Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre

Transkript

1 Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012

2 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene presentert Det foreligger 23 anbefalte tiltak for å redusere saltforbruket disse gjennomgås i dette innlegget Det er i tillegg foreslått tiltak knyttet til miljøsoner og forbedring av rutiner knyttet til ytre-miljø planer Forbedret mal for ytre-miljø planer Revisjon av konkurransegrunnlagenes ytre-miljø planer Revisjon av salting og evt. fysiske tiltak Tiltak som håndteres fra Miljøseksjonen

3 Kan alle forbedringstiltak gjennomføres samtidig i kontraktene? Slike endringer må håndteres som «endringer» i henhold til Norsk Standard 8406 som er kontraktsstandarden som benyttes i alle driftskontrakter. Grunnlag for å avtale endringer er: Forrykkes forutsetningene for å anvende enhetsprisene, herunder som følge av omfanget eller antallet av endringsarbeider, tidspunktet for endringsarbeidet eller lignende, kan partene kreve at enhetsprisene justeres for de fordyrelser eller besparelser som dette har medført. Medfører som oftest fordyrelser som det er vanskelig å finne budsjettmessig dekning for, justering på entreprenørens premisser

4 De fleste kontrakter har en varighet på 5 år noen opp til 7 år I praksis - endringer må gjennomføres når kontraktene lyses ut på nytt siden det ofte dreier seg om tiltak som har kostnadsmessige følger Tiltak som innføres høsten 2013, er gjennomført i de fleste kontrakter i 2018.

5 Kilde: Saltkonferansen 2010 Innlegg: Guro Ranes

6 Innledningen i de nye kontraktene om vinterdrift Stikkord: Forutsigbar og god regularitet Sikker trafikkavvikling for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn Best mulig veggrep og jevnhet i perioder hvor det aksepteres snø- og isdekke på vegen

7 Vegklasser i ny Hb 111 Vegnettet er inndelt i 10 driftsklasser med differensierte krav: Vinterdriftsklasse DkA Vinterdriftsklasse DkB høy Vinterdriftsklasse DkB middels Vinterdriftsklasse DkB lav Vinterdriftsklasse DkC Vinterdriftsklasse DkD Vinterdriftsklasse DkE Vinterdriftsklasse for sideanlegg Vinterdriftsklasse GsA Vinterdriftsklasse GsB

8 Begreper for bruk av salt Vi har knyttet begrepene til hensikten med bruk av salt: Anti ising Anti-kompaktering De-ising Salting for å unngå glatt veg pga tilfrysing eller rimfrost Salting for hindre sammenpakking av snø og gjøre den lettere å fjerne mekanisk Salting på snø eller issåle for å gjenopprette bar veg

9 Når skal salt brukes og med hvilken hensikt? Driftsklasse Anti-ising Antikompaktering De-ising Kommentar DkA Ja > -12 Ja > -12 Ja > -12 Kaldere enn -12 etter samråd med byggherre DkB Ja > -10 Nei < -10 DkC Ja > -6 DkD og DkE GsA Nei < -6 Ja > -3 Nei < -3 Ja > -6 Nei < -6 Nei Nei Ja > -10 (Skal vanligvis ikke forekomme) Som DkB Tynn is og rim over -6 snø/isdekke over -3 Tynn is og rim over -3 i overgangsperioder (f.eks. høst/vår) I kortere perioder (f.eks. om natten) er salting tillatt når det er kaldere enn fastsatt temperatur Salting under snøvær krever vanligvis mye salt skal ikke forekomme. Salting begrenset til å forebygge og fjerne rimfrost samt tynn is og hindre tilfrysing når vegbanen er våt GsB Salting helt unntaksvis

10 DkA Hva gjør vi når det er kaldere enn -12 C? Vi vet at ulykkesrisikoen øker nå friksjonen blir lavere og særlig på veger med høy fart hvor trafikantenes fartstilpasning er dårlig når friksjonen blir lav Vi vet at strøing med sand har minimal effekt fordi sanden blåser av vegen Vi vet at et dobbelt ressursoppsett (salt + sand) er svært kostbart (biler med strøapparat for sand må i praksis stå stille klar til innsats unntatt et fåtall ganger i løpet av sesongen) Vi vet at strøing med fastsand krever en snøsåle for å ha effekt Vi vet at det er mulig å bruke salt når det er kaldere enn -12 C (men det krever at entreprenøren vet hva han gjør) Vi vet at CaCl 2 har egenskaper som gjør det mer egnet enn vanlig salt i kalde => Våre fageksperter i Trondheim har blitt bedt om å lage forslag til «instruks» for håndtering av slike situasjoner på en optimal måte

11 Tiltak nr. 1

12 Tiltak nr. 1: Driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet I ny Hb 111 er det satt krav til hvordan «værhendelser» skal håndteres Det er satt spesifikke krav til hva som skal gjøres: «før en værhendelse» gjennom preventive tiltak når det er indikasjoner og varsel om kommende værhendelse «under en værhendelse» med kontinuerlig innsats med ressurser og utførelse «i henhold til krav til innsats» «etter en værhendelse» med tilbakeføring til godkjent føreforhold innen tidskrav gjennom kontinuerlig innsats med ressurser og utførelse «i henhold til krav til innsats»

13 Tiltak nr 1 Hvordan er krav til kapasitet satt? Generelt gjelder: I tillegg er det satt krav til maks. syklustid for brøyting og strøing (inkl. henting av strømidler)

14 Tiltak nr. 1 Krav til maks syklustider Driftsklasse Brøyting (timer) Strøing (timer) DkA 1,5 1,5 DkB (høy-middels-lav) 2 2 DkC 2,5 3 DkD og DkE 3 4 GsA 2 2 GsB 3 3 Krav er fastsatt i ny Hb 111 hvor krav til vinterdrift har blitt skjerpet. Brøyting skal skje minst like ofte eller oftere enn salting Krav til syklustider innebærer mer intensiv innsats for brøyting og strøing gjennom hyppige tiltak med så lavt forbruk av salt som mulig («hands on») Krav til metoder og mengder salt gitt i en særskilt kravspesifikasjon («saltinstruksen»)

15 Ny saltinstruks Intensjonen med omarbeidingen «tvinge» entreprenøren til å velge den mest miljøvennlige metoden Dvs «saltløsning» der det er teknisk mulig og under forhold hvor bruken av salt begrenses Ikke bestandig (men svært ofte) optimalt med saltløsning f.eks. under snøvær eller ved våt vegbane ingen grunn til å strø vann og betale ekstra for dette Anti-kompaktering: Det skal ikke saltes for å smelte snø men for å gjøre det mulig å fjerne snøen mekanisk

16 Tiltak nr. 1 - Oppgjørsformer Eksempel: Forhåndspriser i Region øst: ØST Driftskontrakter 2013 Sammenstilling av enhetspriser for vinterdriften: Brøyting og høvling. Enhet: km Befuktet salt og slurry. Enhet: tonn Tørr sand. Fast sand. Tørt salt. Salt løsning. Kontrakt Enhet: tonn Enhet: tonn Enhet: tonn Enhet m Asker og Bærum Ren/Eng/Try Gjøvik/Toten Priser I tillegg får Entreprenøren en avtalt RundSum per sesong for å dekke merkostnader utover disse prisene Prisene er betydelig lavere enn selvkost, entreprenøren vil relativt sett får bedre betalt for å bruke saltløsning enn de andre metodene

17 Tiltak 2-4 T2: DkA og DkB skal ikke brukes i kalde klimasoner T3: DkA og DkB på veger med ÅDT > 2000 T4: Egne krav for hovedveger med stor fart og høy trafikk Følges opp av regionene i Statens vegvesen

18 Tiltak 5-6 T5: DkC og DkE: Strengere krav til bruk av salt Fulgt opp gjennom å kreve at salt ikke skal brukes for anti-kompaktering T6: Krav til syklustider og hyppige tiltak Fulgt opp gjennom ny saltinstruks

19 Tiltak 7 SVV skal selv ha plassert lagerhaller, blandeanlegg for saltløsning, faste installasjoner mv på egne lokasjoner Bryter med vedtatt prinsipper om full konkurranseutsetting som bl.a. medførte at Mesta AS fikk beholde alle slike eiendommer den gang egenproduksjonen ble skilt ut som eget selskap. Dette må avklares med SD ikke gjort. «Sørgeperioden er over»

20 Tiltak 8 Maks. fart på 40 km/t for brøyting på DkA og DkB veger Det gis kunnskap om denne sammenhengen på vinterkursene. Dessuten er kravet gjennomført med følgende tekst:

21 Tiltak 9 Krav til maks. restsnø etter brøyting på DkA og DkB veger: Foreløpig ikke mulig å formulere krav som kan brukes i en kontrakt. SVV vurderer hvordan dette kan beskrives. For så vidt ivaretatt fra før gjennom krav til syklustid og bestemmelser i ISO 9001:2008 om «kundefokus», «kvalitetsmål» og «bestemmelse av krav relatert til produkt» og arbeid som gjøres gjennom avtalt «samhandlingsprosess» før oppstart av kontrakten hvor byggherren og entreprenøren samarbeider om å detaljere løsninger for hvordan krav og intensjoner i kontrakten skal ivaretas og kurs med opplæring i vinterdrift hvor dette gjennomgås. Kritiske faktorer: Partenes forståelse av og lojalitet til forpliktelser i ISO 9001 og hvordan samhandlingsprosessen gjennomføres.

22 Tiltak 10 Krav til bruk av slapseelement på DkA og DkB veger. Som tiltak 9 ISO 9001, vinteropplæring og samhandlingsprosess verktøy for gjennomføring.

23 Tiltak 11 Strengere krav til bruk av salt ved lave temperaturer Gjennomført gjennom oppdatert saltinstruks

24 Tiltak 12 Ikke salting under snøvær under -6 C Krav til høvel og fastsandkapasitet ved overgang til vinterveg Krav knyttet til temperaturgrense gjennomført for DkB veger Krav til høvel og fastsandkapasitet håndteres lokalt av byggherren

25 Tiltak 13 Krav til bruk av fastsand ved lave temperaturer Innebærer beredskap og utstyr alle steder. Behov avhengig av lokale klimaforhold. Byggherren bestemmer.

26 Tiltak 14 Senke krav til oppnåelse av bar veg for hele vegbredden etter endt snøvær Gjennomført for DkB veger gjennom differensiering av standard DkB høy/middels/lav Dk A veger, har fulgt opp krav som er bestemt i DkA veger, endret standard innebærer endring i Hb 111.

27 Tiltak 15 Krav til kompetansebevis Gjennomført som følge av krav til vinterkurs for alle operatører

28 Tiltak 16 Forbedre «saltinstruks» Gjennomført

29 Tiltak 17 Krav til oppfølging fra byggherren av saltforbruk og saltpraksis i hver kontrakt Gjennomført, tema i samhandlingsprosess og på alle byggemøter i vintersesongen

30 Tiltak 18 Saltløsning som metode til anti-ising og tiltak innen syklustid før forventet tilfrysing Gjennomført i ny saltinstruks

31 Tiltak 19 Krav til maks kornstørrelse på 4 mm Forsøkt gjennomført, saltleverandører intervenerte og meddelte problemer med å sikre pålitelige leveranser av denne kvaliteten gjennom hele sesongen => Gjeldende maks. kornstørrelse 6,2 mm Vi stiller spørsmål om hvor kritisk denne faktoren er åpenbart ingen betydning for saltløsning med utblanding i vann og når en bruker slurry hvor salt knuses ned. Har heller ingen betydning for bruk av salt under snøvær når tørrsalt brukes og er tillatt. Kun betydning for befuktet salt. Marginal betydning?? Nye CEN standarder for salt

32 Tiltak 20 Krav til bruk av meteorologiske data, overvåkning mv. Tsjekkia trukket fram som land med «beste praksis». I Norge er systemet «Vegvær» videreutviklet. Dette systemet rulles ut og tas i bruk med ny funksjonalitet etter hvert som det kommer i drift.

33 Tiltak 21 Krav om levering og kvalitetskontroll på logging av riktige mengder Vi erkjenner utfordringene igangsatt FoU prosjekt for å finne ut hvordan forbedringer kan gjennomføres

34 Tiltak 22 Forbedring av saltsprederteknologi Vi avventer resultater fra forsøk som gjennomføres som et felles nordisk FoU prosjekt

35 Tiltak 23 Strengere krav til maks restsnø etter brøytetiltak i miljøsoner Identisk problemstilling som tiltak 9. Fra byggherresiden forventer vi at det blir iverksatt FoU aktivitet for å utvikle utstyr og metoder som gjør at det er mulig å følge opp «de riktige kravene» i våre kontrakter.

36 Konklusjon De problemstillingene det er mulig å ta tak i for byggherresiden er fulgt opp! Sett fra vårt ståsted de viktigste forholdene som vi må ta tak i framover: - Beste praksis på DkA veger når temperaturen er lavere enn -12 C - Rutiner og verktøy som sikrer pålitelig elektronisk logging av aktiviteter og mengder både hos byggherren og entreprenøren - Krav til restsnø utvikling av krav og rutiner for oppfølging - Videreutvikling og innføring av «Vegvær» i alle ledd slik at en sikrer riktige beslutninger om valg av tiltak. ELRAPP må få bedre kartfunksjonalitet - Miljøtiltak her må vi ha hjelp fra andre deler av vår organisasjon - Opplæring og samhandling!!!