Arbeidspakke 1 Salt SMART
|
|
|
- Ragna Tollefsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold
2 Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet i soner Rød sone: Gul sone: Salting/kjemikaliebruk er større enn området tåler Trenden viser øking av forbruk eller saltnivå som på sikt vil føre til skader Grønn sone: Salting/kjemikaliebruk kommer ikke i konflikt med naturverdier Vi må fylle verktøykassa for å håndtere disse sonene Vi trenger kunnskap og metoder
3 Mål for Arbeidspakke 1 Det skal utarbeides konkrete forslag til metoder som gir en optimalisering/reduksjon av saltforbruket og alternative metoder for bruk på strekninger med spesielle miljøkrav. Generell optimalisering/reduksjon av saltforbruk (grønn sone) Forslag til tiltak som gir vesentlig reduksjon av saltforbruket (gul sone eller rød sone) Forslag til alternative metoder til salt (rød sone)
4 Delprosjekter Ap1 Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Levetid av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-6 Mekanisk fjerning av snø
5 Grunnkunnskap
6 Introduksjon Såpeglatte veier Snø skaper kaos Det var svært glatt på ulykkestedet Det er viktig å forså dette materialet, og de prosesser som foregår på vegbanen
7 Introduksjon Egenskaper av snø og is Snø/is og salt Saltmengden på veg etter utstrøing
8 Snø og is.. Varme greier Når har et fast stoff det varmt?
9 Snø og is.. Varme greier Absolutte maksimum?? smeltepunktet Absolutte nullpunktet
10 Snø og is.. Varme greier 1 smeltepunktet 0 Absolutte nullpunktet En skala som er lik for alle faste stoffer
11 Snø og is.. Varme greier +30 C
12 Snø og is.. Varme greier 100 C +30 C
13 Snø og is.. Varme greier 730 C 100 C +30 C
14 Snø og is.. Varme greier Snø / -10 C 730 C 100 C +30 C Snø og is er veldig varm, fordi den er nær sitt smeltepunkt
15 Konsekvenser - friksjon
16 Konsekvenser - polering
17 Konsekvenser - kompaktering
18 Konsekvenser - frysepunkt
19 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C Tvinge is til å smelte Forhindre at snø kompakteres / festes
20 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C
21 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C
22 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C 0,3 mm vann
23 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C
24 Snø/is og salt Holde vann flytende under 0 C Vi har mer ågåpå enn fasediagrammet tilsier. Hvor mye mer? Praktiske forsøk Labforsøk Teori
25 Saltmengden på veg etter utstrøing Effekten av salt er avhengig av mengden Ønsker at mest mulig av utspredd salt ligger på vegen Hva påvirker saltmengden på veg etter utstrøing? Når må en gjøre nye tiltak
26 Saltmengden på veg etter utstrøing Tre prosesser: 1. Initial tap Tap under utstrøing 2. Oppløsning av salt Salt løses opp på vegbanen 3. Tap av salt Tapsmekanismer etter utstrøing
27 Mekanismer som fjerner salt fra vegbanen Tre mekanismer gir tap av salt: Saltet blåser av (blow-off) Saltet spruter av (spray-off) Avrenning (run-off) Blow-off Spray-off Run-off
28 Mekanismer som fjerner salt fra vegbanen Viktige parametere som påvirker mekanismene: Mekanisme Vær Trafikk Vegen Vind Mengde Tekstur Blow-off Mengde vann på veg - nedbør Fart Kjøretøy sammensetning Spray-off Vind Mengde vann på veg - nedbør Mengde Fart Kjøretøy sammensetning Tekstur Spor Run-off Mengde vann på veg - nedbør Tekstur Spor Tverrfall
29 Eksempel på feltobservasjon på våt veg Vannmengde på veg 1200 water on road surface [gr/m 2 ] right wheel track between wheel tracks acc. traffic Saltmengde på veg salt amount [g/m 2 ] right wheel track between wheel tracks i ht h l t k Salting: 30 g/m 2, befuktet salt Salting 30 gr/m 2 acc. traffic
30 Fuktig versus våt vegbane Våt vegbane: 25 Høy maks saltmengde salt amount [gr/m 2 ] moist wet Hurtig tap av salt Spray-off antas dominerende Fuktig vegbane: 5 Lavere maks saltmengde acc. traffic Lavere tapsrate Blow-off antas dominerende
31 Saltmengden etter utstrøing Mengden vann på vegbanen er sentral parameter påvirker hvor mye salt som løser seg opp påvirker hvordan og hvor mye som tapes Observer svært kort varighet på våt veg Identifisere mekanismene for å få minst mulig tap av salt til omgivelsene: tilsettingsstoffer spredemetoder kosting/mekanisk fjerning???
Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART
Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget
Salting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
Etatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
Vannhåndtering langs veg
Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
D2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
D2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)
Hvorfor salt Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Innhold Vinterdrift Salt som verktøy Hvordan virker kjemikalier
Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Salting. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015
Salting Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 24. Mars 2015 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Innhold Hvorfor
Salting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 9. mars 2017 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Salting av veger. Innhold. Hvorfor saltes det?
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 2. desember 2015 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Veisaltingens virkning på snø og is. Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport
1 Veisaltingens virkning på snø og is Alex Klein-Paste Inst. For Bygg, Anlegg og Transport 2 Hvordan virker vegsalt? Frysepunktnedsettelse steinsalt Kuldeblanding Restsalt Preventiv salting Hydrater Underkutting
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift
Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift Foto: Knut Opeide, Svv Innhold Bakgrunn og motivasjon Arbeidspakker Eksempler på pågående aktivitet Samarbeid med NTNU Innspill fra salen Foto: Adressa.no
Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010
Seminar Salt SMART Etatsprosjektet Salt SMART 2007-2010 Gardermoen 27. februar 2008 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Salting er omdiskutert Bruk av
Salt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
Utfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
Etatsprogram Vinterdrift
Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:
Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
EVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv
EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen [email protected] 1 FoU-program
Mekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
Utdrag av prosjeketplan
Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART 2007 2010 Teknologiavdelingen Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 3 2.1 Effektmål... 3 2.2 Resultatmål...
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold
Statens vegves en D2 - S10-1 D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt......... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA......... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy...... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
Vegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
Salting av veger En kunnskapsoversikt
Salting av veger En kunnskapsoversikt RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2493 Vegteknologiseksjonen Dato: 2007-09-17 TEKNOLOGIRAPPORT nr. 2493 Tittel Vegdirektoratet
Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning
Vinterdriftsklasser i kontrakten
Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
Implementeringsguide restsaltmodell
Modelling Residual Salt - MORS September 2015 Implementeringsguide restsaltmodell Foto: Mats Gustafsson, VTI Innholdsfortegnelse Symboler og forkortelser... 2 1 Innledning... 3 2 Implementeringsmuligheter...
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
Etatsprogram Vinterdrift ( )
Vinterdagene 2016 Etatsprogram Vinterdrift (2013-2016) 16.03.2016 Etatsprogram Vinterdrift - Vinterdagene 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen,
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
Kompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen
Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp
Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy
Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,
Vinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene
Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll Krav og insitamenter i kontraktene Gjennomføring av kartleggingen En kvantitativt og kvalitativt tilnærming Spørreundersøkelse Alle distriktssjefer,
Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand
Vinterdagene 2016 Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Fjernmåling av vegtilstand Nye datakilder i tillegg til værstasjonsdata Optiske sensorer Kamerabilder
Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no)
STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon desember 2009 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Micro Matic Norge AS: 66775750, http://micromatic.no/
Vegmeteorologi.
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Fastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI
Fastsand i Norge - Status Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI Agenda 1. Statusgjennomgang 2. Feltforsøk FOU Elverum fastsand 9. januar 2014 1. Statusgjennomgang Sandforbruk på riks- og
FoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
Vegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
Vegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi [email protected] Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS
Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER HVORDAN ER STANDARDEN PÅ GRUSVEGENE Ofte gamle kjerreveger som er påfylt grus og stadig høvlet bredere og bredere Det er ofte ikke klare skiller mellom de forskjellige
Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker
SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Når saltet møter papiret Saltreduksjon og miljøhensyn i kontrakter og håndbøker Pål Rosland Vegdirektoratet Mål for delprosjekt 3 Å gjennomgå styringsdokumenter
Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Visjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
KUNSTGRESS TRENGER OGSÅ VEDLIKEHOLD. Frans Rønning, Fredrikstad 27.03.2012
KUNSTGRESS TRENGER OGSÅ VEDLIKEHOLD Frans Rønning, Fredrikstad 27.03.2012 til kunstgress Fra naturgress. kunstgresset mister sine egenskaper og ikke lenger er så bra som tidligere? Men hva skjer når Hva
