Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling

Transkript

1 Drift og vedlikeholdskontrakter som arena for utvikling Innlegg på KDV seminar om Utvikling av utstyr og metoder for drift og vedlikehold 12. oktober 2010 Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

2 Vi har arenaen men lite i bruk Vi har kontraktsbestemmelsene og verktøyene vi trenger for å lage kontrakter hvor det inngår utviklingsarbeider Men hva med byggherren og entreprenøren de som har behov for utvikling ønsker de utvikling på hvilke premisser er de betalingsvillige - eller ubemidlede? Skal midler til utvikling skal tas av driften?

3 Dovre rapporten sier noe om dette Årsaker: Begrenset fokus hos SVV Dårlig økonomi hos entreprenørene Fra entreprenørenes ståsted innebærer satsing på ny teknologi en risiko, ettersom entreprenørene uavhengig av valgt teknologi må tilfredsstille funksjonskravene.

4 Kontraktsbestemmelsene som gir grunnlag for å ta inn Fou Kontrakter som ble inngått i 2010 og tidligere: Kap C2 pkt om Forsknings- og utviklingsarbeider (FOU) Byggherren har rett til å pålegge entreprenøren å delta i FOU-prosjekt innen kontraktsområdet. Kontrakter som heretter skal inngås er basert på NS Vi har strøket flest mulig overflødige bestemmelser i de spesielle kontraktsbestemmelsene - denne retten går fram av NS 8406 pkt om retten til å pålegge endringer og endringen skal ikke være av vesentlig annen art enn det opprinnelige avtalte arbeid.

5 Mest aktuelt FoU beskrives på forhånd og prises i kontrakten FoU arbeidet er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Oppgjørsformen er Regningsarbeid se kap. C2 pkt. 20 og enhetspriser i kap E4. I tillegg bør arbeidene beskrives i konkurransegrunnlaget, for eksempel kap. A3.

6 Kap. A3 pkt. 6.7

7 Kap. C2 pkt. 20 Noen viktige bestemmelser: Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens samlede utgifter og påslag, herunder både sentral og lokal administrasjon og stedlig arbeidsledelse. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Ved lengre tids sammenhengende innleie, varighet over 100 timer pr. maskintype skal gis en rabatt på 20% på maskintimepriser. Rabattsatsen brukes på de overskytende timene over 100 timer.

8 Kap. E4 - Prisskjema

9 Noen dilemmaer Den gang vegvesenet drev egenproduksjon var virksomheten basert på en ideell målsetting om at gevinster og erfaring fra FoU skulle komme hele bransjen til nytte -> maksimal nytte for Statens vegvesen og hele samfunnet Private virksomheter drives ikke på samme ideelle måte deres hovedformål er å skape verdier for sine eiere og det må vi som oppdragsgiver ha respekt for! Vår ledelse og bransjens ledelse har kommet med felles erklæringer (policygruppa) om bl.a. Felles. FoU men ingen føringer for hvordan dette skal realiseres

10 Grunnlagsdokument for bransjesamarbeid (1) Et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende samfunn. Samfunnet er avhengig av at utvikling og drift av transportsystemet skjer på en kvalitetsmessig god måte med effektiv bruk av menneskelige og økonomiske ressurser. Som byggherre, rådgivere og entreprenører forplikter vi oss i et systematisk og langsiktig samarbeid å bidra til et best mulig totalresultat gjennom å skape merverdi ved å utvikle effektive gjennomføringsmodeller med vekt på etikk, kvalitet, miljø, sikkerhet og forutsigbarhet. Vi skal arbeide på en løsningsorientert måte som stimulerer til innovativ utførelse, økt produktivitet og dermed god lønnsomhet for alle. Dette skal prege alle ledd av verdikjeden slik at vi fremstår som en interessant og fremtidsrettet sektor som tiltrekker ungdom av begge kjønn ved deres yrkesvalg.

11 Grunnlagsdokument for bransjearbeid (2) Viktige fokusområder Etikk og ledelse Forutsigbarhet og kapasitet Kontraktstyper og samarbeidsformer Utgangspunktet for samarbeidet skape forutsetninger for en markant forbedring av transportsektorens og bransjens produktivitet i et langsiktig perspektiv skape tillit og gode relasjoner mellom aktørene identifisere forbedringstiltak som gir bedre praksis på kort sikt Målsettingen er at det i løpet av en fireårsperiode skal registreres en markant effektivitetsforbedring slik at transport- og anleggssektoren er og oppfattes som en viktig og respektert samfunnsbygger som gjennom en felles og lærende prosess på en effektiv måte utvikler transportsystemet for å tilfredsstille samfunnets og brukernes behov.

12 Grunnlagsdokument for bransjesamarbeid (3) For å nå målet skal vi Skape forutsigbarhet og legge til rette for god utnyttelse av markedets kapasitet Øke kompetanse gjennom felles opplæring, FOU, åpenhet og erfaringsoverføring Ta i bruk utvidet systematisk samarbeid i dagens kontraktstyper Utvikle og utprøve nye og effektive gjennomføringsmodeller Følge opp forbedringsarbeidet ved holdningsundersøkelser og produktivitetsberegning Dagens rutiner og praksis skal gjennomgås, og forbedringspunkter som kan løses som strakstiltak, skal identifiseres og korrigeres. Dette dokumentet er utformet i samsvar med visjon og mandat for vegdirektørens policygruppe for bransjekontakt, og skal legges grunn for all virksomhet for Statens vegvesen både på byggherre-, rådgiver- og entreprenørsiden.

13 Hva kan vi gjøre med dette? Sette av øremerkede midler til FoU midler fra SVV hva med bransjen?? Det må lages en FoU strategi for Drift/Vedlikehold - og vi må gjennom denne peke ut satsingsområder Invitere samarbeidspartnere fra skoleverket som for eksempel NTNU og UMB -> Masteroppgaver Prosjektene følges opp på en profesjonell måte gjennom oppfølging, analyse, evaluering og rapportering. (her er det mye mat for ivrige studenter) Vi må sammen ta ansvar for at resultatene gjøres kjent og blir brukt til reelle forbedringer innen drift/vedlikehold

14 Hvordan kan vi følge opp dette? Vi trenger konkrete utspill som følges opp gjennom beslutninger i SVV og hos bransjen Vi må få definert en liste over ønskede FoU prosjekter som grunnlag for at SVV kan innarbeide disse i kontrakter som skal lyses ut (alle slike prosjekter må konkurranseutsettes gjennom ordinære d/v-kontrakter) SVV må være løsningsorienterte og akseptere at FoU gir større risiko for avvik i leveransen noe vi må være åpne for å akseptere innen et styrt program.

15 Hvordan kan vi følge opp dette? (2) Velge ut kontrakter med best forutsetninger, særlig de med personell som har forutsetninger for å gjennomføre på en god måte. (Gode eksempler Indre Romsdal og Dalane). De utvalgte kontraktene må få styrket bemanningen dette gir merarbeid! La kontraktene være et laboratorium for skoleverket slik at studenter kan bruke dette i utdanningen (masteroppgaver skaper relasjoner mellom vegvesenet bransjen studenter, grobunn for rekruttering)