Utfordringer sett fra utfører siden

Transkript

1 Trondheim bydrift Utfordringer sett fra utfører siden Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Status i dag. Drifter et utvalg kommunale gang/sykkelveger etter GsA standard. Drifter på refusjonskontrakt for SVV riks/fylkesveger inkl gang/sykkelveg og fortau i sentrum av Trondheim etter GsA standard.

3 Kommunale gang/sykkel veger.

4 Riks/fylkesveger gang/sykkelveg, fortau.

5 Utfordringer i vinterdriften Trange gate løp Veinett i dårlig stand, dårlig tilrettelagt for innsatsen standard krever. Snø deponi. Prosjektering av nye gang/sykkel anlegg Valg av rett utstyr og metoder Er standard beskrivelser tilpasset de utfordringer større byer har.

6 Trange og ufremkommelige gate løp

7 Ufremkommelig gateløp

8 Smalt fortau, hvor skal snøen ligge.

9 Trapper, biler, K-kasser-Lyktstolper

10 Veinett i dårlig stand. Tradisjon for at vedlikehold budsjettet blir saldert til fordel for driftsoppgaver. Årsak: For små midler til og kunne tilfredsstille både vedlikehold behovet og de driftsoppgaver som skal utføres.

11 Konsekvenser av dårlige veger Vanskelig og oppnå godkjent standard. Økt innsats og dermed også økte kostnader. Større fare for ødelagt utstyr og materiell. Bør ha en gjennomgang av tilstand på vegnettet før innføring av høy standard.

12 Eksempler på dårlige g/s veg September 2014 Mars 2016 Juni 2016

13 Eksempel på dårlige g/s veger Fortau etter forsøk på GsA Mars 2016

14 Eksempel på dårlige g/s veger Gang/sykkeveg GsA standard Mars 2016

15 Snødeponier. Bør snøen fjernes i samme åndedrag som brøytingen finner sted?? Det blir mindre og mindre plass å lagre snø på. (Fortetting) Ved bruk av kost, kreves det at kosten har stort nok areal, kan ikke ligge snøbarmer i kostens bredde. (Kost kaster ikke snø)

16 Snødeponi Bortkjøring av snø er en kostnadsdriver. Går i retning av godkjente deponiplasser må opprettes. Ofte blir fortau og kryss områder snødeponerings plass.

17 Snødeponering Snødeponering langs gang/sykkel Veg.

18 Uheldig snødeponering

19 Prosjektering/ bygging av nye g/s veger Bygges nye gang/sykkelveger godt nok til å tåle dagens krav til standard? Ser tegn på at g/s veger som er 2-3 år gamle har fått hard medfart med 1 vinter med GsA. Reduserer vi g/s vegens levetid med innføring av høy standard.

20 Prosjektering/bygging av nye g/s veger. Drifts personell må inn og delta i prosjekteringen / planleggingen. Fortelle om hva slags type utstyr som vil bli benyttet ved drifting på høy standard vegnett. Slik at vegene kan bygges også etter de krav som stilles til utstyr og metoder som blir valgt.

21 Feil ut utførelses fasen. Åpne sprekker mot Kantstein.

22 Utett dekke Tele sprekker. Fremkom etter en vinter med GsA standard. Bygd i 2011 Økte vedlikeholds kostnader.

23 Valg av rett utstyr og metoder. Erfaringer så lang: Hyppige brøyterunder. Bruk av mye kost for å fjerne snø Mindre kjøretøy tilpasset vei-arealet.

24 Valg av utstyr og metoder. Bruk av salt: NaCl tørt, befuktet. MgCl lake Blanding mellom finkornet sjøsalt og steinsalt.

25 Valg av utstyr og metoder. Kjører bort snø fra fortau, kjørebane, gang sykkelveger i Trondheim sentrum i samme operasjon som brøytingen finner sted. Krever mye ressurser, høy km pris. Flere kontraktører på sammenhengende roder.

26 STANDARD KRAV IHT HB R Vinterdrift ferdselsareal for gående og syklende Vinterdriftsklasse GsA Bymessig strøk med høy gang- og sykkeltrafikk Hovednett for sykkeltrafikk Ferdselsareal hvor store deler av arealet eller strekningen har indikatorer Vinterdriftsklasse GsB Øvrige ferdselsareal for gående og syklende

27 Vinterdriftsklasse GsA Metode for friksjonsforbedring Salt skal nyttes som preventiv tiltak for å opprettholde bar veg. Brøyting og kosting skal nyttes før salting for å oppnå bar veg. Sand, evt i tillegg til salt, skal nyttes når vær/temp forhold medfører at bar veg ikke kan oppnås med salting, brøyting og kosting

28 Vinterdriftsklasse GsA, forts Godkjente føreforhold Tilstand på vegen mellom kl Ved værforhold hvor salt gir ønsket effekt Snø og isfri (bar) veg Ved værforhold hvor Salt ikke gir ønsket effekt Hardt og jevnt snø/isdekke med maks 1cm løs snø. Ferdselareal med indikatorer: Snø og isfritt (bar) veg på 90% av ferdsels arealet Friksjon mellom kl Snø og isfritt (bar) veg Større enn 0,3 Hard snø/is: Ujevnhet Snø og isfritt (bar) veg Ujevnheter mindre enn 2 cm Hard snø/is: Tverrfall Snø og isfritt (bar) veg Tverrfall skal opprettholdes lik bar veg.

29 Vinterdriftsklasse GsA, forts Innsats ved værhendelse Maksimal syklustid for brøyting Maksimal syklustid for strøing (inkl.henting av strømidler) Start strøing (Inkl også prevantiv strøing) Start preventiv strøing Sandstrøing ifm snønedbør Tidskrav for å gjenopprettet godkjent føreforhold etter værhendelse. Fjerning av strøsand GsA Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer. Ved forventet friksjon lavere enn krav til godkjente førforhold. Preventiv strøing skal starte tidsnok til at strøingen kan avsluttes og gi effekt i forhold til forventet værhendelse. Startes ved slutt snønedbør Som for tilliggende veg, men ikke større enn 2 timer Strøsanden skal fjernes nå det ikke er behov for at den ligger der.