Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Transkript

1 Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den naturvitenskapelige metoden. Ut fra den gitte problemstillingen hvorfor kan ikke steiner flyte? skal elevene sette opp sine egne hypoteser, som de får teste ut i små grupper. Etter endt utforsking skal elevene vurdere og sammenlikne resultatene. Problemstillingen er valgt fordi den er virkelighetsnær for elevene, og at elevene dermed vil føle at det angår dem. Det beste er at elever og lærere er forberedt når de kommer på INSPIRIA science center. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser til senteret. Vi oppfordrer til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA science center er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. 1

2 Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Fenomener og stoffer Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene. Aktiviteter 1. Båter Det finnes veldig mange ulike typer båter. Spør klassen om de kan navnet på ulike båttyper; seilbåt, yacht, gummibåt, ferje, robåt, cruiseskip, tankbåt, lasteskip, daycruiser, jolle med flere. Still noen åpne spørsmål omkring hvordan båtene er utformet etter hvilket formål de har; Hvorfor er cruiseskipet så stort og med mange etasjer?, Hvorfor tror dere gummibåten er laget av gummi og er så liten?, Hvordan kan en tankbåt greie å frakte stor og tung last?, Hvorfor er en daycruiser så spiss i front og strømlinjeformet? Elevene kan gjerne komme med sine opplevelser og erfaringer. 2

3 2. Vakre Vannliljer Elevene får utdelt papir i ulike farger og skal klippe ut blomster med utgangspunkt i tegningen under. Blomsten kan ha forskjellige former på kronbladene, men må ha et område i midten på størrelse med et kronestykke. Elevene skal så brette inn alle kronbladene mot midten. Spør elevene hva de tror vil skje når blomstene legges i vann. La elevene undre seg. Del ut et grønt ark, et forskerark, til hver elev og be de skrive ned det de tror vil skje når blomstene legges i vann. De skal starte setningen med jeg tror at. Fyll en glassbolle eller en transparent plastikkbakke med vann og la elevene forsiktig legge blomstene sine i vannet. Observer hva som skjer. Hadde elevene gjettet riktig? Elevene skriver ned hva som skjedde. Forklar enkelt at blomstene bretter ut kronbladene sine i vannet fordi vannet trenger inn i trange åpninger mellom fibrene i papiret, papiret sveller og flater seg ut. Elevene skriver til slutt på arket hva de har lært; jeg har lært at. Forskerarkene kan så samles i en forskerperm for klassen. 3

4 Begreper Forskning - En person som driver med forskning kalles for en forsker. Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder. Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen. Å flyte/ Å synke - Hvorfor noe synker og noe flyter har med vekt og massetetthet å gjøre. Massetettheten er forenklet sagt hvor tett massen inne i gjenstanden er pakket sammen. Ved stor massetetthet blir gjenstanden tyngre. Trevirke inneholder små hulrom som er fylt med luft, derfor har trevirke mindre massetetthet enn stein. I skoleprogrammet Hvorfor kan ikke steiner flyte? er det en god nok forklaring at ting må være fylt med luft for å flyte. Den riktige forklaringen, men som ligger over nivå trinn er; Ting synker når massetettheten er større enn vannets massetetthet ("Arkimedes" lov). Vekten til steiner varierer veldig avhengig av hvilke mineraler de er bygd opp av og hvor tett atomene inne i steinen er pakket sammen. Kvarts er lett, mens steiner med f.eks. jernrike mineraler er tunge. Pimpstein er et eksempel på en stein med mange porer (luftbobler), og den kan derfor flyte på vann. Etterarbeid 1. Å Publisere forskningsarbeidet! Den siste fasen av Den Naturvitenskapelige metode er rapportering og videre formidling av forskningsarbeidet. La elevene lage en forside til Hvorfor kan ikke steiner flyte?. Forsiden skal inneholde navn på forsøket, navn på eleven, dato og en tegning fra utførelsen av forsøket. 4

5 I tillegg ber du elevene skrive en liste på et eget ark på 5 ting som flyter i vann, og 5 ting som ikke flyter i vann. Be de tenke gjennom hvorfor tingene vil flyte eller synke ut i fra det de kom frem til på INSPIRIA science center. Forsiden stifter elevene sammen med forskerskjema som de fylte ut på senteret, og lista over tingene de nå kan si vil flyte og synke i vann. Dette forskerarbeidet er nå klart for å publiseres. Samle alle arbeidene i en grønn forskerperm og legg den lett tilgjengelig i rommet slik at alle elevene kan titte i den. Informer elevene at du etter en uke vil legge den frem på personalrommet på skolen så også de andre lærerne kan se hva dere har forsket på. I tillegg kan den legges frem ved foreldremøte på skolen. Ved å vise frem arbeidet elevene har gjort på denne måten, vil elevene i større grad føle at de har gjort noe som er meningsfullt. 2. Forske mer? Ja takk! Forhåpentligvis vil elevene være klare for å forske mer. Små nysgjerrige forskerspirer kan også komme opp med de mest fantastiske forskningsoppgavene. Den første fasen i Den Naturvitenskapelige Metoden etter Nysgjerrigpermetoden (Se er å komme opp med en problemstilling; dette lurer jeg på!. Be elevene sette seg i en ring på gulvet sammen med deg. Fortell at dere nå skal fortsette forskningsarbeidet og at de sammen skal komme opp med en problemstilling som dere senere skal forske på. Gi elevene et tips om å begynne spørsmålet med hvorfor eller hvordan. Problemstillingen bør helst ikke kunne besvares med ja eller nei. Skriv ned alle forslag som elevene kommer med. Etterpå bestemmer dere hvilken problemstilling dere vil utforske, her kan det være nødvendig at lærer styrer vekk fra enkelte problemstillinger som er vanskelig å gjennomføre visa versa. Under er det listet opp noen eksempler på problemstillinger: Hvorfor er vedovner svarte? Hvordan kan vi vite om et egg er rått eller kokt uten å knuse egget? Hvorfor synger fuglene? Hvorfor samler støvet seg i hybelkaniner? 5