Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Transkript

1 Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

2 Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon

3 Føringer for AP3 SVV skal gjennom driftskontraktene ivareta sitt samfunnsansvar ved å sørge for trafikksikkerhet og fremkommelighet på en miljøvennlig måte. SVV skal lage forståelige driftskontrakter som skal være enklest mulig å følge, og som fordeler risiko mellom entreprenør og byggherre på en tilfredsstillende måte. I revidert Hb-111 som skal gjelde fra 2013, er det definert 5 driftsklasser som er optimalisert i forhold til trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vinterdriften skal minst overholde kravene til trafikksikkerhet i Hb-111. Bruk av vegsalt kan innebære en risiko for naturskade. Dette avhenger av mengde salt og hvor sårbar naturen er. Vannforekomster som mottar mye vegsalt, kan komme i strid med Vannforskriften. Innføring av et driftsopplegg med et generelt lavere saltforbruk vil redusere risiko for naturskade. I miljøsoner der det er fare for naturskade vil ytre-miljø-planer kunne legger føringer som innebærer ytterligere restriksjoner på saltbruken.

4 Viktige funn om oppgjørsform Oppgjør bare basert på rundsum gir entreprenør urimelig høy risiko. Oppgjør der byggherre delvis kostnadsdekker utført vinterdrift, vil gi en bedre risikospredning. Entreprenør får da oppgjør som står i forhold til hans innsats, og han vil gjøre en bedre vinterdrift. Entreprenørens innsats kan kvantifiseres på ulike måter: Han kan få oppgjør etter antall timer, etter antall km, etter antall tonn salt eller sand, der hver enhet har en enhetspris. Oppgjørsform der byggherre delvis kostnadsdekker løpende vinterdrift har en tilleggseffekt. Den vil belønne produksjon av den enheten innsatsen måles i, f eks antall km eller mengde utlagt salt. Salting er generelt det mest kostnadseffektive tiltaket for å oppnå kravene til friksjon og tiltakstider. Særlig hvis roden kan være lang og kjørefarten høy. Når byggherre betaler f eks 450 kr pr tonn salt entreprenøren bruker, blir salting enda mer kostnadseffektivt for entreprenøren. Hvis ikke det stilles nærmere krav vil entreprenør foretrekke billigste løsning, som er salting.

5 Viktige funn om mekanisk snøfjerning Salt SMART mener med god vinterdrift med generell saltreduksjon økt bruk av mekaniske tiltak. Brøytingen skal gjøres så effektiv at det blir lite restsnø. Lite restsnø vil kreve lite salt. Lite restsnø reduserer problemet med snøslaps. Lite salt reduserer problemet med fuktig vegbane. Våt og fuktig vegbane er viktig årsaker til sprut og skade på vegetasjonen. Dersom vinterdriften skal benytte mer mekanisk snøfjerning og dermed lavere saltforbruk, er dette mindre kostnadseffektivt for entreprenøren. Mer miljøvennlig vinterdrift kan derfor bli dyrere. Reduserte miljøkostnader kan veie opp for økte driftskostnader. Mer optimal drift enn i dag kan redusere driftskostnadene noe. Salt SMART arbeider med å finne mer ut om dette.

6 Viktige funn om insentiver Insentiver skal stimulere til å oppnå bedre resultater. Entreprenørbransjen hevder at de vil gjøre en bedre vinterdrift med positive insentiver i stedet for negative. Å belønne resultater av god vinterdrift er krevende. Et godt resultat bygger på entreprenørens innsats og en rekke forhold entreprenør ikke rår over, f eks været. Vi kan ikke se at ensidig resultatbasert oppgjørsform er gjennomførbart. Vi har funnet følgende forutsetninger for at insentiver kan innføres: Entreprenør må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse om vinterdrift til å innfri de krav som vil utløse en belønning. Automatisk dataoppsamling, sanntidshåndtering og utvikling av et avansert beslutningsstøttesystem (Vegvær) som objektivt grunnlag til å sette inn riktige tiltak til rett tid og til å vurdere resultatene av de ulike tiltakene. Vi antar at insentiver er effektivt i forhold til å oppnå rettidighet, optimal saltforbruk og god mekanisk snøfjerning. Å belønne kompetanseoppbygging og opplæringstiltak bør også vurderes.

7 Viktige funn om SVV arbeider med å bygge ut Vegvær til et avansert beslutningsstøtteverktøy. I første omgang skal det levere værprognoser i forhold til vegnettet. Dersom den mottar driftsdata i sanntid kan den prognostisere vegbanetilstand basert på værprognoser og utførte tiltak. Jo bedre informasjon Vegvær har om lokale forhold, vegbanetemperatur, effekt av salttiltak, effekt av brøyting, effekt av fastsand osv, jo bedre beslutningsgrunnlag kan produseres. Det tar trolig minst tre år med aktiv bruk av Vegvær før den er tilstrekkelig kalibrert i forhold til lokalkunnskap og lokale utfordringer. Vegvær vil kunne være et grensesnitt mellom FoU, forskere og eksperter på den ene siden og driftsoperatører og byggherre på den andre siden. Ved å være et grensesnitt for utveskling av kompetanse og dokumentasjon vil Vegvær bistå entreprenør og byggherre til å optimalisere vinterdriften i forhold til kostnader, miljø og trafikksikkerhet. Vegvær bør etter hvert kunne levere objektive og erfaringsbaserte kriterier for optimal vinterdrift. Disse kriteriene kan danne grunnlag for insentiver for ønskede resultater.

8 Viktige funn om evne og vilje For å produsere god vinterdrift må entreprenør både ha evne og vilje. I så måte kjøper byggherre både et driftsopplegg og resultater av en entreprenør under forutsetning av en tilfredsstillende risikofordeling mellom byggherre og entreprenør. For å sikre tilstrekkelig evne bør byggherre i kontraktsgrunnlaget stille direkte og indirekte krav som sikrer at entreprenør kan levere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til et definert driftsopplegg. For å sikre tilstrekkelig vilje og tilfredsstillende risikofordeling bør byggherre stille krav til hvordan vinterdriften skal utføres, sammen med en oppgjørsform der byggherre delvis kostnadsdekker entreprenørens innstas. For å oppnå god vinterdrift må det være en logisk sammenheng mellom de ulike kravene, oppgjørsform og eventuelle insentiver. For å oppnå optimal vinterdrift i forhold til fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø vil dette måtte skje gjennom løpende forbedringer av kravene, oppgjørsformene og insentivene.

9 Driftsrelaterte kontrakter Med driftsrelaterte kontrakter mener Salt SMART kontrakter der byggherre kjøper et driftsopplegg. Vi kjøper det driftsopplegget som er best tilpasset operativ standard for det aktuelle vegnettet og eventuelle miljøkrav gitt av ytre-miljø-planer. Salt SMART foreslår to kontraktstyper under begrepet driftsrelaterte kontrakter: Kravbaserte og byggherrestyrte kontrakter. Med kravbaserte kontrakter mener Salt SMART kontrakter der byggherre kjøper et definert driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, der det stilles krav til hvordan vinterdriften skal utføres, med en oppgjørsform som underbygger driftsformen. Med byggherrestyrte kontrakter mener Salt SMART kontrakter der byggherre kjøper et definert driftsopplegg med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, der byggherre direkte kaller ut basert på oppgitte enhetspriser. Salt SMART arbeider med å kartlegge hva nevnte kontraktstyper koster med hensyn til drift av veger der det ikke er innført restriksjoner av miljøhensyn, og i forhold til veger der det er innført restriksjoner.

10 Faste anlegg Med faste anlegg mener Salt SMART haller for lagring av salt og sand, blandeanlegg for saltløsning, vekt, garasjer, oppstillingsplass og kontorbygg med oppholdsrom for operatører. Saltlagring utgjør en risiko for utslipp og naturskader. Det er også en risiko for ny entreprenør å kunne stille med et tilsfredsstillende fast anlegg i forhold til lokalisering (nærhet) og miljøutfordringer. Eventuell godkjenning av slike anlegg kan ta tid og koste mer enn beregnet. Dersom SVV overtar denne risikoen vil byggherre kunne tilby fast anlegg med god lokalisering som entreprenør kan fylle med nødvendig utstyr. Et fast anlegg vil kunne være et kommandosenter med tilfredsstillende fasiliteter i forhold til driftsoppgavene. Dersom SVV eier de faste anleggene kan byggherre føre kontroll med blandeanlegget for saltløsning og vekta som måler forbruk av sand og salt. Forbrukstallene kan da holdes opp mot entreprenørens egne forbrukstall. Salt SMART arbeider med å kartlegge hva faste anlegg vil koste SVV.