En skattekiste med søppel

Transkript

1 Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og ser om ikke det meste kan gjenvinnes eller brukes om igjen på en eller annen måte. Elevene skal sortere blant annet batterier, drikkekartonger, leker, emballasje, og elektriske artikler. På slutten av programmet vil elevene bli utfordret til å sortere søppel i en egen utstillingsmodell ute i senteret. Programmet er utviklet i samarbeid med Batteriretur. Det beste er at elever og lærere er forberedt når de kommer på INSPIRIA science center. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser til senteret. Vi oppfordrer til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA science center er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet.

2 Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Mangfold i naturen Argumentere for forsvarlig framferd i naturen Fenomener og stoffer Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene. Aktiviteter 1. Grubletegning Studer og les grubletegningen sammen med elevene. Diskuter utsagnene om resirkulering av papir og spør elevene hva de tror er mest riktig. Grubletegningen er levert av nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Ved å følge linken nedenfor kan dere laste opp grubletegningen i pdf format for å få skrevet den ut i et hensiktsmessig og lettlest format.

3 Faglig forklaring; Det er flere grunner til å resirkulere materialer. Resirkulering kan være nyttig for å gjenbruke knappe råmaterialer, unngå miljøødeleggelser ved framstilling av råmaterialer, unngå uhåndterlige eller skadelige avfallsprodukter i industrien eller for å minske energiforbruket ved produksjon av nye materialer. Hovedhensikten med resirkuleringen av papir er å minimalisere energiforbruket. Det kreves mindre energi til å lage nytt papir fra avfallspapir enn fra trær. Ettersom papir er nedbrytbart i naturen, vil ikke papir hope seg opp i miljøet. Men resirkulering er fortsatt nyttig. 2. En råvare er en råvare Se filmen En råvare er en råvare fra gjenvinningsskolen. Den poengterer viktigheten av å kildesortere avfallet da avfallet faktisk er råmateriale for fabrikker som driver med gjenvinning. Begreper Resirkulering Resirkulering er å bruke materiale fra avfall som råstoff til å produsere nye varer eller ressurser. Ved resirkulering hindrer man avfallet fra å hope seg opp på søppelfyllinger eller å bli brent. På den måten kan man redusere utvinning av råvarer fra naturen. Det resirkulerte materialet er dessuten en ressurs som kan utnyttes. Blant materialer som ofte blir resirkulert finner vi glass, papir, drikkekartong, stål, aluminium, tekstiler og plast. Kildesortering Kildesortering er sortering av avfall hos avfallsprodusenten. Søppelet kan sorteres av husstander, skoler, forretninger og lignende. Hensikten med kildesortering er å tilrettelegge for god materialgjenvinning. Når man kildesorterer, sorterer man avfallet i forskjellige avfallstyper etter hva de er laget av. For eksempel kan man i de fleste norske kommuner levere glass og metall, elektrisk og elektronisk avfall, papp, papir, kartong, plastemballasje og matavfall hver for seg. God kildesortering muliggjør gjenvinning ved å bruke avfallet som råvare helt eller delvis i produksjon av nye varer. På denne måten holdes ressursene i et kretsløp, og behovet for å stadig hente ut nye naturressurser blir mindre. Materialgjenvinning Materialgjenvinning er å gjenvinne materialene i kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Eksempelvis kan man lage nytt papir av kasserte papirprodukter. Materialgjenvinning er det tredje nivået i avfallspyramiden.

4 Ved materialgjenvinning utnytter man avfallet slik at materialet beholdes helt eller delvis. Råstoff basert på avfall sparer naturen for uthenting av nytt råstoff, samtidig som det gir lavere bruk av energi. Etterarbeid 1. Avfallspyramiden Avfallspyramiden brukes av både myndigheter og organisasjoner når de jobber med avfallspolitikk. Det grønne feltet er målet; Mindre avfall! Ta elevene med på en diskusjon om hvordan de kan bidra til at det blir mindre søppel. Kan papir brukes på begge sider? Kan vi bruke matboks istedenfor matpapir? Må vi kaste plastposen etter å ha brukt den en gang? Hvor kan vi levere elektriske apparater og brukte batterier? Kan vi gi bort leker og pynteting som vi ikke vil ha lenger? Hva med klær, må vi kaste klær som er blitt for små? 2. Bursdagsselskap uten gaver! Kan elevene tenke seg et bursdagsselskap helt uten gaver? Diskuter rundt dette. Hva kan man gi den som har bursdag foruten gaver som er kjøpt i en butikk? Kan man gi en opplevelse istedenfor, for eksempel et kinobesøk?

5 Hva med å lage bursdagsselskapet til en aktivitetsfest hvor hvert barn har med seg en aktivitet de vil gjøre på bursdagen. Kanskje gavene kan være vakre ting som de har funnet i naturen; en stein eller et skjell? Diskuter dette sammen med elevene. 3. Sjekk miljøstatus der dere bor! Gå inn på siden under sammen med elevene; Hvor mange kilo søppel kaster en person som bor i Norge? Se på grafen som viser hvor mange kilo en person kaster i gjennomsnitt i Norge i året sammen med elevene. Bruk tid på å forklare hvordan man leser informasjonen i en graf og at tallene er gjennomsnitt per innbygger. Hvorfor kaster vi mer nå enn vi gjorde i 1995? La elevene komme med forslag til hvorfor vi kaster mer søppel i dag. Konkretiser 1 kilo ved å la elevene få veie opp 1, 5 og 10 kilo av noe. Ved å bruke bøker og putte de opp i en sekk eller bøtte er det enkelt for elevene å kjenne hvor mye 1, 5 og 10 kilo er. Nå vil de forstå at 300 kilo søppel er både tungt og mye søppel. Hvor mange kilo søppel kaster en person som bor i Østfold? Under velg fylke velger dere Østfold, og grafen over husholdningsavfall per innbygger i Østfold kommer opp.

6 Studer grafen sammen med elevene. Kastet vi mer eller mindre søppel i 2009 enn det som var landsgjennomsnittet? Hvorfor? Velg til sist kommunen dere bor i. Under sammenlign geografisk kommer kommunene opp. Studer grafen. Hvordan ser denne kurven ut i forhold til avfallskurven for Østfold? Og hvor mye søppel kastet hver innbygger i 2009 i deres kommune i forhold til fylket sett under ett? Kurvene er basert på gjennomsnitt per innbygger. Diskuter med elevene hvem som kaster mest søppel. Er det barn som kaster mest? Eller er det ungdommer som kaster mest? Eller er det voksne og eldre? 4. Send en beskjed til ordføreren i kommunen! Hvilke muligheter er det i kommunen deres til å sortere avfallet? Er det beholdere til sortering av glass- og metall lett tilgjengelig for alle? Har hver husstand egne beholdere for plast til gjenvinning? Finnes det returpunkter for batterier like ved der dere bor, eksempelvis på butikken? Er det gode ordninger for kompost og organisk avfall i kommunen? På finner dere informasjon om kildesorteringen i hver kommune. La elevene diskutere ordningene som finnes og kom sammen frem til et brev adressert til ordføreren med hva dere mener bør bli bedre. Vi på INSPIRIA science center vil også gjerne vite om dere har forslag til endringer eller har gjort noe for å forbedre avfallshåndteringen på skolen deres. Send oss en tilbakemelding på skole@inspiria.no Gjerne utfordre faglig sterke elever til denne oppgaven.