Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Transkript

1 Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015

2 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz ( ) Gjøa i ishavet

3 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær og klima Hvordan løser vi oppdraget vårt sikre liv og verdier? MET sin strategi fremover 3 <footer> lmeteorologisk institutt

4 Hopen, øst for Svalbard, 76 gr. N

5 Bjørnøya 74 gr. N

6 Jan Mayen Meteorologiske stasjon Meteorologisk institutt met.no

7 Lossing 1954, Jan Mayen

8 Isbjørnfangst Bjørnøya 1936

9 Hvordan løser vi oppdraget vårt sikre liv og verdier? Arktisk vær hva er spesielt?

10 Treffer varslene i nordområdene?

11 Vind på ishavet Bjørnøya : En hendelse med orkan En hendelse med sterk storm Full storm august til april Frekvensfordeling vind > 20 m/s Bjørnøya

12 Tåke = skyer som ligger ned til bakken/havet Definisjon: sikt < 1 km Tåke i Nordområdene: Hyppigst om sommeren, forårsaket av varm luft over kaldt hav Bjørnøya og Hopen har mellom % tåke i perioden juniseptember. Øvrige måneder 4-8 % Kilde: Thomas Joshua Cooper - Lannan Found

13 Prosentvis forekomst av signifikant bølgehøyde (Hs) > 2 m i januar

14 -og over 4 meter i januar Prosentvis forekomst av signifikant bølgehøyde (Hs) > 4 m i januar ( HIRLAM WAM, ) 14

15 Hva er polare lavtrykk? Et lite, men ganske intenst lavtrykk i havområdene i Arktis Gir raskt skiftende uvær Kuling eller storm Perioder med tett snøfall og skredfare. Polart Lavtrykk Synoptisk Lavtrykk

16 Været i et polart lavtrykk: lsignifikant vær i venstre halvdel Gjennomsnitts observert maks vind 42kt (liten storm) 25% har 50kt eller mer (full storm) Tette snøbyger Bølger lhøyre halvdel ofte roligere: Klart øye Fralands (i en periode)

17 Vintersesongen Normalt maks i januar Siste 3 år: Maks i mars Sammenfaller med skisesongen i Troms

18 Polare lavtrykk på

19 Varsling av polare lavtrykk på

20 Værradar Eksempel: Snøbyger

21 Dag til dag værvarsling, hva trengs? 1.Gode observasjoner i tilstrekkelig antall fra et område så stort som mulig 2.Kunnskap om naturlovene 3.Enorm datamaskinkapasitet (og modeller) 4.Kompetanse til å vurdere datamaskinresultatene (numeriske prognoser) For å oppnå nr 1 over investeres mye

22 22 Observasjoner Få observasjoner i Arktis!

23 METAREA XIX, Arktisk område der Norge har ansvaret Varsel lages 2 x daglig Iskant inkludert Sendes bl a via Inmarsat/Safety Net Utfordring: Kommunikasjon!

24 Utfordring: beredskapsmodell for drift Simulert oljespill spill SE for Bjørnøya -> trenger driftmodeller for olje og flytende gjenstander (SAR) som tar sjøis med i beregningen 24

25 Assimilasjon av strøm-observasjoner i havmodell et felteksperiment Eksperiment med HF Radar og drifters satt ut vest av Vesterålen Røde linjer: Overflate-drifters Blå linjer: 1 m dype drifters Røde stjerner og grå vektor-piler: HF Radar 25

26 Assimilasjon av overflatestrømobservasjonner et feltekseriment Resultater: HF Radar gir kart med overflatestrøm over et stort område Assimilasjon av HF Radar data forbedere varsler av overflate-drift dramatisk Grønn: drifter Svart: modell m/ assimilasjon Rød: modell uten assimilasjon 26

27 Samarbeid med myndighetene Planverk for varsling av ekstremvær drift av oljesøl spredning ved atomuhell vulkansk aske

28 Samarbeid i nordområdene Nasjonalt og internasjonalt Klimaforskning og formidling Traktat med Russland Oljedrift i nord Varsling for flyvning Modellutvikling

29 Isforhold i europeiske Arktis MET startet istjenesten i 1960-årene hovedsaklig for å sette inn iskanten i værvarslingsmodeller Digital produksjon siden 1997, alle hverdager Etterspørsel om hyppigere oppdatering Følgende slides viser endringer de senere ti-årene Norwegian Meteorological Institute

30 September , > 10 % ice Norwegian Meteorological Institute

31 September , > 10 % ice Norwegian Meteorological Institute

32 Modellering av isdrift Norwegian Meteorological Institute

33

34

35