Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

Transkript

1 Implementering av resultater fra etatsprogrammene Salt Smart og Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Marit Brandtsegg Direktør, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

2 Kompetanse på mange fag

3 Anvendt forskning Anvendt forskning - resultater skal ut på veg - resultater skal inn i SVV`s kvalitetssystem og i håndbøkene - resultater skal stilles til disposisjon for samfunnet/omverden I tillegg til forskning skal det skje kunnskapsutvikling og formidling i mindre format.

4 Etatsprogrammer Ulike tilnærminger til kunnskapsutvikling Samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Utprøving og testing i utbyggingsprosjekter. Utprøving og testing i driftskontrakter. Utredninger. Nordisk og internasjonalt samarbeid. Tverretatlig samarbeid. GJØRE KUNNSKAP TILGJENGELIG TA KUNNSKAP I BRUK.

5 Nye etatsprogrammer Varige veger Varige konstruksjoner Smartere vegtrafikk med ITS Naturskade, infrastruktur, flom og skred Norwat,- vannkvalitet Bransjesamarbeid ønsket og er under utvikling. Vi har gode erfaringer fra driftskontrakter. 5

6 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold

7 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold 4-årig etatsprogram, Implementering 2011 prosjekt =>prosess Mål: bedre fagkompetansen og status innenfor drift og vedlikehold i Statens vegvesen og i bransjen for øvrig Gjennomført i samarbeid med bransjen, deltatt i plan og gjennomføringsfasen 7

8 Bakgrunn for prosjektet Fare for kompetansetap: Utskillingen av egenproduksjonen i 2003 Fokus mindre på fag og mer på konkurranse Mange nye entreprenører, skifte hvert 5. år Bransjen må stimuleres til langsiktig FOU Stor aldersavgang generasjonsskifte Mye erfaringsbasert kompetanse Prosjektrapporten er lagt ut på - under fanen fag Opplæringstiltak er i gang. 8

9 Behov for god og bred kompetanse og spisskompetanse Tverrfaglighet Evne til å kombinere ulik kompetanse: Drift/vedlikehold: drenering, asfalt, grønt, ras/flom, tunnel, bru, vinter,. Grunnleggende teknisk kunnskap: veg, trafikk, geoteknikk, konstruksjoner. Vegforvaltning: veglov, forskrifter, eiendom, skiltregler, avkjørsler,.. Byggherrekompetanse: innkjøpsregler, økonomi, kontraktbehandling, jus Samfunnseffekter: trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø, vegkapital Kundebehandling: informasjon, kommunikasjon, diplomati, psykologi Erfaringsbasert kunnskap: lokalkunnskap, vær/klima, meteorologi, spåkyndig Evne til å forstå sammenhenger 9

10 4 Fokusområder/ delprosjekter: 1. Synliggjøring 2. Opplæring 3. Videreutvikling Spesialisering og FOU 4. Erfaringsoverføring 10

11 Synliggjøring Noen eksempler Vinterdagene 2008 Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet 400 deltakere, fra hele bransjen 28 studenter med DV-fag Omtale drift/vedlikehold i vegåpninger Vinterpris og DV som kriterier i priser Mer positive DV-saker i media Video som viser mangfold og action 11

12 Utvikling av egne kurstilbud Prioritert vinterkurs spesialtilpasset behov hos Statens vegvesen og entreprenørene Nytt vinterkurs for operatører Krav i alle kontrakter som starter fra høsten kontrakter hver høst Nytt kurs i drift og vedlikehold av veger for ledere av driftskontrakter planlegges å starte høsten

13 Samarbeid med universitet og høgskoler Få DV-faget inn i skoleverket: Narvik/Østfold og Oslo: kurs drift og vedlikehold Ålesund: nytt kurs startet høsten 2011 NTNU: EVU-kurs i vinterdrift, 3 kurs holdt Litt DV-fag inn i vegplanlegging og vegbygging DV-fag inn i lærebøker i videregående skole Vinterdrift i fordypningsfag vei og anlegg 13

14 Lærebok i drift og vedlikehold VD rapport Nr 53 Målgruppe: Høgskoler Universitet Etterutdanning - Statens vegvesen - Entreprenører - Konsulenter 14

15 Spesialisering/spisskompetanse Støtte til forskning og høyere utdanning Etablert Postdoc-stilling i samarbeid med Avinor ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Nye PhD-studier: Georadar (støtte til NTNU) Salting og snø Bæreevne og rehabilitering Støtte til NTNU for oppbygging av klima-lab og kjøp av forskningsutstyr 15

16 Mer FoU i driftskontrakter Pilot 2007 => : FOU i driftskontrakt Indre Romsdal 3 kontrakter med testing av metoder og utstyr Dalane Ålesund Elverum 2 nye kontrakter fra høsten 2011 Fastsand (Vinje) og GPS-styrt salting (Stavanger) 16

17 Erfaringsoverføring Mellom erfarne (seniorer) => uerfarne (juniorer) Mellom ulike aktører i produksjonskjeden Mellom ulike faser: plan - bygging - drift/vedlikehold Utfordringer: Erfaring spredt på mange, vilje til å dele? Mye taus kunnskap, lokalkunnskap Lite skriftlig dokumentasjon Finne egnede måter å samle og spre erfaringskompetanse 17

18 Hvordan få mer funksjonelle og drift/vedlikeholdsvennlige anlegg? Ta en prat med de driftsansvarlige 20

19 Salt SMART Sluttrapport er like om hjørnet

20 Målet for Salt SMART ( ) er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet.

21 Hva så vi for oss for 5 år siden? Alternative kjemikalier som virker bedre en NaCl på veg (med mindre eller uten miljøkonsekvenser)? Tilsetningsstoffer til NaCl Utvikle nye metoder som gir lavere saltforbruk

22 Organisering av Salt SMART Salt Smart er organisert ut fra et tredelt fokus: 1) Metoder for redusert saltbruk 2) Miljøkonsekvenser av salt og alternative metoder 3) Innspill til policy og styringsdokument

23 Anbefalte tiltak fra Salt SMART Ulike nivå på tiltak: Tiltak for en generell reduksjon (70-90% av saltet vegnett) Tiltak for vesentlig reduksjon ut fra miljøhensyn (10-30%) Hvordan velge nivå på tiltak i miljøsoner Vurdere miljøtilstanden Vurdering krav til saltpraksis på aktuell strekning

24 Tåler naturen vegsalt? Salt er lite skadelig i små doser så vi ønsker generelt en god vinterdrift med et lavt saltforbruk For de aller mest sårbare stedene (miljøsoner) må vi oppnå en vesentlig reduksjon i saltforbruket og enkelte steder kan det være påkrevd med opphør av salting

25 Hva kjennetegner en god vinterdrift med et lavt saltforbruk? 1) For å unngå tilfrysing (anti-ising) tiltak kort tid før tilfrysingen starter tiltak med små doser lite tap etter utlegging bruk av saltløsning kapasitet for raskt å kunne gjenta tiltak ved behov 2) Salting ved snøvær (anti-kompaktering) hyppige brøytetiltak (kort syklustid/brøytrode) god kvalitet på brøytetiltak (lav fart, tilpasset utstyr) alltid brøyting før salting kontinuerlig brøyting til oppnådd bar veg => gode kjøreforhold = lavt saltforbruk

26 Brøyteutstyret er viktig!

27 Utstyr for vesentlig reduksjon i saltforbruket Slapsegrind Kost

28 Noen eksempler på dårlig saltpraksis etter 2003 Én saltbil/spreder betjener flere brøyteroder Lange saltroder på anti-ising (11 mil) Flere timers kjøring fra saltlager til saltrode Dårlig brøyting med høy fart, for dårlig utstyr:

29 Anbefalte tiltak for å oppnå et lavt saltforbruk Fra sluttrapporten: Avgjørende for å kunne oppnå en god vinterdrift med et lavt saltforbruk er at vi gjennom kontraktregimet setter krav til et nødvendig driftsopplegg som ikke gir muligheter for entreprenøren til å gjøre grep som svekker byggherrens krav. Like viktig som å etablere et godt driftsopplegg er at oppgjørsformen støtter opp om de riktige tiltak for en god vinterdrift. Oppgjørsformen må belønne hyppige tiltak med god kvalitet og lave doseringer.

30 Anbefalte tiltak for å oppnå et lavt saltforbruk Krav til driftsopplegg Driftsopplegg = entreprenørens evne (kapasitet, utstyr, organisasjon, logistikk, garasjeanlegg mv.) Et godt, tilpasset driftsopplegg er avgjørende for å oppnå et lavt saltforbruk (og gode kjøreforhold) Krevende for entreprenør å etablere faste anlegg Faste anlegg er kostbare for entreprenøren Det må settes konkrete krav til entreprenørens driftsopplegg

31 Anbefalte tiltak for å oppnå et lavt saltforbruk Oppgjørsform Oppgjørsformen vil være avgjørende for entreprenørens valg av driftsopplegg og gjennomføring Oppgjør etter mengde salt (tonn) er uforenelig med ønske om å oppnå et lavt saltforbruk Oppgjør etter mengde salt motiverer til å gjøre få tiltak med høy mengde (lange roder kompensert med salt) Oppgjør etter brøytekm. motiverer til tiltak med høy fart

32 Anbefalte tiltak for å oppnå et lavt saltforbruk Strategivalg Strategivalg og klima Ikke bruk av Strategi bar veg (DkA/B) i kalde klimasoner Ikke bruk av Strategi bar veg (DkA/B) på veger med ÅDT under 2000 Bruk av salt på veger med Strategi vinterveg (DkC) Sette strengere begrensinger Kun på anti-ising Kreve et opplegg for sandstrøing og høvling

33 Tiltak i miljøsoner Områder som er særlig sårbare Utstyr for forsterket mekanisk fjerning av snø og is Fysiske tiltak for oppsamling eller bortledning av overflatevann Særlige krav til spordybde i asfaltdekker Miljørevisjon driftskontraktene Opphør av salting / forsterket vinterdrift / trafikkregulerende tiltak

34 Kostnader for anbefalte tiltak Ivaretakelse av et godt miljø medfører økte kostnader Strengere krav til kvalitet og kapasitet medfører økte kostnader. Kostnadsøkning i forhold til hva? Ikke en heving av dagens krav til standard, men en konkretisering av kravene Rodelengde/syklustid er utledet av dagens krav til dimensjonerende snøvær i kontrakten og krav til snødybde Krav til drifting som vinterveg på strategi bar veg i kuldeperioder

35 Kostnader for anbefalte tiltak Kostnader vil være avhengig av hvordan tiltakene implementeres Strengere krav til driftsopplegg vil kunne bli ekstra kostbare hvis entreprenøren selv må etablere faste anlegg Salt SMART har en foretatt en enkel beregning som viser at: med mengdeoppgjør er det lønnsomt for entreprenøren å ha et knapt driftsopplegg som kompenseres med mye salt med mengdeoppgjør er det dyrt for byggherren at det brukes mye salt

36 Videre arbeid De viktige tiltakene er rettet mot strategivalg og kontraktsregimet Tiltak må besluttes og implementeres av vegforvaltning og byggherre,- mange tiltak allerede tatt inn i kontraktmalen. Innarbeiding i håndbøker. Sluttrapporten kommer på - under fanene fag

37 Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten Les mer: