Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser
|
|
- Gunn Håland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt Vinterdriftsklasse DkA Vinterdriftsklasse DkB - høy Vinterdriftsklasse DkB - middels Vinterdriftsklasse DkB - lav Vinterdriftsklasse DkC Vinterdriftsklasse DkD Vinterdriftsklasse DkE Vinterdriftsklasse for sideanlegg (plasser) Vinterdriftsklasse GsA Vinterdriftsklasse GsB... 11
2 Statens vegvesen D2-S Generelt Vinterdrift skal gjennomføres etter valgt vinterdriftsklasse. Håndtering av driften i overgangen mellom vinterdriftsklasser skal samordnes med tanke på å redusere effekten av endring i standard langs vegen. samt krav til og krav til innsats ved for hver klasse er gitt nedenfor. 2 Vinterdriftsklasse DkA DkA Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. DkA Bar (våt/tørr) (gjelder område utenfor strøarealet) Mindre enn 2 cm Mindre enn 1,5 cm Innsats ved DkA 1,5 timer 1,5 timer Ved behov forhold til forventet ÅDT over 6 000: Bar kjørebane innen ÅDT under 6 000: Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden innen Bar kjørebane innen 4 timer
3 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkB - høy DkB - høy i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - høy Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - høy Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 2,5 timer Bar kjørebane: innen 24 timer
4 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkB - middels DkB - middels i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - middels Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - middels Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 4 timer Bar kjørebane: innen 48 timer
5 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkB - lav DkB - lav i høyere vinterdriftsklasse er også Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. I perioder hvor salt ikke kan nyttes, skal det nyttes sand. DkB - lav Bar (våt/tørr) på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden. t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø tillatt utenom hjulspor i begrenset tidsrom i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Større enn 0,25 Større enn 0,25 Større enn 0,3 I hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: Utenom hjulspor i begrenset tidsrom: Mindre enn 1,5 cm Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved DkB - lav Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet Bart i hjulspor, på minst 2/3 av kjørefeltsbredden: innen 5 timer Bar kjørebane: innen 5 døgn
6 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkC DkC Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal nyttes preventivt for å forhindre glatt veg forårsaket av tynt dekke eller rim. I perioder uten snønedbør skal det benyttes salt for å opprettholde bar veg. Så lenge det er dekke på deler av vegbanen, skal salt kun benyttes når dekketemperaturen er over 3 o C, ellers skal det brukes sand som strømiddel. i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon ikke ønsket ikke ønsket ikke ønsket Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) DkC I periode med lite nedbør/rimdannelse eller temperatur rundt 0 o C: Bar (våt/tørr) t og jevnt snø- og isdekke med maks 2 cm løs snø i kald periode Større enn 0,25 Større enn 0,3 Mindre enn 2 cm ikke ønsket Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkC 2,5 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 24 timer
7 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkD DkD i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes i henhold til beskrivelse i kap. D2- ID9300a, for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim. DkD t og jevnt snø- og isdekke med maks 2 cm løs snø større enn 0,25 større enn 0,30 mindre enn 3 cm mindre enn 2,5 cm Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkD 4 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 4 timer 48 timer
8 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse DkE DkE i høyere vinterdriftsklasse er også på strekninger med forsterket krav til friksjon Spordybde i -dekke (kravet gjelder foran krav til tykkelse) Sand skal nyttes på snø- og isdekke, også som preventivt tiltak. Salt skal kun nyttes i henhold til beskrivelse i kap. D2- ID9300a, for å forhindre glatt veg forårsaket av tynn is og rim. DkE t og jevnt snø- og isdekke med maks 3 cm løs snø større enn 0,20 større enn 0,25 mindre enn 3 cm mindre enn 2,5 cm Dersom spordybde i -dekket overstiger 2,5 cm, tillates ikke -dekke er i snø- og isdekket som kjettingspor, vaskebrett, o.a. skal være Innsats ved med hensyn til tykkelse og ujevnhet på hard DkE 4 timer Ved forventet friksjon lavere enn krav til forhold til forventet 4 timer 7
9 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse for sideanlegg (plasser) Trafikkareal på sideanlegg omfatter kjøreareal, parkeringsareal, skulder, samt ferdselsareal for gående og syklende. Kravene her gjelder for sideanleggsarealer der det ikke er definert annen vinterdriftsklasse. Godkjent føreforhold Føreforhold Kjøre- og parkeringsarealer t og jevnt snø- og isdekke med maksimalt 2 cm løs snø Ferdselsareal for gående og syklende t og jevnt snø- og isdekke med maksimalt 2 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: Snø- og isfritt (bart) areal større enn 0,3 større enn 0,3 Tverrfall Snø/isdekke Tverrfall skal opprettholdes som på bart areal mindre enn 3 cm mindre enn 2 cm mindre enn 2 cm Innsats ved Snødybden skal ikke bli større enn: /strøing Tidskrav for gjenopprettet godkjent føreforhold etter Kjøre- og parkeringsarealer Ferdselsareal for gående og syklende 6 cm 6 cm Start ved forventet friksjon mindre enn 0,30 + i forhold til krav på tilliggende veg Start ved forventet friksjon mindre enn 0,30 + i forhold til krav på tilliggende veg Brøyting skal utføres ut til kanten av trafikkarealet. Strøing skal utføres ut til 0,5 meter fra kanten av kjøre- og parkeringsarealet og ut til kanten av ferdselsarealet for gående og syklende.
10 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse GsA GsA Salt skal nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg. Brøyting og kosting skal nyttes før salting for å oppnå bar veg. Sand, eventuelt i tillegg til salt, skal nyttes når vær/temperaturforhold medfører at bar veg ikke kan oppnås med salting, brøyting og kosting. mellom kl 06:00 og kl 23:00 gir ønsket GsA ikke gir ønsket t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: på 90 % av ferdselsarealet mellom kl 06:00 og kl 23:00 Større enn 0,3 : mindre enn 2 cm : Tverrfall Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg Innsats ved : GsA Ved forventet friksjon lavere enn krav til. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet
11 Statens vegvesen D2-S Vinterdriftsklasse GsB GsB Sand skal nyttes. Salt kan nyttes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar veg på ferdselsareal med indikatorer. i vinterdriftsklasse GsA er også mellom kl 06:00 og kl 23:00 GsB t og jevnt snø- og isdekke med maks 1 cm løs snø Ferdselsareal med indikatorer: på 90 % av ferdselsarealet mellom kl 06:00 og kl 23:00 Større enn 0,3 : mindre enn 2 cm : Tverrfall Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg Innsats : GsB Ved forventet friksjon lavere enn krav til. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold
Statens vegves en D2 - S10-1 D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt......... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA......... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy...... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB
DetaljerVinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
DetaljerVinterdriftsklasser i kontrakten
Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95
DetaljerUtfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerSykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger
2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014
DetaljerKai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerImplementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
DetaljerEvaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva
DetaljerVinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard
Vinterdagene 2014 Utfordringer før og nå, krav til vinterstandard Bilde; NRK, Brøyt i vei Utfordringer før og nå; krav til vinterstandard Hvilke utfordringer har vi hatt? Overgang fra produksjon til entreprisedrift
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang-
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerVegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerDriftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift
Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT
DetaljerALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
ALLE har rett til å komme TRYGT FRAM Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Hva sier den nye vinterdriftsstandarden? Det skal ikke være løssnø og is på riksveger for sykling
DetaljerStatens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Ole Peter Resen - Fellie - 22073731 2010/049075-005
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2016-03-07 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2015-10-16 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.
DetaljerSlik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg
Katja Rekilä, Statens vegvesen Vegdirektoratet Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift Agenda
DetaljerStandardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
DetaljerVegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerHvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?
06.09.2016 Sykkelnettverk 2016 Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Staten vegvesen Hvordan tenke drift og vedlikehold
DetaljerSykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold
Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerBærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider
Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.00-695 Sist endret: 2013-03-07 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerHensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS
Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene
DetaljerUniversell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger
Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. Dato Datakatalog versjon Endringer. Bruksområde Behov Eksempel
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.5200 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.07-755 Sist endret: 2016-06-23 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.
Detaljer2. Innhold og struktur
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.488 Rasteplass (ID=39) Datakatalog versjon: 2.13-816 Sist endret: 2017-12-15 Definisjon: Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile.
DetaljerVinterdrift av gang- og sykkelveger.
Trondheim bydrift Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Foto: Geir Hageskal Kommunevegdagene Lillehammer 29-30 mai 2018 Rolf Brødreskift Planlegger Trondheim bydrift INNHOLD * Bakgrunn for sweeper prosjektet
DetaljerBEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle
BEVEGELSE Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte
DetaljerStatens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerEn vintersyklists drøm
En vintersyklists drøm Om tiltak for mer vintersykling Richard Liodden Sanders Syklistenes Landsforening i Trondheim Gladbudskap! Sats på sykling også vinterstid Svært populært Koster lite - utrolig lønnsomt
DetaljerSamfunnsøkonomisk analyse av drifts- og vedlikeholdstiltak for syklende og gående
Samfunnsøkonomisk analyse av drifts- og vedlikeholdstiltak for syklende og gående Noen ord om tall en kunne trenge Knut Veisten og Nils Fearnley, TØI Formidlingsseminar for FoU-programmet BEVEGELSE, 08.10.2019,
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerVedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/34: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - OSLO & BÆRUM 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN
Vedlegg 2 Utgave 1.0o KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/34: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - OSLO & BÆRUM 1. INNLEDNING Alt merarbeid som følge av vinterlig værforhold og værskifter betrakter Oppdragsgiver
DetaljerVedlegg 2 KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/33: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - AKERSHUS SYD 1. INNLEDNING 2. OMFANGET AV VINTERDRIFTEN
Vedlegg 2 Utgave 1.0s KRAVSPESIFIKASJON, SAK 16/33: VINTERDRIFT BUSSTERMINALER OG BRYGGER - AKERSHUS SYD 1. INNLEDNING Alt merarbeid som følge av vinterlig værforhold og værskifter betrakter Oppdragsgiver
DetaljerNORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Vinterfriksjon og føreforhold på veger - Oppfølging av funksjonskontrakter på E136 i Oppland og
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerTrygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? 1 FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng Nasjonal Transportplan Gang-
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning
DetaljerFoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
DetaljerKlimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi
Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard
DetaljerKatja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?
Katja Rekilä, Vegdirektoratet Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold? Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljø Universell utforming Vegkapital Attraktivt Trygt Tilgjengelig Hvorfor planlegge for
DetaljerEikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune
Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerStandardkrav for vinterdrift på G/S-arealer i Norden
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Dato: 19.02-2016 Standardkrav for vinterdrift på G/S-arealer i Norden Oppsummering av spørreundersøkelse STATENS VEGVESENS RAPPORTER
DetaljerArbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
DetaljerSituasjon sykkel Hønefoss
Region sør Ressursavdelingen Plan og prosjektering Buskerud Situasjon sykkel Hønefoss Forprosjekt 1 1. Innhold 1 Hovedtrekk 1.1 Myke trafikanter i Hønefoss. Fotgjenger- og sykkelobservasjoner i Hønefoss
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
DetaljerKontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen
Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem
Detaljer02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
DetaljerVinterdriftsplanlegging. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16.
Vinterdriftsplanlegging Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Scandic Solsiden, Trondheim Torsdag 16. november 2017 Lars Petter Hefte 53 år fra Gol i Hallingdal Prosjektleder i Veidekke
DetaljerVedlegg 2 Kravspesifikasjon
Drammen Eiendom KF Vedlegg 2 Kravspesifikasjon SNØRYDDING OG STRØING, RODENE 1, 4 OG 5 PÅ DRAMMEN EIENDOM KF SINE EIENDOMMER Saksnr.: 16/5455 1. Mengde/ omfang Kontrakten gjelder eiendommer etter kart
DetaljerBBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet
BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr
DetaljerDrift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift
Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift Miljøpakken Ambisiøse mål for sykkel Ett mål i Miljøpakken er å få på plass et helhetlig sykkelvegnett i Trondheim.
Detaljer0601 Numedal og 0602 Ringerike
Tilbudskonferanse Driftskontraktene 0601 Numedal 2013-2018 og 0602 Ringerike 2013-2018 Drammen 2012-11-27 Dagsorden Innledning med presentasjon av konferansedeltakerne Viktige endringer i årets kontraktsmal
DetaljerEndringsliste 0602 Ringerike , pr
Endringsliste 0602 Ringerike 2013 2018, pr 11.12.2012 0602 D1 Prosesser som skal slettes Prosesser på Riks g/s veg og Fylkes g/s veg Buskerud som skal slettes, da objektene på disse prosessene ligger inne
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 1 Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2015 Utgangspunkt når en offentlig virksomhet lyser ut en konkurranse Forskrift
DetaljerSalting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,
DetaljerProsjekt ny driftskontrakt 2014-2019. Orientering Drammen kommune 2014
Prosjekt ny driftskontrakt 2014-2019 Orientering Drammen kommune 2014 11.02.2014 Innhold: Bakgrunn: Hovedplan vei Drammen kommune 2013 Målsettinger for ny driftskontrakt Tiltak som innarbeides i kontraktsgrunnlaget.
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel
DetaljerEVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling
EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra
DetaljerDrift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!
Foto: Knut Opeide Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året! Liv Øvstedal, Vegdirektoratet Rammer, forventninger Instruksen
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerKontraktsdokumenter Kap. C1, pkt Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Del 1
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Del 1 Torgeir Leland Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet Mars 2015 Utgangspunkt når en offentlig virksomhet lyser ut en konkurranse Forskrift
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerKommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger
Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger
DetaljerHvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)
Hvorfor salt Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Innhold Vinterdrift Salt som verktøy Hvordan virker kjemikalier
DetaljerNy driftskontrakt for Indre Sogn for perioden 1. september august Standard på drifts- og vedlikehaldsoppgåver
Side 1av 9 Saksbehandlar: Statens vegvesen Region vest Avdeling: Samferdsleavdelinga Sak nr.: 13/3569-1 Ny driftskontrakt for Indre Sogn for perioden 1. september 2014-31. august 2019. Standard på drifts-
DetaljerOpplæring i vinterdrift for operatører
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Juli 2013 Opplæring i vinterdrift for operatører Driftskontrakter med oppstart 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 229 Foto:
DetaljerBrøyting, snø og isrydding
, snø og isrydding Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Generelt 1. Kjøreareal -Brøyte-,rydde- og strøareal: Kjørefelt Sykkelfelt Kantsteinsklaring Sperreområde Lommer Parkeringsfelt Skulder
DetaljerVINTERPLANLEGGING. 12. april Kjell Otto Bragstad
VINTERPLANLEGGING 12. april 2018 Kjell Otto Bragstad HVEM ER JEG? Kjell Otto Bragstad 33 år Steinkjer Ingeniør og bygget på med økonomi og administrasjon Jobbet med drift i 9 år i forskjellige stillinger
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
DetaljerSaksbehandler: Truls Rieger Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Truls Rieger Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/9953-1 Dato: 26.11.15 PILOTPROSJEKT SALTING â INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Salting
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerVegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016
Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»
DetaljerInnhold. Krav til sand. Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
DV-kurs ledere av driftskontrakter Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Tørr sand Fastsand Effekter Bruk av fastsand i dag
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding
DV-kurs ledere av driftskontrakter Sanding Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Giselle Jensen, SVV Innhold Krav til sand Metoder for friksjonsforbedring Fastsandmetoden Effekter Bruk av fastsand
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre
DetaljerStatens vegvesen. Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato:
Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune samferdselsavdelinga Postboks 7900 5020 BERGEN Behandlande eining: Sakshandsamar/innvalsnr: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Erling Hodneland
DetaljerFylkesdirektøren rår hovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak:
Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Statens vegvesen Region vest, Samferdsleavdelinga Sak nr.: 17 / 5365-1 Ny e driftskontrakt er for Nordfjord og Ytre Sunnfjord 2018 2023 Fylkesdirektøren rår hovudutval
Detaljer