Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Transkript

1 Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen i Vegdirektoratet

2 Hva betyr universell utforming i transportsystemet? Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette betyr: Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle Løsningene skal ikke virke stigmatiserende eller diskriminerende Flest mulig skal ha nytte av løsningene

3 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gyldig fra 1. januar I NTP for er det ett hovedmål at transportsystemet skal være universelt utformet Bra for alle og nødvendig for noen

4 Hvem kan? Hvem tør? Hele reisekjeder

5 Hva skal driftes og vedlikeholdes Gang- sykkelveger og fortau Holdeplasser, kollektivknutepunkt Rasteplass og fergekai Ferdselsstrekninger mellom funksjoner på rastplasser Parkeringsplasser Av- og påstigning for funksjonshemmede i bil og ferdselsstrekningene

6 Drift og vedlikeholdsutfordringer Ivareta den universelle utforming som er laget. Det krever kunnskap. Oppgradere ved rehabilitering/vedlikeholdstiltak Dekkestandarden på mange gangareal i dag er ikke god nok for syns- og bevegelseshemmede. Vinterdriftstandard på gangarealene diskriminerer mange steder synshemmede og bevegelseshemmede Det kreves en helt annen fokus på drift og vedlikehold av gang- sykkelveger og fortau

7 Taktile indikatorer, ledelinjer Ledelinje har elementer som er lett å følge for svaksynte og blinde og gir visuell og følbar informasjon. Naturlige ledelinjer skal fortrinnsvis benyttes Kantstein, husfasade, gjerde Retningsindikator (langsgående ribber, kunstige ledelinjer) kan angi gangrute på kollektivknutepunkt Oppmerksomhetsindikator (ribber på tvers) Informerer om busstopp, ny retning osv. Varselindikator (flattoppede kuler) Farer, kryssing av veg, trapp

8

9 Kontraster og ledelinjer

10 Utfordringer knyttet til gangarealer Ledelinjer og indikatorer skal fungere hele året Jevn overflate sommer, uten løs grus Jevn overflate og god friksjon, vinter, varmekabler Friksjon i stigninger om vinteren. Over/underganger Snø og is mellom gs-veg og gangfelt og leskur Nivåsprang maks 2 cm Ferdselsareal i 2 m bredde, brøytekanter, vegarbeid, reklame Opprettholde lys og kontrast og annen merking Holdeplasser. Høyde 18 cm også om vinteren, fjerne allergiframkallende vekster Trapper. Rekkverk i 2 høyder, trinnmarkering, snørydding og sklisikring Arbeidsvarsling, synlighet, informasjon på gs-veg

11 Ujevn og vanskelig overflate

12 Hindringer for synshemmede

13 Fast dekke, asfalt på gsveg Dekket skal sikre god framkommelighet, sikker og komfortabel sykling og gange, beskytte vegkroppen mot nedbryting fra trafikk og værforhold, ivareta miljøet, gjøre vegen attraktiv for alle brukere og sikre avrenning Vedlikeholdes slik at funksjon knyttet til universell utforming opprettholdes Nivåforskjeller skal være mindre enn 25 mm. Ujevnheter skal være mindre enn 10 og 15 mm Kantsteinshøyde ved gangfelt må ikke være større enn 20 mm Friksjon skal være større enn 0,4 Sprekker som er over 10 mm brede, skal tettes innen 1 uke. Ikke krakelering på mer enn 30 % av arealet. Hull skal repareres innen 1 uke. Kontrastmarkering i trapp skal være synlig

14 Indikator: Taktile, visuelle og akustiske Taktile (følbare), visuelle og akustiske indikatorer skal lette orienteringen i gatemiljøet for svaksynte og blinde ved bruk av standardiserte overflater og farger på gangarealer. Overflaten skal skille seg fra øvrige overflater og gjøre det mulig skjelne overflatene fra hverandre. Sklisikker overflate og ledefunksjon skal ivaretas. 90 % av indikatorene skal være synlig eller følbar. Indikator skal byttes når de ikke kan kjennes under foten. Krav til at lyskontrast for visuelle indikatorer skal opprettholdes Akustiske indikatorer skal gi tilstrekkelig lyd. Skal ikke dekkes av skitt, smuss, løv, snø, is, mm. Gatemøblering og lyssetting skal opprettholdes slik at indikatorene fungerer som forutsatt.

15 Vinterdrift; ferdselsareal for gående og syklende Vinterdrift skal sikre: Forutsigbar og god framkommelighet med god regularitet og sikker trafikk avvikling under vinterforhold for alle trafikanter på en måte som ivaretar miljøhensyn. Sikt for alle trafikanter. Perioder med vanskelige føreforhold pga. vintervær skal begrenses og best mulig veggrep og jevnhet skal sikres i perioder med snø og is på vegen. Ferdselsareal for gående og syklende skal være farbart og attraktivt for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes der framfor i kjørebanen.

16 Vinterdrift; forts. Kravene gjelder fra kl til kl Krav til godkjent føreforhold i stabil periode. Driftsklasse GsA: I bymessig strøk med stor gangsykkeltrafikk og på arealer med indikatorer: Bar veg. Driftsklasse GsB: Hard jevn snø/is tillatt. Friksjon μ>0,3. Ujevnhet snø/is < 2 cm. Tverrfall opprettholdes. Avvik under værhendelse aksepteres. Det er krav til innsats: Syklustid brøyting/strøing GsA: 2 timer Syklustid brøyting/strøing GsB: 3 timer Frist for tilbakeføring til godkjent føreforhold: 2 timer for GsA og 3 timer for GsB Trapp/rampe skal ryddes og strøs i full bredde

17

18 Renhold; Gang og sykkelveg, fortau, trapp Renhold skal sikre funksjon (friksjon, vannavrenning, synlighet), miljøforhold (luftkvalitet) og universell utforming og estetikk ved fjerning av uønskede og fremmede gjenstander, materialer og belegg. Arealene skal være fri for gjenstander, materialer, belegg og annet avfall Situasjon Farlige avvik Andre avvik Gang- sykkelveg, fortau Fartsgrense < 60 km/t og steder med støvplage Langs andre veger Gjenstander, materialer eller belegg fjernes: I henhold til krav for Trafikkberedskap Fartsgrense 60 km/t eller mindre: 1 gang pr uke Andre veger: 1 gang pr måned Strøsand skal fjernes innen: 2 uker når bart, også om vinteren Strøsand skal samles opp. Senest 4 uker etter at det er fritt for snø/is etter vinteren. Strøsand samles opp ved kantstein, betongrekkverk, mur og angitte strekninger Areal med fast dekke skal holdes fri for vegetasjon. Renhold utføres uten støvplage for omgivelsene. Trapp / rampe spyles ved feiing på våren.