Salting av vinterveger
|
|
|
- Thorvald Guttormsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken
2 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser og mekanismer som bestemmer saltmengden etter utstrøing
3 3 Bruk av salt 3 hensikter 1. Hindre at is og rim dannes på vegbanen - Hindre at vann på vegen fryser; smeltevann, nedbør, dugg 2. Hindre at snø fester seg til vegbanen - Salting før og under snøvær for at snøen lett kan fjernes mekanisk 3. Smelte is- eller snødekke som ligger på vegbanen - Ikke ønskelig Salt er mer enn bare et tinemiddel Bruker derfor begrepet kjemiske metoder
4 4 Hva er hensikten med salt? Hensikt Mekanisme Begrep 1. Hindre at is dannes 1. Senke frysepunktet til vann 1. Anti-icing 2. Gjøre snø lettere å fjerne mekanisk 2. Hindre bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og asfalt 2. Anti-compaction og anti-adhesion 3. Smelte/fjerne snø- eller isdekke 3. Smelte is og penetrere og bryte binding is/asfalt 3. De-icing
5 5 Saltets egenskaper senking av frysepunkt Stoff oppløst i vann gir redusert frysepunkt for vann Eksempel: Sukker i vann - syltetøy Avhengig av antall molekyler som er oppløst ikke type molekyler Δ T = K f m Stoffer med lett molekylvekt gir mange molekyler per vektenhet
6 6 Saltets egenskaper senking av frysepunkt Fasediagram viser frysepunkt for saltløsningen som funksjon av saltinnholdet Frysepunktskurve Løslighetskurve Væske Eutektisk punkt Is Hydrater
7 7 Problemstilling Det trengs en viss mengde salt på vegbane for å gjøre jobben Vi ønsker å spre tilstrekkelig mengde salt men ikke for mye Noen spørsmål: Hva er varigheten av et salttiltak? Hva påvirker varigheten? Når skal vi spre salt på nytt?
8 8 Problemstilling Få kunnskap om hvordan saltmengden utvikler seg etter et salttiltak Identifisere prosesser og mekanismer Identifisere viktige parametere Frambringe kunnskap som kan være til hjelp ved: vurdering av effekt av salttiltak optimalisering av saltbruk vurdering av ulike spredemetoder vurdering av ulike tiltak for å øke levetiden av salt på veg
9 9 Feltobservasjoner Hovedprinsipp forskningsmetode: Oppfølging av ordinære driftstiltak og målinger ved enkeltpunkt case study Datainnsamling Automatisk dataoppsamling driftsdata Klimastasjoner Trafikkdata Manuelle målinger Bilder
10 10 Feltobservasjoner Manuelle målinger værdata fuktighet på vegbanen saltmengde
11 11 Måling av salt på vegbane Eksempel på instrumenter: refraktometere Sobo 20 vegbanesensorer Ulike instrumenter, ulike enheter gir de samme informasjon?
12 12 Hva er rett måleenhet for måling av salt på vegbanen? I sammenheng med beslutningsstøtte En prinsipiell diskusjon lettest å måle Konsentrasjon i væske? [g/l] [ C] [%] Per arealenhet? [g/m 2 ]
13 13 Konklusjon Robustheten av en saltet vinterveg kan ikke alltid bli vurdert bare ut fra saltkonsentrasjon Ved enkelte værforhold må både konsentrasjon og mengde være kjent Å bruke konsentrasjon som måleenhet er ikke alltid tilstrekkelig
14 14 Måling av saltmengde feltobservasjoner Sobo 20 Tilfører en kjent mengde målevæske til vegoverflaten En gummipakning omslutter målearealet Elektrisk ledningsevne i målevæsken Saltmengden i g/m 2 blir beregnet
15 15 Prosesser som påvirker saltmengden etter utstrøing: 1. Initial tap Salt som forsvinner ved utspreding 2. Oppløsning av salt Ved utstrøing av tørt eller befukta salt 3. Tap av salt Pga trafikk og vær
16 16 Initial tap Under utstrøing Saltet når aldri vegbane Mekanisme Saltkorn spretter av vegbanen Saltkorn/dråper blåser bort fra vegen pga turbulens fra bil eller vind Krever måleinstrument som kan måle salt som ikke er oppløst
17 17 Oppløsning av salt Tørt salt som løses opp på vegbanen Oppløst salt = virksomt salt Essensielt for effekten saltingen Påvirkes av: Mengde vann på veg Kornstørrelse??
18 18 Tap av salt System boundary System boundary Loss of salt
19 19 Tapsmekanismer: 1. Blow-off 2. Spray-off 3. Run-off Blow-off Spray-off Run-off
20 20 Tapsmekanismer: 1. Blow-off: 2. Spray-off 3. Run-off Ikke oppløst salt som blåser av vegen på grunn av trafikk Påvirkes av Trafikk Vind Vegbaneforhold Dekketekstur Blow-off
21 21 The mechanism that remove salt from road surfaces 1. Blow-off 2. Spray-off: 3. Run-off Oppløst salt som spruter av vegen Påvirkes av Trafikk Vind Vannmengden på veg Dekketekstur Spray-off
22 22 The mechanism that remove salt from road surfaces 1. Blow-off 2. Spray-off 3. Run-off: Oppløst salt dreneres (renner) av vegen Skjer ved en kritisk vannmengde Påvirkes av Vannmengde Tverrfall Dekketekstur Run-off
23 23 Eksempel på feltobservasjon på våt veg Vannmengde på veg 1200 water on road surface [gr/m 2 ] right wheel track between wheel tracks acc. traffic 20 Saltmengde på veg salt amount [g/m 2 ] right wheel track between wheel tracks i ht h l t k Salting: 30 g/m 2, befukta salt Salting 30 gr/m 2 acc. traffic
24 24 Fuktig versus våt vegbane salt amount [gr/m 2 ] moist wet acc. traffic Våt vegbane: Høy maks saltmengde Hurtig tap av salt Spray-off antas dominerende Fuktig vegbane Lavere maks saltmengde Lavere tapsrate Blow-off antas dominerende mekanisme
25 25 Fuktig versus våt veg salt amount [gr/m 2 ] moist wet acc. traffic
26 26 Noen foreløpige konklusjoner Utviklingen av saltmengden er i stor grad bestemt av vannmengden på vegen Oppløsning av salt Tap av salt Våt versus fuktig veg Våt veg gir rask oppløsning høye maks verdier Våt veg gir også hurtig tap
Arbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
Etatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det?
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 2. desember 2015 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015
Salting Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Innhold Hvorfor
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
D2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
D2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART
Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget
Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport
1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting
Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
&INTNU. Utvikling og testing av en ny restsaltmåler. Martin Kjøglum. Kunnskap for en bedre verden
&INTNU Kunnskap for en bedre verden Utvikling og testing av en ny restsaltmåler Martin Kjøglum Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2018 Hovedveileder: Alex Klein-Paste, IBM Medveileder: Kai-Rune Lysbakken,
Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
Metoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
Salt SMART Levetid av ulike spredemetoder Forsøk i Dalane vinteren 2008/2009
Salt SMART Levetid av ulike spredemetoder Forsøk i Dalane vinteren 2008/2009 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2563 Vegteknologiseksjonen Dato: 2009-06-30 TEKNOLOGIRAPPORT
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv
EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag
Varighet av salttiltak med befuktet salt
Varighet av salttiltak med befuktet salt Effekt av ulike befuktningsvæsker og kornstørrelse på salttap fra vegbanen Krister Helland Skjærbekk Master i veg og jernbane Innlevert: mai 2017 Hovedveileder:
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)
Hvorfor salt Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Innhold Vinterdrift Salt som verktøy Hvordan virker kjemikalier
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
Salting av veger En kunnskapsoversikt
Salting av veger En kunnskapsoversikt RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2493 Vegteknologiseksjonen Dato: 2007-09-17 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2493 Tittel Vegdirektoratet
Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
Etatsprogram Vinterdrift ( )
Vinterdagene 2016 Etatsprogram Vinterdrift (2013-2016) 16.03.2016 Etatsprogram Vinterdrift - Vinterdagene 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen,
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
Vegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Kommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger
Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger
FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand
Vinterdagene 2016 Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Fjernmåling av vegtilstand Nye datakilder i tillegg til værstasjonsdata Optiske sensorer Kamerabilder
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
Mekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER HVORDAN ER STANDARDEN PÅ GRUSVEGENE Ofte gamle kjerreveger som er påfylt grus og stadig høvlet bredere og bredere Det er ofte ikke klare skiller mellom de forskjellige
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Etatsprogram Vinterdrift
Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:
Salt befuktet med varmt vann. Forsøk sesongen 2005/2006 og videre anbefalinger
Salt befuktet med varmt vann. Forsøk sesongen 2005/2006 og videre anbefalinger RAPPORT nr: 2472 Vegdirektoratet Oktober 2006 Oktober 2006 TEKNOLOGI-RAPPORT nr. 2472 Tittel Salt befuktet med varmt vann.
Vinterdrift av sykkelveger i Oslo
Vinterdrift av sykkelveger i Oslo 2003 1 Hvorfor er jeg her? Ansatt i SVV, stor-oslo Skrevet g/s-kontrakten for Oslo Ansvar for drift og vedlikehold av samme Har sykler og vært medlem av Rye Medlem av
Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
Implementeringsguide restsaltmodell
Modelling Residual Salt - MORS September 2015 Implementeringsguide restsaltmodell Foto: Mats Gustafsson, VTI Innholdsfortegnelse Symboler og forkortelser... 2 1 Innledning... 3 2 Implementeringsmuligheter...
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 [email protected] Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
Vinterdrift av gang- og sykkelveger.
Trondheim bydrift Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Foto: Geir Hageskal Kommunevegdagene Lillehammer 29-30 mai 2018 Rolf Brødreskift Planlegger Trondheim bydrift INNHOLD * Bakgrunn for sweeper prosjektet
Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø
Foredrag C7: Overvann avrenning og infiltrasjon Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø 8.. mai 27 Brukermøte 27 på Hamar Hva bør vi vite om avrenning og infiltrasjon i snøsmeltingen?
Vegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format
Automatisk rapportering av vinterdriftsdata - DAU-format Entreprenørkurs ELRAPP August - september 2009 Innhold: Hensikt Krav i kontrakten Automatisk (elektronisk) rapportering i DAUformat Hva er DAU-format
Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
NVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 2, Horsens (Danmark) 17.09.2013
NVF Vinterteknologi. Referat fra møte nr 2, Horsens (Danmark) 17.09.2013 Sted Horsens Tid 17.09.2013 Møteleder Freddy Knudsen Referent Øystein Larsen Til stede Joakim Hjertum Arne Kristensen Freddy Knutsen
SaltSMART Reduksjon av saltforbruk ved bruk av tilsetningsstoffer - feltforsøk vinter 2007/08
SaltSMART Reduksjon av saltforbruk ved bruk av tilsetningsstoffer - feltforsøk vinter 2007/08 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2523 Vegteknologiseksjonen Dato:
Forsøk med befuktning med magnesiumkloridløsning på Gjøvik/Toten. Sesongen 2004/2005
Forsøk med befuktning med magnesiumkloridløsning på Gjøvik/Toten. Sesongen / RAPPORT nr: Vegdirektoratet Desember TEKNOLOGI-RAPPORT nr. Tittel Forsøk med befuktning med magnesiumkloridløsning på Gjøvik
Føreres fartsvalg under ulike friksjonsforhold
Føreres fartsvalg under ulike friksjonsforhold Johan Kristian Kvernland Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Eirin Olaussen Ryeng, BAT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing
Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 28.04.2017 Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Case-strekning E6 Oslo Akershus Oppfølging av føreforhold
Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
Opplæring drift og vedlikehold
Opplæring drift og vedlikehold Modul V8 Friksjonsforbedring vinter - Operatør Vegdirektoratet Desember 2010 2 3 Forord Modul V8 Friksjonsforbedring vinter Operatør inngår i Statens vegvesen sitt opplæringssystem
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011
ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte
Vannhåndtering langs veg
Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt
Aiwell Taksluk med varme-matte og vannsensor/vannalarm
Aiwell Taksluk med varme-matte og vannsensor/vannalarm Benyttes både på nybygg og eksisterende bygg. Her leveres slukene komplette med kondensisolert avløpsstuss, varme matte med temperatursensor, påmontert
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
