Periodeplan for 7.trinn uke 39

Transkript

1 Periodeplan for 7.trinn uke 39 Uke 39 Ordenselever: Carina og Henrik, Markus og Gabriela Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 DKS - fortellerstund 09:00 Fortellerstund /Norsk/matte 09:40 10:00 Norsk/Matte Matematikk Norsk Basetid Basetid Basetid Basetid Norsk Matematikk Kroppsøving Blikomøya Kunst og håndverk Piggåsen 11:05 Mat/ storefri Mat/ storefri Mat/ storefri Mat/ storefri 12:00 Naturfag/KRLE Engelsk Samfunnsfag Kroppsøving Piggåsen Vardetur Ta med: -grillmat -sitteunderlag -drikke -vedkubbe 12:40 Pause Samfunnsfag 13:00 Naturfag/KRLE Ferdig 13:15 Kunst og håndverk Blikomøya 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00

2 Uke 39 Fag Mål Hjemmearbeid uke Norsk Jeg kan bøye verb i ulike tider. Matte Jeg kjenner til nøkkelord og tankekart som læringsstrategi. Jeg kan samarbeide om å skrive en fortelling utfra kriterier. Jeg kan bruke tomt rutenett til multiplikasjon. Til tirsdag: Gjør oppgave 15 og 16 side 12 i heftet. Til onsdag: Gjør oppgave 19 side 12 i heftet. Til tirsdag: Gjør oppgave Til onsdag: Gjør oppgave Engelsk Naturfag KRLE Samfunnsfag Jeg kan fortelle om to kjente personer fra engelskspråklige land. Lære om livet i fjæra Lære om fisk, havpattedyr og sjøfugl Hvordan menneskene har nytte av livet i havet Jeg vet hva et filosofisk spørsmål er Jeg kan delta i en filosofisk samtale Til torsdag: Velg to av tekstene på side som du leser tre ganger høyt for deg selv og en gang for en voksen. My Workbook, oppgave 8: Skriv nøkkelord til én av tekstene på side Lær deg ordene: wich, with, there og before. Øv på verbene: do-did-done og-went-gone Til fredag: Se om du klarer å lage tre filosofiske spørsmål. Begrunn hvorfor du tenker at disse er gode. Gjør dette i kladdeboka i KRLE. Kroppsøving Jeg vet hva pasningsskygge er.

3 INFORMASJON TIL ELEVER OG HJEMMET Vardetur fredag uke 39 sammen med 3. og 4. trinn. Det er lov med tursjokolade / marshmellows. Merk at det er KRLE og Naturfag mandag. Vi får forfatterbesøk mandag hvor fortellingen vi har bidratt til skal leses. Det er nå 6. Trinn sin oppgave og ta historien videre i form av tegninger til fortellingen Husk å lese i leseheftet! Vi ønsker dere alle en god høstferie Kontaktinformasjon: Runar Sandvik (runar.sandvik@fet.kommune.no) Guro Hauen Aks (guro.hauen.aks@fet.kommune.no)

4 Været LESEHEFTE UKE 39 7.TRINN

5 Til elever og foresatte LESEHEFTET OG LESELEKSER 7.trinn har leselekse hver dag med mindre dere har fått en annen beskjed. Dere får lesehefter med korte tekster. Disse tekstene skal leses tre ganger høyt for en voksen hjemme. Dette kaller vi repetert lesing. Repetert lesing er en effektiv metode til å forbedre leseferdigheten både når det gjelder lesehastighet og leseforståelse. I tillegg til teksten dere skal lese, skal dere øve på å skrive noen ord riktig. Dette er ord som er hentet fra leseteksten. Det kan være ord som er høyfrekvente, altså ord vi møter ofte når vi leser, eller det kan være ord som er litt vanskelig å skrive riktig. Til de aller fleste leseleksene hører det også med å kunne forklare hva noen ord betyr. Dette er ord som det er viktig å forstå betydningen av for å ha utbytte av tekstens innhold. Ved å øve på å forklare ord og begreper øker dere ordforrådet deres, noe som igjen øker forståelse av lest tekst. Noen ganger står ordet forklart i teksten, andre ganger må dere kanskje spørre en voksen eller søke litt på nettet eller i en ordbok for å finne ut hva ordet betyr. Teksten dere skal lese er merket med dato. Når du har lest teksten tre ganger, øvd på å skrive øveordene riktig og har forklart hva ordene / begrepene betyr sammen med en voksen, skal den voksne signere. Det kan i tillegg være lurt å snakke litt om innholdet i tekstene dere leser. Som regel vil tekstene handle om noe av det vi jobber med på skolen i for eksempel temafagene (samfunnsfag, naturfag, krle), kunst og håndverk eller norsk. God lesing!

6 LESELEKSE MANDAG 24. SEPTEMBER I aviser og på radio, Internett og TV er det værmeldinger. De fleste kommer fra Meteorologisk institutt i Oslo, Bergen og Tromsø. Der samler meteorologene inn opplysninger fra målinger og observasjoner fra hele verden. Opplysningene bruker de til å utarbeide et værvarsel. De enkleste værmeldingene er værkart som viser temperatur, vind og værsymboler. ORD DU SKAL KUNNE SKRIVE RIKTIG: Meteorologene opplysninger observasjoner ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Værmelding Teksten skal leses tre ganger høyt for en voksen. Signatur for lest:

7 LESELEKSE TIRSDAG 25. SEPTEMBER Når meteorologene skal utarbeide et værvarsel, må de først få opplysninger om hvordan været er på forskjellige steder. Værmålingene gjøres samtidig på alle værstasjonene. Det finnes værstasjoner på land, i Arktis, på oljeplattformer i Nordsjøen, i bøyer på havet og om bord i skip. Værstasjonene gir informasjon om nedbør, temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning og vindstyrke. Flere steder i Norge sendes det opp måleutstyr festet til en gassballong fylt med hydrogen eller helium. Etter hvert som værballongen stiger, sender radiosonden informasjon om værforholdene ned til bakken. ORD DU SKAL KUNNE SKRIVE RIKTIG: Værvarsel temperatur lufttrykk ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Luftfuktighet Teksten skal leses tre ganger høyt for en voksen. Signatur for lest:

8 LESELEKSE ONSDAG 26. SEPTEMBER Været handler ofte om vann. Nedbør er vann som kommer ned som regn, yr, sludd, snø eller hagl. Også skyer, tåke og dis er bitte små vanndråper. Fra verdenshavene og alle fjordene, elevene og innsjøene fordamper det store mengder vann hver dag. Fra de grønne bladene på plantene fordamper det også mye vann. Vanndamp er en usynlig gass som blander seg med lufta. Luft som inneholder vanndamp, stiger til værs når den blir varmet opp. I høyden blir lufta med vanndampen avkjølt. Da slutter vanndampen å være en gass, og blir til bitte små vanndråper. Vi sier vanndampen kondenserer. ORD DU SKAL KUNNE SKRIVE RIKTIG: Innsjøene fordamper hagl ORD DU SKAL KUNNE FORKLARE: Kondenserer fordampe nedbør Teksten skal leses tre ganger høyt for en voksen. Signatur for lest:

9 LESELEKSE TORSDAG 27. SEPTEMBER Du har sikkert lagt merke til at skyene kan se ganske forskjellige ut. Noen ligner hvite bomullsdotter som svever høyt oppe på himmelen, mens andre er mørke og grå og ligger helt nede på fjellene. I gamledager, da det ikke var noen værmelding, studerte folk skyenes utseende for å spå om været. Også i dag kan vi bruke noen skytyper til å forutsi et væromslag. Meteorologene deler skyene inn i tre hovedtyper: høye, midlere og lave skyer. Høye skyer befinner seg fra 5000 meter og oppover i atmosfæren. Mildere skyer finner vi fra 2000 til 5000 meter opp i atmosfæren. De lave skyene har bunnen laveren enn 2000 meter opp i lufta. ORD DU SKAL KUNNE SKRIVE RIKTIG: Sikkert forskjellige bomullsdotter Teksten skal leses tre ganger høyt for en voksen. Signatur for lest: