har ikke vært rimdannelse i løpet av natta Det er vindstille Sola begynner å varme opp lufta om morgenen Hva bør vi passe på her? Hvilke verktøy/kurver kan hjelpe oss? Er det noe annet enn været som kan påvirke denne situasjonen?
46 Siste innspurt værsituasjoner Det er kald klar høstnatt med temperatur -10 til - 15 C. Det er mange dager siden det sist kom nedbør. Er det spesielle vegstrekninger du bør være oppmerksom på? Det har vært kaldt tørt vær med tørre vegbaner lenge. Prognosene forventer en kraftig stigning i temperaturen til over 0 C i løpet av de neste 6 timene. Prognosen sier også tiltykning til nedbør i løpet av de neste 24 timene. Har dette noen konsekvens for føreforholdene?
47 Takk for meg!!
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerVinterdrift jfcldi&feature=share
Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen Innhold Kapittel
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte. Kapittel E - Beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Kapittel E - Beslutningsstøtte 1 Innhold i presentasjon Generelt om vær og vegmeteorologi Hjelpemidler i vinterdriften - Klimastasjoner - Produkter fra met.no -Lokalkunnskap
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerDere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
Detaljermet.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
Detaljerno. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 met.info Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015
met.info no. 25/2015 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 15.12.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Roar 1-2. oktober 2015 Sammendrag Torsdag 1. og fredag 2. oktober 2015 ga et lavtrykk, med en stor og åpen
DetaljerKraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms
METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store
DetaljerVurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området
Vurdering av is- og rimdannelse i forbindelse med ny hovedtilførselsvei i Alna-området Jostein Mamen og Øyvind Nordli Sammendrag Rapporten beskriver klimaet i området, og ser på faktorer som påvirker isdannelse.
DetaljerNordland Økning til østlig sterk kuling utsatte steder, stiv kuling i Lofoten og Vesterålen. Litt snø, mest i indre strøk.
RAPPORT etter uvær i Ofoten og Sør- Hendelse: Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-, 29.01.2015 Publisert dato: 25.01.2015 Rapportert av: Matilda Hallerstig, VNN 1 Ekstern del: 1.1 Kort beskrivelse på stikkords
DetaljerMeteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
DetaljerEvakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
DetaljerDå Dagmar kom på julebesøk til Hardanger. Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding?
Då Dagmar kom på julebesøk til Hardanger Hadde vurderingar av jordskredfaren i forkant hatt nokon betyding? Korleis var vermeldingane i forkant av Dagmar? 24-25 desember Tekstvarsel vermeldinga til kl
DetaljerGrunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere
Grunnleggende meteorologi og oseanografi for seilere Presentasjon First 40 seilere, Son 4. februar 2009 Dette er Meteorologisk institutt Jan Erik Johnsen Kristen Gislefoss Sofia Jarl Windjusveen Andersen
DetaljerRapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
DetaljerSYNNE. Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember : varsel - fase B
Ekstremværet 'Synne' (hendelse nr.8) 4. desember 2015 10:32 1. varsel - fase B Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Synne ` gjelder for: Agder og Rogaland: Lørdag og natt til søndag ventes
DetaljerKapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
DetaljerRapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
DetaljerBerit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
DetaljerNr. 14/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen, MET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Vidar 12. januar 2017
MET info Nr. 14/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 20.01.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Vidar 12. januar 2017 Foto: Wenche Orrebakken, Klar tale.no Foto: Haugesundsavis Sammendrag Under ekstremværet Vidar,
DetaljerVegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009
VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009 Fokusområder Statens vegvesen Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljøhensyn Bakgrunn 250 klimastasjoner
DetaljerSOMMER AV: KNUT PETTER RØNNE, FOTO: FRODE PEDERSEN
SOMMER VÆRET eller Med Norge på sidelinjen i fotball-vm, seiler været opp som sommerens store samtaleemne her hjemme. Som alltid. Men hva vet du egentlig om været? Hva er vær? Vær med på Båtlivs værguide.
DetaljerFAKTA 06/2017 Skredvær
FAKTA 06/2017 NVE forvalter landets vann- og energiressurser, varsler naturfarer og forebygger flom- og skredskader. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik, Trondheim, Hamar, Førde og Tønsberg.
DetaljerMET info. Ekstremværrapport. Hendelse: Nedbør desember + Aina, desember 2017
MET info Nr. 25/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 19.12.2017 Ekstremværrapport Hendelse: Nedbør 4.-8. desember + Aina, desember 2017 [ Anne-Mette Olsen, Mette S. Skjerdal og Merete H. Øiestad ] Med bidrag
Detaljerno. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 METinfo Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015
METinfo no. 17/2015 ISSN 1894/759x METEOROLOGI Tromsø, 05.03.2015 Ekstremværrapport Ole, 7. februar 2015 Sammendrag Lørdag 7. februar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn mot Nordland og Troms. Det førte
DetaljerVærvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
DetaljerMeteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Detaljermet.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015
met.info no. 14/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Nina 10. januar 2015 Sammendrag Lørdag den 10. januar 2015 kom et kraftig lavtrykk inn på Vestlandet. Dette
Detaljernotat EKSTREMVÆR RAPPORT Til:Metdir. Jens Sunde Hendelsen: Vera Dato: Torsdag Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen
notat Til:Metdir. Jens Sunde EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelsen: Vera Dato: Torsdag 20.11 2008 Rapportert av: Frode Hassel, Unni Nilssen 1: Innledning: Hendelsen «Vera» skyldtes et intenst polart lavtrykk som
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerNOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.
Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere
DetaljerKapittel 5 Skydannelse og Nedbør
Kapittel 5 Skydannelse og Nedbør Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Typer termodynamiske prosesser Vi skiller mellom to type termodynamiske prosesser i meteorologi. Adiabatiske prosesser: Ingen
DetaljerRapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen
EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Fase A-varsel på sterke vindkast. Dato: 29-30.12.2012 Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen 1: INNLEDNING: Et kraftig lavtrykk ved Island og høytrykk
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerKapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte
Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen, Statens vegvesen 11.1 Innledning... 2 11.2 Begreper og værfenomener... 2 11.2.1 Grunnleggende begreper... 2 11.2.2 Fronter og lavtrykkssystem...
DetaljerStyrtregn i Bærum
METinfo Nr. 27/2019 METEOROLOGI Oslo, 02.09.2019 Styrtregn i Bærum 07.08.2019 Jakob Bork og Lars Grinde, med bidrag fra Laila Fodnes Sidselrud, Per Egil Haga, Morten Køltzow og Thomas Nipen Sammendrag
DetaljerMetorologi for PPL-A. Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen. Met dag 3 r5
Metorologi for PPL-A Del 3 Tåke-nedbør-synsvidde-ising-vind Foreleser: Morten Rydningen Met dag 3 r5 Tåke Tåke er egentlig skyer som ligger på bakken/havflaten Består av små vanndråper, mindre enn 1/100
DetaljerKlima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
DetaljerVær, vind og strøm. Lars Petter Røed og John Smits. Skippermøtet Færderseilasen 16. juni Skippermøtet 16. juni 2011
Vær, vind og strøm Lars Petter Røed og John Smits Skippermøtet Færderseilasen 16. juni 2011 Unike brukere pr. uke 12. juni: 3.7 mill? tom uke 23, 2011 2008 2009 2010 Husker du ifjor? Blindern Tristein
DetaljerEkstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit
METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor
DetaljerHvilken nettside er best på værprognoser?
SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.
Detaljerno. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 MET info Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013
MET info no. 14/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Oslo, 09.07.2013 Ekstremværrapport Hendelse: Geir, 21.06.2013 Sammendrag Geir satte ikke noen absolutte nedbørrekorder dette døgnet, men flere stasjoner
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 6 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv fire mekanismer som gir løftet luft og dermed skydannelse Orografisk løfting over fjell. Frontal-løfting (varmfronter og kaldfronter) Konvergens.
DetaljerVarsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:
Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.
Detaljerno. 15/2013 ISSN METEOROLOGI Bergen, MET info Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, Foto: NTE
MET info no. 15/2013 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 09.12.2013 Ekstremvêrrapport Hending: Hilde, 16.-17.11.2013 Foto: NTE Samandrag Under ekstremvêret Hilde blei det gjort vindmålingar på sterk storm
DetaljerRegional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder. Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no
Regional snøskredvarsling i Norge: Bruk av skredfareskalaen på ulike regionale områder Christian Jaedicke, NGI John Smits, met.no Oversikt Været i Nord Norge - nov 2010 mars 2011 - Observasjoner - Skredfarevurderinger
DetaljerNils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt
John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:
DetaljerHendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag juni 2018
Nr. [19] / [2018] ISSN 1894-759X METEOROLOGI MET info, 25.06.2018 Hendelse: Vindhendelse oransje nivå Vestlandet og Trøndelag 14. - 15. juni 2018 Mette S. Skjerdal og Martin Granerød Med bidrag fra Jostein
DetaljerINTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008. Ulrik
INTERN RAPPORT EKSTREMVÆRRAPPORT NR 4/2008 Ulrik Til: Kopi: Meteorologidirektør Jens Sunde Arkivet, VA, VV, VNN Rapportert av: Anne-Mette Olsen (VV), Anne Haaland Simonsen (VV) og Trond Lien (VNN) Fenomen:
DetaljerVedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerEkstremværrapport. Hendelse: Urd 26. desember met. info. no. 18/2017 ISSN X METEOROLOGI Bergen,
no. 18/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 28.03.2017 met. info Ekstremværrapport Hendelse: Urd 26. desember 2016 Rapportert av: Anne-Mette Olsen og Martin Granerød Med bidrag fra: Hans Olav Hygen og Jostein
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerUniversitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi
Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:
DetaljerOpplæring i drift og vedlikehold for operatører
Opplæring i drift og vedlikehold for operatører Vinterdrift Statens vegvesens rapporter Nr. 131 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juni 2012 Statens vegvesens
DetaljerLær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!)
Lær deg å bruke meteogram, (og få MER og sikrere flytid!) ( til den ferske pilot, eller deg som ikke er har gjort deg kjent med dette via internett før.) Meteogrammer er ikke noe mer mystisk enn at det
DetaljerRapport etter økt overvåking av pinsenedbør
METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde
DetaljerEndelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom
MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological
DetaljerVær, vind og strøm Skagen Race 2015
Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015
DetaljerLøsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030
Løsningsforslag: Gamle eksamner i GEO1030 Sara Blihner Deemer 1, 2017 Eksamen 2003 Oppgave 1 a Termodynamikkens første hovedsetning: H: varme tilført/tatt ut av systemet. p: trykket. H = p α + v T (1)
DetaljerPeriodeplan for 7.trinn uke 39
Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag 24.09 Tirsdag 25.09 Onsdag 26.09 Torsdag 27.09 Fredag 28.09 08:30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund
DetaljerVåren ble kald og nedbørsrik, en værtype som i grunnen fortsatte gjennom hele sommeren med rekordnedbørsrik og rekordkjølig værtype!
ÅRET 2017 Årets startet med en januar som er både den mildeste og fuktigste jeg har målt! Vinteren (nov-mars) ble snøfattig, med maks 37 cm. Det er rekord. Våren ble kald og nedbørsrik, en værtype som
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerRapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. /2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
DetaljerSTATENS VEGVESENS RAPPORTER
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 13.02.2018 Underkjølt regn og andre værforhold som gir hurtig glatt veg STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 148 Erik Johansen (NTB Scanpix)
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerEkstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
DetaljerRAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012
RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRET «EMIL» 3-4. JANUAR 2012 1: Innledning: Et stormsenter på 959 hpa lå over N-Skottland tirsdag 3.januar kl 08 UTC og produserte vinder av orkan styrke i dette området. Vinden gjorde
DetaljerHalo - brukerveiledning
Versjon: 3.1.3 Oppdatert: 05.03.2015 Halo - brukerveiledning Innføring i bruk av værtjenesten Halo Sammendrag Halo er Meteorologisk institutts værtjeneste for offentlige etater og virksomheter. Tjenesten
DetaljerVæret i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,
Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 14. Juni 2013 Tid for eksamen: 09.00-12.00 Oppgavesettet er på 4 sider + Vedlegg 1 (1 side) Vedlegg 1: Sondediagram
Detaljerklima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter
klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp
DetaljerRAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011
RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT 25-26.NOVEMBER 2011 Gutta på tur. To kompiser har vært ute på Sør-Jeteen, en molo i Tromsø. Mulig de burde dratt tilbake tidligere, men de sto han av. Bilde hentet
DetaljerGEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6
GEO1030: Løsningsforslag kap. 5 og 6 Sara M. Blichner September 15, 2016 Kapittel 5 Critical thinking 1. Alkohol har lavere kokepunkt enn vann (78,4 C mot 100 C for vann) og dermed fordamper alkoholen
DetaljerMET info Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018
MET info Nr. 14/18 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Ekstremværrapport Hendelse: Cora, Januar 2018 [ Anne-Mette Olsen og Haldis Berge] Sammendrag Søndag 7. januar 2018 kom et stormsenter fra Norskehavet inn mot
DetaljerDypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR
Dypdykk: sounding DUGGPUNKTS- TEMPERATUR FORVENTET LUFT- TEMPERATUR Elin A. Hansen Sist oppdatert: 24.09.2017 200 300 400 500 600 Isobar Trykk (mb) - 40-30 - 20 Isoterm ( C) Temperatur 270 20 24 28 Våt-adiabat
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerMET-kompendium. Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer. Utarbeidet av Morten Rydningen
MET-kompendium Atmosfærens stabilitet Fronter Skyer Utarbeidet av Morten Rydningen Atmosfærens stabilitet Det er luftens temperatur som gir oss vind og vær. Luften varmes opp av bakken, bakken varmes opp
DetaljerVerdt å merke seg fra året er ekstremværet Tor som den 30. jan kom med vindstyrker helt opp mot 49 m/s i kastene. Det er heftig!
VÆRÅRET 2016. Statistisk blir det omtrent som et gjennomsnittlig år både på målte temperaturer og nedbør. Litt merkelig at temperaturen blir akkurat som snittet 1993-2015 all den stund offisiell statistikk
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerEkstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen
met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig
DetaljerTypiske skredproblemer
Typiske skredproblemer Dette dokumentet beskriver fem typiske skredproblemer som er vedtatt av the European Avalanche Warning Services EAWS. Hensikten er å beskrive typiske situasjoner slik de opptrer
DetaljerLavtrykksutløper (Tråg)
1 Høytrykk Høytrykkskil (Rygg) Lavtrykk Lavtrykksutløper (Tråg) Sadelpunkt Front systemer 2 Høytrykk: Isobarene relativt langt fra hverandre Svak vind Blåser med klokka (clockwise) på den nordlige halvkule
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
DetaljerVeileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen.
Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen. TTS - 3-2001 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen Kontor for transportinformatikk RAPPORT Tittel Meteorologi og klimastasjoner Forfattere
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2200 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 14.30-16.30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Sondediagram Tillatte
Detaljer1. Om Hedmark. 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark
1. Om Hedmark 6 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Om Hedmark 1.1 Et stort og skogfylt fylke Hedmark er det største i fylket i Sør-Norge med et areal på 27 388 km2. Fylkets areal utgjør 7,1% av hele Norge.
DetaljerMeteorologisk institutt
Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2014 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 3 Husker du i fjor? Færder fyr: 4 Værinfo på nettet Kilder
DetaljerUKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO: GRUPPE: E
UKEPLAN UKE 7 UKE: 7 DATO:13.-17.02.17 GRUPPE: E Ukens tema: Norsk: Norsk start 5-7: Natur og miljø (kapittel 15) Ukas ord 4: Ord med m og mm (16-17) (trim, tam, flom, drøm, gram, trimme, tamme, drømme)
Detaljer