Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

Transkript

1 Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt resultat: Riktig starttidspunkt Brøyteteknikk, hastighet Utstyr og innstilling Brøytehastighet Brøytehastigheten er avgjørende! Kurs i drift og vedlikehold 1

2 Spissplog Meget god kasteevne Godt egnet ved ugunstige værforhold (snøfokk o.l.) Godt egnet på høyfjell og smale veger med mye snø Utkast til begge sider 4 Diagonalplog Brukes på de fleste veger Stor kastelengde Kaster kun til høyre gunstig for trafikken Ugunstig ved smale, svingete veger Vanligvis ikke vendbar Noen har variabel bredde utskyvbar ving eller spiss 5 Kommunalblad Avfjæret skjær, ca.90 hopper over hindringer Hydraulisk vendbar Effektiv i byer & tettsteder Begrenset kasteevne Flyter lett oppå hardkjørt snø 6 2

3 Kombinasjonsplog Videreutvikling av kommunalblad Fleksibel plog som rydder godt og har mye av de samme egenskapene som diagonalplog 7 Elementplog Plogen eller plogskjæret består av elementer som kan bevege seg uavhengig av hverandre Følger ujevnheter i vegbanen og fjerner bedre snø i sporene Drift og vedlikehold av veger og gater / HiN Sideplog Øker ryddebredden på brede veger Kan svinges inn Innfesting mellom for- og bakakasel 9 3

4 Slapseplog krav på saltet veg Egne slapselameller bak skjæret som tar slaps og sørpe Utstyres med gummiskjær som følger vegbanen bedre 10 Underliggende skjær Monteres under lastebil og kan brukes samtidig med brøyting for å redusere oppbygging av såle Kan brukes til høvling av myk snøsåle Drift og vedlikehold av veger og gater / HiN Høvling av snø- og isdekke Hensikt: Etablere jevnt snø-/isdekke, fjerne spor Redusere snø-/issålen Uthøvling av vegkanter om våren 12 4

5 Høvelskjær Slette skjær P 300 Tannet isrivningsskjær 13 System 2000 Pigger, runde eller spisse Piggene roterer Svært effektiv mot stålis og asfalt og vegmerking 14 Siktrydding Snøhauger som hindrer sikt må fjernes Sikttrekanter må holdes åpne ved: Trafikkøyer Vegkryss Fotgjengerfelt Inn- og utkjøringer 15 5

6 Utstyr for fortau og gang-og sykkelveger Viktig å bruke egnet utstyr Aksellast Bredder Foto: Eivind Stangeland Brøyting i byer og tettsteder Unngå at smeltevann renner inn på fortau Foto: Eivind Stangeland Sanding: Metoder Fastsand Tørr sand Saltblandet sand 18 6

7 Fastsand Sand tilsatt varmt vann Krav til finstoffinnhold Øker friksjonen mer enn tradisjonelle metoder (friksjonstilskudd på 0,2-0,3) Lang varighet Best effekt ved streng kulde og hard issåle 19 Fastsand 20 TV2 innslag Effekt av fastsand E dag etter 4 dager etter 21 7

8 Tørr- og saltblandet sand: Strøteknikk Normal strømengde alle metoder: ca. 200 g/m 2 Normalt inn mot midten av vegen Saltblandet sand: Minst mulig salt (maks. 30 kg/m 3 ) Lav utstrøingshastighet 22 Effekt av tørr- og saltblandet sand Øker friksjonen med 0,10. Begrenset varighet på veger med mye trafikk/høy fart Kort tid etter strøing: 23 Oppsummering- effekter sand Fastsand Tørr sand Friksjonstilskudd 0,2-0,3 Maks. 0,1 Varighet av tiltak Ca kjøretøyer Ca. 100 kjøretøyer 24 8

9 Salting En vinterveg gir vel fine kjøreforhold? Alltid? Foto: Alex Klein-Paste NTNU 25 Hvorfor saltes det? Hva når vintervegen blir til is? Overgang til mildvær Polering ved høy trafikk Foto: Alex Klein-Paste NTNU Hvordan fungerer sand her? Foto: Knut Oppeide Statens vegvesen 26 Hvorfor saltes det? Tradisjonell vinterdrift har visse begrensninger! Sanding Trafikk blåser sanden av vegen begrenset varighet Liten/kortvarig effekt ved rimfrost og tynne ishinnner Liten/kortvarig effekt ved våt is Snøvær og brøyting Stor trafikk vil kompaktere snøen snøsåle Snøvær rundt 0 C vil fort gi issåle lav friksjon 27 9

10 Hvorfor saltes det? Framkommelighet: Opprinnelig argument for å ta i bruk salting Trafikksikkerhet: 1995: SINTEF-undersøkelse som konkluderte med reduksjon i ulykkene med 20 %. 2001:TØI-litteraturgjennomgang reduksjon på 7-22 %. 2011: Ny TØI-undersøkelse som konkluderte med 5-10 % reduksjon. 28 Hensikten med bruk av salt Begrep 1. Anti-ising Hensikt Hindre at is og rim dannes på vegbanen Virkemåte (mekanisme) Senker frysepunktet til vann og gjør is svakere 2. Anti-kompaktering 3. De-ising Gjøre snø lettere å fjerne mekanisk Smelte/fjerne snøeller isdekke Hindrer bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og asfalt Smelter is og penetrerer og bryter bindinger is/asfalt Anti-ising Gjøre tiltak før glatt vegbane oppstår Pro-aktiv vinterdrift Aktuelle værhendelser Våt vegbane synkende temperatur Rim, dugg på kald, tørr vegbane Regn på frossen bakke eller underkjølt regn Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU Våt vegbane Rim 10

11 Anti-ising senke frysepunkt Fasediagram viser frysepunkt for saltløsningen som funksjon av saltinnholdet Frysepunktskurve Løslighetskurve Væske Eutektisk punkt Is Hydrater Anti-ising gjør isen svakere Ren is Salt-is Salt endrer isen Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU Anti-kompaktering hindre bindinger i snøen Komprimering Bilder: Alex Klein-Paste, NTNU Sintering Salt hindrer at det dannes bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og vegbanen Salt hindrer sintring/kompaktering 11

12 Anti-kompaktering hindre bindinger i snøen Salting før, under og etter snøvær for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk (brøyting) Saltes IKKE for å smelte!!! Slaps må fjernes så fort som mulig!!! Lite teoretisk kunnskap om virkningen Hva skjer fysisk mellom salt og snø? De-ising smelte snø og is Salt smelter snø og is Salt kan brukes for å smelte en is- eller snøsåle som har blitt dannet Helst unngå å bruke salt til dette fordi: Unngå glatt veg pga trafikksikkerhetshensyn Krever mer salt for å smelte is enn for å hindre at is dannes Salting bør alltid skje preventivt De-ising - smeltekapasitet Kapasitet for snøsmelting smelting av av salt is smeltet is per gram salt [gr] ,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0 temperatur [ C] Jo lavere temperatur, jo mindre smeltekapasitet 12

13 Utførelse - generelle råd I størst mulig grad preventiv salting Kort tiltakstid salt forsvinner fort fra vegbanen (rask «utrykking», så tett opp til værtilfelle som mulig) Høy tiltaksfrekvens, korte roder (også viktig for brøyting) Lav hastighet ved utspreding Så små saltmengder som mulig Dette krever et godt driftsopplegg og god overvåking Uilke salttyper To hovedgrupper: 1. Mineralske salter - Natriumklorid (NaCl) - Magnesiumklorid (MgCl 2 ) - Kalsiumklorid (CaCl 2 ) 2. Organiske salter - Kalsium magnesium acetat (CMA) - Andre acetater og formater Pris og kjemiske egenskaper gjør at NaCl dominerer Ulike spredemetoder Tørt salt Befukta salt Slurry Saltløsning 13

14 Tørt salt Bruk: Anti-ising på våt vegbane Under snøvær De-ising av tykke ishinner Fordeler: Enkel metode enkelt utstyr Effektiv transport av salt Ulemper: Stort initialtap Kort varighet ved fuktig/tørr veg Treg virkning saltet bruker tid for å oppløses Befuktet salt Befuktet med vann eller saltløsning Bruk: Anti-ising ved alle typer vegbaneforhold Før snøvær De-ising hvis tynn ishinne Fordeler: Relativt enkel metode Reltivt effektiv transport av salt Redusert initialtap og lengre varighet sammelignet med tørt salt Ulemper: Betydelig tap av salt på tørr og fuktig veg Slurry Finkornet befuktet salt Kvern på bil Bruk: Anti-ising på alle vegbaneforhold Før snøvær De-ising Fordeler: Hurtig oppløsning av saltet Redusert initialtap og lengre varighet Ulemper: Krever slurrykvern eller innkjøp av fingradert salt 14

15 Saltløsning Saltkonsentrasjon ca. 20 % Tallerken spreder eller dyser Bruk Anti-ising, tørr eller fuktig veg Før snøvær Rim og tynne ishinner Gir desidert lavest initaltap og varighet ved tørr og fuktig veg Hurtig virkning Salting og miljø Salt kan forårsake ødelagte innsjøer Salt kan skade vegetasjon Salt kan ødelegge drikkevannskilder Store drikkevannskilder som innsjøer eller grunnvannsbasseng Små private brønner Andre vinteroppgaver Brøytestikk (opp, ned, supplering) Vask av skilt og kanstolper Drenering, tining, vannavleding Fjerning av is i tunnel/skjæring Avretting av telehiv Bortkjøring av snø Opprydding etter snøskred Utbedring av skader etter vinterdriften 45 15

16 Brøytestikk Opp i løpet av september Fjernes senest 1. mai Minst 3 stikk synlig på samme side Skal vise brøyteareal og lede trafikanter 46 Skilt Skal være leselige hele året på 100 m ved tillatt fart >60 km/t på 50 m ved tillatt fart 60 km/t Snø fjernes innen 1 døgn Kantstolper Optisk ledning Refleks synlig på 150 m Kantstolper: 1 mnd tiltakstid hvis 2 eller flere stolper etter hverandre er skadet eller mangler 48 16

17 Drens- og avløpsanlegg Kravene til drenering gjelder også om vinteren Ikke vann på vegbanen Drens- og avløpsanlegg skal fungere som planlagt Frosne stikkrenner, grøfter og vannveier skal åpnes før behovet for vannavledning oppstår 49 Istapper og telehiv Issvuller og istapper Foto: NGI Farlige telehiv Opplasting og bortkjøring av snø Opplasting med hjullaster eller fres Godkjente snødeponi Snøsmelteanlegg 17

18 Opprydding etter snøskred Opprydding etter skred: Rydding og åpning foretas så snart det er trygt Etter-rydding og utbedring av skader foretas så snart som mulig etter åpning 52 Utbedring av skader etter vinteren 53 Aktuell litteratur Statens vegvesen VD-Rapport 53 Lærebok i Drift og vedlikehold Statens vegvesen SVV-Rapport 229 Opplæring i vinterdrift for operatører driftskontrakter med oppstart 2013 Hb111 Aktuelle tema å søke på: Salt Smart Vegvær EVI ( Etatsprogram vinterdrift) Salt og sikkerhet 18