Vannhåndtering langs veg
|
|
|
- Torbjørn Enger
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009
2 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet
3 Hva er problemet? Kjemisk påvirkning Salt og miljøgifter Fysiske inngrep Kulverter (vandringshinder) Inngrep i strandsone
4 Fysiske tiltak Kulvert uten fysisk vandringshinder
5 Fylling i sjø i Nordåsvannområdet Rv 558 ved Håkonsvern Tiltak: -legge stikkrenne/ kulvert i vegfylling
6 Forebyggende tiltak; rensk av rister
7 Fysiske inngrep: Kunnskap/kunnskapshull Vandringsveger: Vi vet: Hvor mulige problemkulverter er (stort sett) Hva som utgjør et problem (DN/Multiconsult) Hvordan miljøriktige kulverter skal lages (HB 242 Veger og dyreliv) Vi vet ikke: Vanskelig å veie miljøgevinst mot kostnader, å bygge bruer er dyrt. Har lite vitenskapelig dokumentasjon på effektene.
8 Miljøgifter og salt Avrenning fra veg Tungmetaller og PAH (eksos, bildekk, bremser, rekkverk, asfalt, etc) Salt
9 Innsjøundersøkelsen Resultat: 59 sjøer ble grundig undersøkt Hver sjø hadde en upåvirket sjø til å sammenligne med 18 av 59 sjøer har salt bunnvann på grunn av vegsalt 1/3 av de undersøkte er påvirket
10 Saltforbruk inkludert salt i strøsand for hver sesong / / / / / / / / / / / / / / /2008 Forbruk vegsalt 2005/2006: Sverige tonn Danmark tonn Norge tonn Finland tonn! Dagens forbruk tilsvarer 80 kg salt pr. personbil i Norge Tonn
11 Veger som saltes nær vannforekomst i Nordåsvannområdet Veger nærmere 200 meter til vannforekomst som saltes tonn/km vinterstid, merket rød (veg mot innsjø), oransje (veg mot hovedelv) eller gul (veg mot elv/bekk).
12 Salt SMART Prosjektet skal arbeide med: Strategi og styringsverktøy Miljøvirkninger Alternativer Reduksjoner Tiltak Oppstart 2007 Avslutning i 2011 Økonomisk ramme 18 mill. kr.
13 Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Trenden viser økt naturskade Nytt lovverk og nye forventinger fra omverdenen. Statens vegvesen skal ha oversikt over problemene Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften ) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett.
14 Hvorfor salt? Hvorfor Hindre at is og rim dannes på vegbanen Hindre at snø fester seg til vegbanen Hindre at snø kompakteres Smelte snø/is nedbryting av issåle
15 Salt SMART - delprosjekter Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekter av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-6 Mekanisk fjerning av snø og is Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Ap3-1 Implementering i styringsdokumenter
16 Ulike avisingskjemikalier Kloridbaserte Natrium klorid NaCl Magnesium klorid MgCl 2 Kalium klorid KCL Organisk baserte Kaliumfomiat KCOOH Natrium formiat NaCooH Kalsium-magnesium-acetat CaMg(CH 3 Coo) 4 Natrium magnesium acetat NaMg(CH 3 Coo) 3 KaliumAacetat KCH 3 Coo Natriumacetatet NaCH 3 Coo Monopropylen CH 3 CHOCH 2 OH Fruktose/glukose/natriumklorid C 6 H 12 O 6 /C 6 H12O 6 /NaCl Andre Urea (H 2 N) 2 CO
17 Følsomhet for nedbør og saltmengde 20 tonn/km/år A Bergen Stavanger Oslo Lillehammer Tlegrense Vegtetthet (km/km2) Tålegrense plankton 25 mg Cl/l
18 Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier Rød sone: Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier Tålegrensen < saltpåvirkningen = miljøkonflikt
19 Resultatmål og virkemidler Saltpraksis for grønn sone - Prosjektet skal gi forslag til metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Virkemidler for gul/rød sone: Vintervegstrategi med forsterket mekanisk rydding/sandstrøing (inkl. fastsand) Flyplasstrategi - svært god mekanisk rydding før kjemikaliebruk Bruk av alternative kjemikalier i (egnede) sårbare områder Fysiske vegtiltak plastring av sideareal / bortleding av avløpsvann ved vannverk mv.
20 Rensebasseng Rensemetoder for forbehandling: - slambasseng: fjerning av grovt materiale, samt flytestoff som olje - kummer og tanker - sandfangskum - Sedimentasjonstank Rensemetoder for tunnelavløp: - magasinvolum bør tilsvare en hel vaskeomgang (god lufttilgang og minst 2 ukers opphold)
21 Infiltrasjon av overvann i tilrettelagte grøfteløsninger langs ny E6 Vannfylt rensegrøft med lokale terskler/demninger for infiltrasjon og sedimentasjon av tilført overvann.
22 Infiltrasjon: rensing under transport i et jordmedie Prinsipp infiltrasjonsgrøft Graskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann ved avkjøring E6 mot Oslo lufthavn.
23 til slutt; Vannforskriften hjelper oss til å ta ansvar Tar vår del av et felles ansvar, viktig for våre framtidige investeringer og vårt omdømme Det er oftest billigere å forebygge enn å reparere
24 mer info: se Takk for oppmerksomheten!
Etatsprogrammet Salt SMART
NVF Hurtigruta 11-12/3 2010 Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet?
Hvor mye vegsalt tåler vannmiljøet? Teknologidagene 08.10.09 Kjersti Wike, Teknologiavdelingen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Arbeidspakke Miljø dp Vann Oppgaver: Faglige mål: Dokumentere miljøvirkninger
Salt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
Arbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde
Oversikt over riks-(brun strek) og fylkesveger(svart strek) i Stryn vannområde Miljøutfordringer av veger for vannforekomster i Stryn vannområde; Avrenning av salt og miljøgifter fra vegbane til vannforekomst
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
Seminar Salt SMART. Salt SMART. Etatsprosjektet. Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) 2007-2010
Seminar Salt SMART Etatsprosjektet Salt SMART 2007-2010 Gardermoen 27. februar 2008 Åge Sivertsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Salting er omdiskutert Bruk av
FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.
FOR 2005-05-27 nr 473: Instruks for Statens vegvesen Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller
Metoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting
Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen [email protected] 1 FoU-program
Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer
Erfaring med oppfølging av vedtatte tiltaksprogrammer Ingrid Hjelle Miljøkoordinator Statens Vegvesen Region nord Samling om helhetlig vannforvaltning prosess Hurdalssjøen Hotell 27. september 2011 Fokus
Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere
Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler
Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN, 26.09.2007 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften
Utdrag av prosjeketplan
Utdrag av prosjeketplan Prosjekt: Prosjekteier: Etatsprosjeket Salt SMART 2007 2010 Teknologiavdelingen Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2. Mål og resultater... 3 2.1 Effektmål... 3 2.2 Resultatmål...
Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo
Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Kronvall Astrid Skrindo Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann Samfunnets forventninger «Opprettholde
Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider
Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt
Vinterdrift og miljø i Norge
NVF 7. feb. Pål Rosland Vinterdrift og miljø i Norge SaltSMART Bedre byluft Bilde: Kjersti Wike Skape friksjon med kjemikalier Vei Issmelting de-iceing Hindre rim og black-ice Anti-iceing Hindre fastfrysing
Hvorfor salt. Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T)
Hvorfor salt Hvordan virker kjemikalier i vinterdriften? Alex Klein-Paste Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim (TEK-T) Innhold Vinterdrift Salt som verktøy Hvordan virker kjemikalier
Mekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
Velkommen til Lillehammer!
Velkommen til Lillehammer! Statens vegvesen Region øst Region øst Region øst har : 1,9 millioner innbyggere 2286 km riksveg 10808 km riks- og fylkesveg 369 km gang-sykkelveg langs riksveg 518 km gang-sykkelveg
Sektoransvar og miljøvisjon
Sektoransvar og miljøvisjon Regjeringens miljøpolitikk bygger på at Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Sektormyndighetene skal ha oversikt
Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
D2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
Etatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
D2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang
Salt SMART Miljøkonsekvenser ved salting av veger -en litteraturgjennomgang RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2535 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2008-10-30
Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
Anmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø
Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen
Veivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL [email protected] T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
Når saltet møter vegen. Ap 1 Salt SMART
Når saltet møter vegen Ap 1 Salt SMART Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
Nå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften
Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen
Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske
Fakta om OSL 19,1 mill pass. 216 000 flybevegelser 65 bevegelser pr time 2 rullebaner 3000/3600 m 300 000 m 2 bygningsmasse Avanserte tekniske systemer Energiforbruk 100 GWh/år 13 000 arbeidsplasser Oslo
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
Hvem er du? Hva skal du huske fra forelesningen? Miljøhensyn i vegdriften. Høgskolen i Narvik. Jørn Arntsen, Miljøseksjonen
Miljøhensyn i vegdriften Høgskolen i Narvik Jørn Arntsen, Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Februar 2008 Hvem er du? Høgskolestudent nå En som bestiller D/V om noen år? En som skriver kontrakter?
Etatsprogram Vinterdrift
Teknologidagene 2014 Teknologidagene 2014 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Foto: Foto: Knut Knut Opeide Bakgrunn Foto:
Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk
Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000
Hovedutfordringer i Dalane vannområde
Sammen for vannet Oppdatering av regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram Hovedutfordringer i Dalane vannområde Foto: Vegard Næss Innhold 1. Innledning... 3 2. Om dokumentet... 4 2.1.
Faktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
Vinterfagdag Region midt
Vinterfagdag Region midt Tiltak for redusert saltforbruket Åge Sivertsen, TMT, Vegteknologi Bruken av salt Våre overordnede myndigheter (jfr. sak i Stortinget) forventer en reduksjon av forbruket av vegsalt
Ytre Miljø i D/V Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Ytre Miljø i D/V 17.11.2016 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og
Klimatilpasning i kommunene
Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
Rensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
Utfordringer sett fra utfører siden
Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger
Organisering av høringen
Organisering av høringen (SD) Vegdirektoratet 5 regioner 31 distrikter Statens vegvesen Vegdirektoratet sender ikke inn høringsuttalelse Statens vegvesens 5 regioner sender inn Samordning gjennom: Felles
Ytre Miljø i D/V. Hvorfor tar vi miljøhensyn? Denne forelesningen: Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Ytre Miljø i D/V 18.11.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og
OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE
Statens vegvesen OVERVANNSBASSENG RV 509 SØMME-SOLA SKOLE 2012-04-30 01 2012-05-22 OVERVANNSBASSENG RV 509 JNF OSI JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert
Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater
Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet
Driftskontrakter fra 2003 til i dag. Hva skjer videre? Jon Berg Vegdirektoratet Kort historisk tilbakeblikk 1995 egenproduksjon profesjonaliseres 2003 egenproduksjon skilles ut som eget AS i Mesta AS 2003
Tillatelse til utslipp av avisingskjemikalier for fly og rullebane fra Svolvær lufthavn - Helle
Fylkesmannen i Nordland 10. JAKZ066 Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Hege Rasmussen, 75 53 15 68 06.01.2006 2005/1450 461.3 [email protected] Deres dato Deres referanse
RØSVIKRENNA BORG HAVN
RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting
1 JERNBANEVERKETS UTFORDRINGER. Se mottakerliste. Høringsuttalelse til vannforvaltingsplaner 2016-2021
Se mottakerliste Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar [email protected] Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse til: Nina Rønning Raabel Dato: 03.12.2014 Tlf.: 48953516 Saksref.:
Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet. Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss
Ytre Miljø i D/V 09.03.2015 Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Hvorfor tar vi miljøhensyn? Fordi vi må: Forventninger fra samfunnet rundt oss Juridiske krav Fordi vi vil: Egne verdier i SVV og
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk
Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune
Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er
Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. X 2008 Miljøpåvirkning ved bruk av NaCl og andre aktuelle kjemikalier i vinterdriften av veier En litteraturgjennomgang www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor
Vannforskriften. - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN
Vannforskriften - hva betyr den for landbrukssektoren - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
EVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
Det skal utarbeides flomberegninger for Glennetjern og utløpsbekken basert på oppmåling av bredde og dybde i bekken og dybder i tjernet.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 532554-01 E18 Retvet - Vinterbro Dato: 12.06.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: GLENNETJERN MERKNADSINNSPILL SAMMENDRAG: Naturmiljø og fugleliv er godt undersøkt
