Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Transkript

1 Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1

2 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem som ivaretar trafikantenes behov hver time, hver dag, hele året Aktuelle entreprenører viss størrelse utprøvd kvalitetsopplegg Forutsetning: Hovedtyngden av arbeidet med oppfølging av kvalitet er lagt til entreprenøren For godt til å være sant? 2

3 Riksrevisjonen 2007 Brev fra Riksrevisjonen av 9. januar 2007 Entreprenørens kontrollplan er ofte ikke utarbeidet og/eller har vesentlige mangler For de entreprenørene som har kontrollplan, ingen eller svært liten dokumentasjon for hvordan kontroll skal gjennomføres Statens vegvesen har gitt få signaler om hva som forventes av et kvalitetssystem Store forskjeller på systemene mellom entreprenørene => Resultat innføring av krav til at kvalitetssystemet er i samsvar med ISO

4 Hva innebærer samsvar med ISO 9001 Entreprenørens ansvar - noen viktige forhold Bestemmelser om hva kvalitetssystemet skal inneholde og hvordan dokumentasjon skal oppbevares Hva ledelsen hos entreprenøren har ansvar for, bl.a. å sørge for nok ressurser til oppdraget og følge opp at kvalitetssystemet virker som planlagt At de skal skaffe ressurser, bl.a. Utstyr Personell som er kompetent UE er, skal bestemme krav til disse, og sjekke om disse tilfredsstiller kravene både før og under leveransen Leveransen skal kontrolleres. Entreprenøren skal fastsette kriterier for hvordan leveransen skal følges opp og hvordan dette skal dokumenteres. Entreprenøren skal bevise samsvar med krav. Både byggherrer og entreprenører har et forbedringspotensiale med å gjøre seg kjent med og praktisere kravene i ISO

5 Interne krav i Statens vegvesen NA-Rundskriv 2011/16 Entreprenørens kvalitetssystem skal sikre oppfyllelse av kontraktens krav. Entreprenøren skal bevise «overenstemmelse for produktet» og «anvende passende metoder for overvåkning». Dette innebærer forpliktelse til å dokumentere resultat og tilstand på vegen, og rapportere alle mangler til byggherren. Byggherren følger opp gjennom stikkprøvekontroller, planlagte så vel som ved behov. Når det oppstår mangler i entreprenørens leveranse, skal det meldes tilbake om hvilke tiltak som iverksettes og hvilke endringer som gjøres i kvalitetssystemet. SOPP System for oppfølging av driftskontrakter skal legges til grunn for byggherrens oppfølging. 5

6 Interne krav i Statens vegvesen SOPP noen hovedpunkter SOPP er krav til Byggherren men ikke en kontraktsforpliktelse i kontraktsbestemmelsene Entreprenøren er gjennom kontrakten informert om gjeldende interne krav til Byggherren Fokus i Statens vegvesen sin praksis er å bidra som en positiv medspiller til entreprenørens arbeid med kontinuerlig forbedring og samarbeider om forbedringer i entreprenørens kvalitetssystem Når entreprenøren samarbeider om forbedringer for å forhindre at samme mangel inntreffer på nytt, byggherren aksepterer forbedringene - og entreprenøren gjennomfører avtalte tiltak => Ingen økonomiske sanksjoner Når entreprenøren lar være å samarbeide om nødvendige forbedringer eller lar være å gjennomføre avtalte forbedringer => Sanksjoner i hht kap. C3 pkt. 40 6

7 Vinterdrift krav til inspeksjon og oppfølging Krav i prosess Generell inspeksjon Inspeksjon - Hver uke på riksveger - Hver 2. uke på øvrige veger - Snødybde - Brøytebredde - Issåle - Sikt - Friksjon - Synlighet skilt - Vegoppmerking, synlighet - Iskant - Tilgjengelighet av vegutstyr - Istapper 7

8 Spesielle krav til dokumentasjon av vinterfriksjon Spesielle kontraktsbestemmelser kap. C3 pkt Entreprenøren skal måle friksjon for overvåking av føreforhold og for beslutningsstøtte Resultater skal rapporteres til byggherren, vanligvis hver 14. dag ISO 9001: «Tilvirkning og tjenesteytelse» (TT) og kap. 8 om «Måling, analyse og forbedring» - Kontroll med TT - Validering av prosesser for TT «når mangler først blir synlige etter at produktet er levert eller tatt i bruk» - E må bestemme nødvendig omfang av sine friksjonsmålinger - E må sjekke om omfanget er tilstrekkelig - E må bruke resultater som bevis på at friksjonskrav oppfylles 8

9 Krav til dokumentasjon av mengder Statens vegvesen overtok større risiko Før 2008 entreprenørene hadde all risiko for omfanget av vinterarbeider Uhåndterlig risiko for mange, særlige de minste aktørene «Jo mindre man gjorde desto større fortjeneste» Utfordrende å følge opp kvalitet Etter 2008 Statens vegvesen overtok den delen av risikoen som omfattet «ca 2/3 av marginal selvkost» - NYE UTFORDRINGER Etatsledelsen: «Forutsetning for ny ordning er at mengder blir dokumentert gjennom automatisk dataregistrering» Mengder blir ikke dokumentert som avtalt Når automatisk dataregistrering blir levert, stemmer ikke data med det som er rapportert manuelt og det som er fakturagrunnlag 9

10 Oppgjørsformer Vinterdrift, som salting 2 deler RS, prises av E som en totalsum som skal dekke alle kostnader utover inndekning fra variabel del Variabel del, pris gitt av byggherre som representerer ca 2/3 av entreprenøren marginalkost ved utførelse av arbeidet I teorien vil E begrense sin innsats til det nødvendige samtidig som SVV tar det meste av risikoen Erfaring har vist at ordningen har noen uheldige sider 10

11 Oppgjørsformer Noen uheldige sider Det kan lønne seg å utføre arbeidet i strid med krav i kontrakten kravet er hyppige tiltak med saltløsning med små mengder på hver tur Mer lønnsomt for E å kjøre færre turer med saltløsning men med betydelig økte mengder på hver tur Bransjen: «SVV må forstå at denne situasjonen har flere sider og at den har oppstått fordi en seriøs entreprenør ikke vil få tildelt en kontrakt hvis han legger til grunn at fortjenesten må hentes inn på andre poster i kontrakten enn den variable delen av vinterdrift» Ny driftsstandard med krav til syklustid: I enkelte kontrakter er kontrakt med UE innrettet slik at all evt det meste av inntekten kommer fra den variable delen. Utfordrende å følge opp, særlig på strekninger med mye drivsnø hvor det kan begrunnes at man må kjøre tilnærmet kontinuerlig 11

12 Oppgjørsformer Sand og saltspredere Krav i kontrakten til kalibrering Før hver sesong Minst en gang pr mnd i sesongen Ved hver ny leveranse av strømateriale Når utstyr monteres på ny bæreenhet Metoder er beskrevet i lærebok, og inngår i praktisk opplæring hos entreprenøren Skjer dette - bevis? I dag store mangler i leveranser av data fra automatisk datafangst, med tilhørende usikkerhet om fakturaene er korrekte SVV har også utfordringer, byggeledere har behov for bedre funksjonalitet i ELRAPP for å kunne følge opp på en effektiv måte 12

13 Dokumentasjon av beslutninger om tiltak Krav finnes i ISO 9001 supplert i kap. C3 Valg av tiltak mange forhold som påvirker: Varsel om vær og vurdering av føreforhold Halo, værstasjoner, web kameraer, lokale forhold +++ Krav i kontrakten Driftsklasse (bar veg vinterveg) Ulike prosesser i kontrakten Vanlig sand, fast sand, saltløsning, befuktet salt, slurry, tørt salt Brøyting ISO 9001:2008, pkt Identifikasjon og sporbarhet Dekkende, men skrevet i en språkform som gjør at dette ikke blir forstått og fulgt opp av begge parter => Eksplisitte og konkrete krav i siste mal for driftskontrakter 13