Periodeplan for 6. trinn uke 21 og 22

Transkript

1 Periodeplan for 6. trinn uke 21 og 22 Navn: Uke 21 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Mat og Helse: Mat og Helse: Matematikk Piggåsen Blikomøya FRI Norsk Samfunn: Blikomøya Samfunn: 09:45 Pause Piggåsen Pause 10:00 Mat og Helse: Mat og Helse: Norsk Piggåsen Matematikk Blikomøya Samfunn: Blikomøya 11:00 12:00 Engelsk KHV Samfunn: Piggåsen Krle/Musikk Engelsk FYSFOS FYSFOS 13:00 Krle/Musikk Naturfag Ferdig 13:15 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Uke 22 Tid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag :30 Basetid Basetid Basetid Basetid Basetid 09:00 Mat og Helse Norsk Piggåsen Norsk Vennskapsdag Matematikk Samfunn: Blikomøya 09:45 Pause 10:00 Matematikk Mat og Helse Matematikk Norsk Piggåsen 11:00 12:00 Krø: Alle ute: Samfunn: Blikomøya Engelsk KHV Vennskapsdag Engelsk FYSFOS 13:00 Vi har rulle dag! Naturfag Ferdig 13:15 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00 Ferdig 14:00

2 Uke 21 Fag Kurs Hjemmearbeid Norsk Til fredag: Bruk bilde og setningen under, lag et tankekart og skriv en innledning til en fortelling. Husk gode beskrivelser! Skriv i skriveboken din. Matte Behandling av data Grønt Gult Jeg kom inn på rommet mitt Fredag: Oppgave 37, side 155 i Abakus 6B Fredag: Oppgave 75, side 165 Blått Fredag: Oppgaver 94, side 149 i Abakus 7B Engelsk Tema: Linje 1 Linje 2 Linje 3 Leses tre ganger. En av gangene må være høyt for en voksen Read page 128. Do the tasks on page in your workbook Read page 128 and 129. Do the tasks on page in your workbook Read page 128,129 and 132. Do the tasks on page in your workbook Naturfag: SFA: Vi jobber med digitale presentasjoner. Tema er Europa. KRLE: Mat og helse I uke 21 er det prøve i mat og helse. Elevene har fått utlevert øveark. HUSK AT DU HAR LESELEKSE I LESEHEFTET HVER DAG.

3 Uke 22 Fag Kurs Hjemmearbeid NORSK Grønt Skriv ferdig fortellingen din. MATEMATIKK 6b Grønt Onsdag: Oppgave 13, side 148 i Abakus 6B Fredag: Oppgave 20 og 21, side 151 i Abakus 6B Gult Onsdag: Oppgave 76, side 165 Fredag: Oppgaver 77-78, side 165 Blått Onsdag: Oppgaver 76-77, side 145 Fredag: Oppgave 83, side 146 ENGELSK TEMA Linje 1 Linje 2 Linje 3 KRLE Buddhismens fortellinger SAMF Til fredag: Read page 140. Do the tasks on page in your workbook. Read page 140 and 141. Do the tasks on page in your workbook. Reade page 142 and 143. Do the tasks on page in your workbook. Vi begynner med buddhisme. Hjemmearbeid blir gitt i timen. Vi fortsetter arbeid med presentasjonene. NATUR Mat og helse HUSK AT DU HAR LESELEKSE I LESEHEFTET HVER DAG.

4 INFORMASJON TIL HJEMMET Kroppsøving uke 22: vi skal ha rulle aktiviteter. Det betyr at elevene kan ta med seg rulleskøyter, sparkesykkel el. skateboard. Vennlig hilsen Goran, Runar og Guro Mail: Blikomøya: Piggåsen: Faglærer: Mat og helselærer:

5 LESEHEFTE UKE 21 og 22 Leses som vanlig 3 ganger høyt og få signatur God lesing

6 Til onsdag Bruk og kast, eller? Flottere sommer kunne ingen huske, ikke de voksne engang. Det hadde vært sol og varme i mange uker, og det så ikke ut til at sommeren ville slippe taket. Om noen dager var det allerede september, og det nærmet seg bursdagen til Marie. «I år tror jeg vi lager hageselskap», sa far en dag. Den ideen syntes Marie var strålende. Mor, Marie og bestevenninnen hennes ordnet med innkjøp av det som skulle til. «Vi gjør det lettvint denne gangen», foreslo mor. «Vi kjøper papptallerkener og pappkrus, så slipper vi oppvasken etterpå». Hageselskapet ble svært vellykket. De var ute i hagen hele ettermiddagen og kvelden. Også mor og far var fornøyde. Litt rot på plenen, litt søppel Ja, det ble forresten ganske mye søppel av det. «Slik blir det når vi bruker engangsbestikk og papirduker. Men du verden så praktisk det er», sa mor. Hentet fra: adressa.no Hentet fra: nille.no Oppgave: Hvilke tanker får du når du leser overskriften, ser på bildene og leser teksten ovenfor? Snakk sammen rundt middagsbordet Ord du skal kunne skrive riktig: Nærmet allerede lettvint Signatur:

7 Til torsdag Fra jord til bord Har du plantet et grantre non gang? Da vet du kanskje at det kan ta over 70år før treet er blitt så gammelt at det kan hogges. Du er blitt en gammel mann eller dame før treet er hogstmodent. En skogeier vet at hvis et nyplantet tre skal vokse fint, må det ha god og fuktig jord og ikke ha andre vekster tett innpå seg. Etter hvert som treet vokser, må det ha god plass rundt seg. Derfor blir skogen tynnet ut, slik at de beste trærne får gode vekstmuligheter. Når treet er blitt stort nok, blir det hogd. Det foregår enten med motorsag eller med en hogstmaskin. En hogstmaskin både feller, kvister og kapper stokkene i riktige lengder. Alt dette styres av en datamaskin. Maskinføreren vet nøyaktig hvor mye som er hogd. Det forteller datamaskinen. Ord du skal kunne skrive riktig: Skogeier gammel tynnet Signatur:

8 Til fredag Fra jord til bord fortsetter Så går noe av tømmeret til et sagbruk. Der bruker de det beste av stokkene, de tykkeste delene nederst på treet. Hver stokk blir lagt inn på sagbenken. Der sages de opp i bestemte tykkelser og bredder. Noe av det sagbruket skjærer opp, blir trykkimpregnert. Det vil si at det blir presset et stoff inn i plankene som gjør at de ikke råtner så fort. Før ble impregneringsvæska kastet, men nå må sagbruket samle opp alt som ikke brukes, og levere det på spesielle gjenvinningsstasjoner. Mange av plankene fra sagbruket går til ferdighusfabrikker eller byggevareforretninger. Noen planker fra sagbruk går til trevarefabrikker eller møbelfabrikker. På fabrikken blir plankene lagret i rom med passe luftfuktighet, slik at de ikke vrir seg. Når plankene skal brukes, blir de først høvlet i en høvelmaskin. Deretter går de til en pussemaskin så de skal bli riktig glatte og fine. Stoler eller bord som folkene på møbelfabrikken har laget, blir ofte lakkert. Det foregår i egne, lukkede rom. I dag er det ofte roboter som gjør dette arbeidet. Det er fordi lakken avgir skadelige gaser til lufta. Disse gassene må renses før bedriftene får lov til å sende dem ut i lufta. Ord du skal kunne skrive riktig: Gjenvinningsstasjoner høvelmaskin møbelfabrikk Signatur:

9 Til tirsdag 29.05: Fra tre til papir Noe tømmer blir sendt til sponplatefabrikker og papirfabrikker. I papirfabrikkene skal treet blir til papp eller papir. Ordet treforedlingsindustri er et fellesnavn for fabrikker som lager sponplater, papp og papir. Først blir all barken tatt av stokkene, og deretter blir de vasket i store vannbad. Så blir stokkene ført med store transportbånd til en maskin som hogger dem opp i små biter. Ei rasp omgjør bitene til flis, og flisene blir malt og kokt sammen med lut. Det fører til at de små fibrene blir løst fra hverandre. Etter kokingen blir tremassen vasket, silt og tørket. Tremassen blir tilsatt lim, og da får vi en grøt som kalles papirmasse. Når papirmassen blandes med riktig mengde vann, kan vi lage papir. Det skjer i store papirmaskiner som kan være opptil 100 meter lange. Skal vi ha hvitt papir, må vi tilsette et stoff som heter klor. Vi kaller det å bleke papiret. Papirsuppa føres ut på et nett, slik at vannet kan dryppe av- Så presses papiret og tørkes på store metallruller. Til slutt rulles papiret inn på store ruller før det skjæres opp i de størrelsene som kjøperen vil ha. Alt skjer automatisk. Før ble restene av de kjemiske stoffene og alt avfallet fra fabrikkene sendt med spillvannet rett i elva. Nå må fabrikkene rense alt spillvann før det går ut i elva eller sjøen. Hentet fra: adressa.no Ord du skal kunne skrive riktig: Størrelsene transportbånd tømmer Signatur:

10 Til onsdag 30.05: Gjenbruk Papir lages først og fremt av trær, men papir kan vi også lage av brukt papir. Derfor samler vi inn brukt papir, slik at det kan brukes om igjen. Det kalles gjenbruk. Brukt papir som blir samlet inn, sorteres og presses sammen i baller før det blir sendt til papirfabrikken. Du kan lett se om papiret du bruker, er gjenbrukspapir. Gjenbrukspapir har nemlig et eget merke. Å lage papir av brukt papir er den mest miljøvennlige måten å lage papir på. Dessuten sparer vi skog på den måten, og det løser litt av miljøproblemet med store søppelhauger. I 1995 leverte hver innbygger i Norge i gjennomsnitt 289 kilo husholdningsavfall. Om lag 1/6 av dette avfallet ble sent til gjenvinning. Over halvparten av det som ble sendt til gjenvinning, var papir, papp og kartong. Gjenbruks merket. Hentet fra: trøgstad.kommune.no Ord du skal kunne skrive riktig: Gjenbruk sorteres innbygger Signatur:

11 Til torsdag 31.05: Menneskene kan skade naturen Skogen er råstoff for mange viktige varer, og er en av de viktigste ressursene på jorda. Men i iveren etter å utnytte denne ressursen kan vi lett gjøre det slik at vi ødelegger naturens kretsløp. Vi sprøyter gift for å holde andre vekster eller insekter borte, hogger trær med maskiner som lager stygge og ødeleggende spor i skogbunnen, og vi sender stokker til fabrikker som ikke kan bruke alt av stokkene. Fra fabrikkene går det røyk til lufta, giftstoffer til vannet og store avfallshauger til jorda. Hvis vi er rundt oss, kan vi merke noe av forurensningen, men vi oppdager ikke alle de skadelige stoffene som vi sender til jorda, lufta og vannet. Ord du skal kunne skrive riktig: Råstoff ressursene ødeleggende Signatur:

12 Til fredag 01.06: Menneskene forbruker og forurenser Vi mennesker lager mye forskjellig avfall som naturen ikke er i stand til å bruke om igjen, og vi har ikke vært flinke nok til å tenke på hva som skader naturen. I mange år har vi kastet fra oss alt slags avfall i en stor haug på en avfallsplass eller søppelplass. Noen steder ble det satt fyr på avfallet. Store søppelbål gjorde at mye av det vi ikke hadde bruk for, gikk opp i røyk. At denne røyken inneholdt farlige gasser, hadde vi ikke kunnskaper om. I dag er de fleste kommuner i landet i ferd med å lage gode ordninger for å bli kvitt avfallet. Det er for eksempel mer og mer vanlig med kildesortering, der hver husstand må sortere avfallet i forskjellige dunker. Oppgave: Denne teksten er hentet fra en bok fra 1998, altså 20 år gammel. Hvordan sorterer vi i dag? Signatur: