Arktiske værfenomener
|
|
|
- Ansgar Rønning
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge mars 2014
2 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi oppdraget vårt sikre liv og verdier? MET sin strategi fremover 2 <footer> Meteorologisk institutt
3 DIREKTØR ORGANISASJONSKART PR JAN 2013 Avd for DRIFT Avd for REGNSKAP ENHET FOR ØKONOMI ENHET FOR ORGANISASJON OG SAMFUNN Avd for HR Avd for KOMMUNIKASJON AVDELINGSNIVÅ METEOROLOGI OG KLIMA- DIVISJON FORSKNINGS OG UTVIKLINGS- DIVISJON IT-DIVISJON VERVARSLINGA FOR NORD-NORGE AVDELING FOR NUMERISK VÆRVARSLING AVDELING FOR SERVICE OG DRIFT VERVARSLINGA PÅ VESTLANDET AVDELING FOR MODELL- OG KLIMAANALYSE AVDELING FOR INFRASTRUKTUR VÆRVARSLINGS- AVDELINGEN AVDELING FOR HAV OG IS AVDELING FOR GEODATA OG SYSTEMER AVDELING FOR KLIMATJENESTER AVDELING FOR OSEANOGRAFI OG MARITIM METEOROLOGI AVDELING FOR UTVIKLING AVDELING FOR OBSERVASJONS- TJENESTER AVDELING FOR KLIMAMODELLERING OG LUFTFORURENSNING
4 4 <footer>
5 Hopen, øst for Svalbard, 76 gr. N
6 Bjørnøya
7 Jan Mayen Meteorologiske stasjon Meteorologisk institutt met.no
8 Lossing 1954, Jan Mayen
9 Drift av ishavsstasjonene Bjørnøya: 9 ansatte Hopen: 4 ansatte Jan Mayen: 4 ansatte 6 mnd kontrakter Hovedoppgave: Værobservasjoner ved bakken og opp gjennom atmosfæren
10 Arktisk vær Hvordan løser vi oppdraget vårt sikre liv og verdier?
11 Hva er polare lavtrykk? Et lite, men ganske intenst lavtrykk i havområdene i Arktis Gir raskt skiftende uvær Kuling eller storm Perioder med tett snøfall og skredfare. Polart Lavtrykk Synoptisk Lavtrykk
12 Utfordringer: INSTABILITETSLAVTRYKK Modellen varsler ett stort lavtrykk. Men? L L L?? L L? Hvilken retning tar de? Hva er vindstyrkene? Videre utvikling? Hva blir vindstyrkene senere?
13 Snøbyger, Tråg, Konvergens Estimert 7-10 ganger så vanlig som PL Litt svakere vind og lettere nedbør Ofte sterkere vind enn 25kt Vanlig årsak til røffe værforhold langs Norges kyst og nærliggende havområder
14 Polare Lavtrykk klimatologi Polar Lows are uniquely associated with northerly flow and cold air outbreaks from the arctic ice cap. On average 13 pr. year, whole area. Synoptic position to the west, or behind passing synoptic lows Trajectories from the polar low study by Wilhelmsen et. al.
15 Vintersesongen Normalt maks i januar Siste 3 år: Maks i mars Sammenfaller med skisesongen i Troms
16
17 Varsling av polare lavtrykk på
18 Værradar Eksempel: Snøbyger
19 Dag til dag værvarsling, hva trengs? 1.Gode observasjoner i tilstrekkelig antall fra et område så stort som mulig 2.Kunnskap om naturlovene 3.Enorm datamaskinkapasitet (og modeller) 4.Kompetanse til å vurdere datamaskinresultatene (numeriske prognoser) For å oppnå nr 1 over investeres mye
20 Nettverk av værstasjoner Synoptiske stasjoner Nedbørstasjoner Oppdateres 1 h - 12 h 24 h (nedbør)
21 METAREA XIX, Arktisk område der Norge har ansvaret Varsel lages 2 x daglig Iskant inkludert Sendes bl a via Inmarsat/Safety Net Utfordring: Kommunikasjon!
22 Isforhold i europeiske Arktis MET startet istjenesten i 1960-årene hovedsakelig for å sette inn iskanten i værvarslingsmodeller Digital produksjon siden 1997, alle hverdager Etterspørsel om hyppigere oppdatering Følgende slides viser endringer de senere ti-årene Norwegian Meteorological Institute
23 September , > 10 % ice Norwegian Meteorological Institute
24 September , > 10 % ice Norwegian Meteorological Institute
25 Kilde: NSIDC
26 Isvarsel 1-dags varsel Iskart
27 Høyoppløselig iskart
28 Ulike parametere Sjøtemperatur:
29 Vind
30 Fra yr.no: Kyst og hav
31 Tåke = skyer som ligger ned til bakken/havet Definisjon: sikt < 1 km Tåke i Nordområdene: Hyppigst om sommeren, forårsaket av varm luft over kaldt hav Kilde: Thomas Joshua Cooper - Lannan Found
32
33 Kommersiell virksomhet Stigende ønsker/krav fra olje- gass- og shippingaktivitet Myndigheter, forsikring, forskning, olje- og shippingselskaper Konkurranse på like fot med øvrige tilbydere MET tar bare oppdrag som gjør oss bedre i generell varsling!
34
35
36
Arktiske værfenomener
Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk
Arktiske vær og Helikoptertransport
Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer
Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)
Arktisk vær og Klima betydning for risiko og design
Arktisk vær og Klima betydning for risiko og design Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 20-21 mai 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær og klima Hvordan løser
Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll
Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 17-18 juni 2014 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er
Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting
Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Helge Tangen, Regional Director Vervarslinga for Nord-Norge 19.juni 2014 Forecasting for Ocean & Atmosphere in the Arctic What are we
Meteorologiske utfordringer i nord
Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet
Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 [email protected] Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.
Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær
sin rolle ved farlig vær Gjermund Haugen, nestleder Vervarslinga for Nord-Norge 13.10.2013 Rolle ved farlig vær Varsler 24/365 Assisterer 24/365 Samarbeider om - kriterier - nedstrøms avhengigheter Virksomhetsidé
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt
Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo
Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet [email protected]; anne.solveig.andersen@met.
Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved
Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok?
No. 14/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 20. mai 2005 Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Rapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut
Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.
Offentlig journal. Utredning av endringer av bemanning 2017/ /
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 01.01.2018-07.01.2018, Dokumenttype:,, Status: J,A 15.01.2018 tredning av endringer av bemanning Kunnskapsdepartementet ( KD ) - Bemanning på Bjørnøya og
Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson [email protected] Forskningsstrategi for
Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017
METinfo Nr. 17/17 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 10.02.2017 Rapport etter økt overvåking av vind januar 2017 Melding om økt overvåking for 18.januar 2017: Sterk vind og sterke vindkast Anita Ager-Wick
STRATEGISK PLAN FOR METEOROLOGISK INSTITUTT 2014-2019
STRATEGISK PLAN FOR METEOROLOGISK INSTITUTT 2014-2019 Sak Prosjekt: Stratplan 2014-2019 Ansvarlig divisjon: Dir/stab Dato/versjon: 20.06.2014_2 Filnavn: Stratplanv_02_14.doc Status: Vedtatt av styret 20.06.2014
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,
Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013
Litt om flyværet i Troms Tromsø flyklubb 19. mars 2013 Statsmeteorolog Sjur Wergeland, [email protected], Tromsø 19. mars 2013 Polarfronten H Azorerhøytrykket Vintervær i Nord-Norge Bestemmende faktorer Polare
Offentlig journal. Arbeidsavtale. Tilsetting - Bjørnøya / / Arbeidsavtale. Tilsetting - Bjørnøya 2016
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.7.2016-17.7.2016, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.07.2016 2016/44-54 1624/2016 16.06.2016 2016/44-55 1625/2016 16.06.2016 Stillinger ved de meteorologiske
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no
i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,
Meteorologi for PPL-A
Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
Offentlig journal. Engasjement som timebetalt ekstrahjelp. Personalsak - ***** ***** ***** 2015/238-1 796/2015 27.03.2015 30.03.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.3.2015-5.4.2015, Dokumenttype:,, Status: J,A 07.04.2015 Engasjement som timebetalt ekstrahjelp ersonalsak - 2015/238-1 796/2015 Kommentarer til påskereklamen
Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen november 2016.
METinfo Nr. 15/2017 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø, 6. januar 2017 Rapport etter kraftig nedbør i Longyearbyen 7.- 8. november 2016. Trond Lien Sammendrag Den 7. og 8. november 2016 falt det uvanlig
Grunnleggende værvarsling
Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,
Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune
MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner
Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse
Ekstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017
Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468
Klimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange [email protected] Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
Naturdata Nordområdene
Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis
Maritim infrastruktur og sikkerhet i Nordområdene/Arktis Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig Fiskeri- og kystdepartementet SINTEF Seminar Oslo 5. November 2012 Global interesse for Arktis Hvorfor Fiskeri,
SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,
Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og
Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt
No. 16/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 19.09.05 Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring fra Problemveien
Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
met.info Ekstremværrapport
met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger
KONGSBERG SATELLITE SERVICES Marte Indregard, VP Energy, Environment and Security Hugo Isaksen, Project Manager Deteksjon av is og olje fra satellitt, muligheter og begrensninger Innhold Kongsberg Satellite
Ekstremvêrrapport. METinfo. Hending: Tor 29.-30. januar 2016. no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016. Foto: Ole Johannes Øvretveit
METinfo no. 14/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 02.02.2016 Ekstremvêrrapport Hending: Tor 29.-30. januar 2016 Foto: Ole Johannes Øvretveit Foto: Remi Sagen/NRK Samandrag Under ekstremvêret Tor
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
Kraftige vindkast i Ofoten og Sør-Troms
METinfo Nr. 16/2015 ISSN 1894-759 METEOROLOGI ø, 05.03.2015 Kraftige vindkast i Ofoten og Sør- Rapport etter uvær i Ofoten og Sør- 29-01-2015 Matilda Hallerstig Sammendrag Torsdag 29.01.2015 oppsto store
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer
Det bor folk i nord: Samfunnets tilpasning til klimaendringer Grete K. Hovelsrud, Forskningsleder Nordlandsforskning, Seniorforsker, CICERO senter for klimaforskning Nordområdekonferansen 2012, Longyearbyen
Varsel om ekstreme vêrtilhøve under ekstremvêret ` Cora ` gjeld for:
Helgeland ble søndag 7. januar 2018 rammet av ekstremværet Cora. Denne rapporten oppsummerer forløpet av uværet og skadeomfang. Hensikten med denne rapporten er å samle erfaringer med denne type hendelser.
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Offentlig journal. Oversendelse av undertegnet avtale. Isfjorden - past and present climate 2013/164-2 373/2013 07.03.2013 18.03.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 11.03-15.03 2013, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.03.2013 Oversendelse av undertegnet avtale sfjorden - past and present climate 2013/164-2 373/2013 07.03.2013
RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT
Avgitt desember 2015 RAPPORT SL 2015/12 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8
LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker
Nye kilder til meteorologidata
Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet ECMWF
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader
Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer
Hvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt [email protected] Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Tilbud 2007/710/021.0 Nødstrømsaggregat
Tilbud 2007/710/021.0 Nødstrømsaggregat Kravspesifikasjon Nødstrømsaggregat Kravspesifikasjon 001 07.08.2007 Nødstrømsaggregat_300 2 av 5 1 INNLEDNING...3 1.1 Meteorologisk institutt...3 1.2 Nødstrømsaggregat
Teknologiske utfordringer i nord
Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2
FOB - Prosjektpresentasjon
FOB - Prosjektpresentasjon Maroff-seminar, Høvik Magnus S. Eide 29. November 2007 FOB Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte Start: Januar 2007 Varighet: 3 år Budsjett: 11 Millioner NOK Deltagere:
Klimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt [email protected] Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere?
Klimaservicesenteret hvem er vi? Hvilke tjenester yter vi? Hvem er våre brukere? I. Hanssen-Bauer, MET og KSS NFR workshop 17.06.15: Klimatjenester muligheter for norske forskere og brukere i EU Bakgrunn
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange [email protected] G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
Nord-Norges verste uvær
Nord-Norges verste uvær Vidar Eng Tidligere tiders ekstremvær måtte folk takle uten hjelp. Når vi nærmer oss vår egen tid, øker muligheten til å varsle uværet, og til å få hjelp fra storsamfunnet etter
Klimadivisjonens virksomhet
Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)
Nordområdene næringens ambisjoner og strategier
Nordområdene næringens ambisjoner og strategier Sikkerhetsforum Årskonferansen, 13. juni 2013 Aud Nistov Norsk olje og gass Innhold 1. Tilgang til areal 2. Trepartssamarbeidet 3. Nordområdene 4. Særtrekk
Offentlig journal. Tilbud om tilsetting som prosjektleder. Personalsak - ***** ***** 2016/ /
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 6.6.2016-12.6.2016, Dokumenttype:,, Status: J,A 13.06.2016 Tilbud om tilsetting som prosjektleder ersonalsak - 2016/319-1 1138/2016 25.05.2016 Tilbud om tilsetting
Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon
Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Presentasjon på HUVA-dagen 2010 Terje Alsvik Walløe, statsmeteorolog i Oslo, Norge 1866 Først litt om Meteorologisk institutt
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
Økosystemet i Barentshavet
1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
Offentlig journal. Søknad om opptak til sjefskurs 19/ / /
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 05.03.2017, Dokumenttype:,, Status: J,A 06.03.2017 Søknad om opptak til sjefskurs 19/2017 Forsvarets høgskole - Sjefskurs i 2017 2017/271-2 578/2017 10.02.2017
Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 [email protected] Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
Offentlig journal. Oppsigelse som observatør ved værstasjon Tafjord. Værstasjon Tafjord 2012/ /
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 07.05-11.05 2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 07.06.2012 Oppsigelse som observatør ved værstasjon 65000 Tafjord Værstasjon 65000 Tafjord 2012/315-1 697/2012
TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge. Værtjenestekontor. Hjelpemidler. IGA prognoser og Signifikant værkart. Snowtam
TEMA FOR TIMEN: Generelt om værtjenesten i Norge Værtjenestekontor Hjelpemidler IGA prognoser og Signifikant værkart Snowtam UTVIKLING AV VÆRTJENESTEN Med sterk interesse i sjøfart og fiske har Norge vært
Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
