Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Transkript

1 Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1

2 FoU-program Salt SMART Bakgrunn: Vannforskriften Formål: Å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet på vinteren uten uakseptabel skade på miljøet. 2

3 Prosjektleder AP 1 Salt Metoder for redusert saltbruk AP 2 Miljø Miljøkonsekvenser av salt AP 3 Styring/policy Innspill til policy og styringsdokumenter Hovedformålet var å lage en verktøykasse for hvordan man skal oppnå et lavt saltforbruk og finne tiltak der miljøet tåler minimalt med vegsalt Sårbare naturområder ble identifisert

4 Årlig saltforbruk 4

5 Tema 1. Hva er miljøproblemene ved bruk av vegsalt? 2. Hvordan skal vi løse miljøproblemene?

6 Påvirkning på dyrelivet og saltsjiktning i sjøer Grunnvann -Tidligere; relatert til bruken (Drikkevannsforskriften og naboloven) Vegetasjon -Verdifull vegetasjon: naturvernområder, rødlistearter og allèer - Nå; Grunnvannsdirektivet

7 Vegsalt og innsjøer -to typer skader Saltsjiktning Salt vann er tyngre enn ferskvann noe som kan føre til sjiktning og da oppnås ikke fullsirkulasjon vår og høst. Dette hindrer O2 i bunnvannet og går ut over livet i vannet Innsjøundersøkelse i vegnære sjøer 2005: 18/ : 28/63

8 Vegsalt og biologiske effekter

9 Grunnvann og vegsalt Dårlig kartlagt i Norge Toleransen for salt er avhengig av mange faktorer (Saltmengde, Dyp, Nedbør, Str på nedbørfeltet, Strømningshastighet, Kornfordeling etc) Store grunnvannsverk er vurdert til å være viktigste utfordring i SS SVV deltar i Vannforskriftens direktoratsgruppe for grunnvann Brønner egen veileder for håndtering av saltavrenning Lundmark 2005

10 Vegetasjon og vegsalt Skade på vegetasjon: 1) Sprut (de fleste trearter følsomme innenfor 10 m fra vegen) 2) Opptak røttene (stor variasjon) Vanskelig å bestemme tålegrenser fordi: Stor variasjon mellom arter, innen samme art og samspill med jord og klima Problemområder: høy fart og mye salt, f.eks Østlandet

11 Tema 1. Hva er miljøproblemene ved bruk av vegsalt? 2. Hvordan skal vi løse miljøproblemene? Kartlegge hvor de er Tiltak og Kontrakter

12 Hvor er områdene sårbare for vegsalt? Måle eller beregne?

13 Data og metode 1 Data innsamling Veger, vegsaltforbruk, innsjøer, grunnvann, vannverk, estimert saltkonsentrasjon i sjøer1), estimert bakgrunnskonsentrasjon2), metode for å risikovurdere for kjemisk sjiktning3) and biologisk skade4). 2 Identifisere sårbare områder Grunnvann Vannverk Verdifull vegetasjon Innsjøer 1) Kitterød NO, Turtumøygard S, Aakerøy PA, Haaland S (2010) Estimation of the average saltflux from road to water body (in Norwegian). Department of Plant and Environmental Sciences, Norwegian University of Life Sciences and Soil and Environmental Division, Norwegian Institute for Agriculture and Environmental Research, 2) and 3) Haaland S, Turtumøygard S, Gjemlestad L-J, Nytrø T-E (2012) Salt SMART Road Salt in lakes -Threshold limitsregarding chemical stratification. Norwegian Public Roads Administration 13 4) Haugen TO, Bækken T, Hasle HH, Skjelbred B (2010) Salt tolerance in lake phytoplankton -statistical analyses and toxicity tests (in Norwegian). ISBN No.: edn. Norwegian Institute for Water Research.

14 Kategorier for sårbare områder Saltforbruket fører ikke til miljøskade. Saltforbruket fører til medium risiko for miljøskade eller risikoen er ikke avklart. Tiltak skal settes inn, eller flere undersøkelser er nødvendig. Saltforbruket fører til høy risiko for miljøskade. Tiltak skal settes inn. 14

15 Resultater Flytskjema for å identifisere sårbare områder Miljørisikovurdering Innsjø Grunnvann Vannverk Verdifull vegetasjon Innsjøareal < 200 daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk > 25 tonn/km Rød Innsjøareal < 200 daa or daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk tonn/km eller Med saltforbruk > 10 tonn/km Risiko for saltsjiktning Innsjøareal > 500 daa or daa Innsjø nærmere enn 200 m fra veg med saltforbruk < 10 tonn/km Grønn T < (5 * W * R) Grønn Modell 1) (5* W * R) = < T < (50 * W *R) Gul T > = (5 * W * R) Rød Estimert Cl kons > 40 Gul Kalsium rik Risiko for biologiske effekter Estimert Cl kons < 40 Grønn Estimert Cl kons > 25 Gul Kalsium fattig Estimert Cl kons < 25 Grønn > 200 m fra saltet veg Grønn < 200 m fra saltet veg Gul Gul 1)T = Total ionekonsentrasjon: Cl (from vegsalt) + bakgrunnskonsentrasjon Cl ( avstand fra sjø, ioenr i grounnvann, ioner i nedbør og marine sedimenter) W = Vindutsettelse (skogdekning and innsjøform R = Oppholdstid 15

16 Number of lakes Flytskjema-metode testet på 57 undersøkte innsjøer med tanke på kjemisk sjiktning Klassifisert som «medium risiko», men det er ikke målt kjemisk sjiktning Corresponding 27 5 Not corresponding Kjemisk sjiktning er målt, men disse er ikke klassifisert som «medium eller høy risiko» i flytskjemaet 16

17 Hvorfor korresponderer ikke de målte resultatene med metoden i 32 av 57 innsjøer? Number of lakes Det kan forventes årstidsvariasjoner, siden salt bare brukes på vinteren. Sesongvariasjoner er ikke tatt hensyn til i denne undersøkelsen. Den målte konsentrasjonen er basert på kun èn måling Flowchart method tested on 57 studied lakes in terms of chemical stratification 25 Corresponding 27 5 Not corresponding Classified by the flowchart as possible at risk, but no observed chemical stratification Observed chemical stratification, but not classified as possible at risk by the flowchart 17

18 Hvorfor korresponderer ikke de målte resultatene med metoden i 32 av 57 innsjøer? Number of lakes Registreringen av saltforbruket kan være unøyaktig fordi det gjøres manuelt og det er kontraktsavhengig. Samt at det kommunale saltforbruket ikke er tatt med Flowchart method tested on 57 studied lakes in terms of chemical stratification Classified by the flowchart as possible at risk, but no observed chemical stratification Observed chemical stratification, but not classified as possible at risk by the flowchart 0 Corresponding Not corresponding Viktig med manuell vurdering I tillegg!! 18

19 Steinstjernet i Bærum Brukes ca 20 tonn/km Kategorisert som rød Er i tillegg observert saltindusert oksygensvinn i 2005 og 2010 Tiltak bør settes inn

20 Verdifull vegetasjon: naturvernområder, rødlistearter og allèer Landskapsvernområdet, Svartskog, uten sjeldne arter nær E6: Reduserer IKKE saltmengden pga dette. Derimot ved Borgestadallèen i Skien sluttes det å salte. Kilde: ØB

21 Grunnlag for vinterdriftskontrakter

22 Ulike nivåer på tiltak for å redusere saltbruken 1. Tiltak for en generell reduksjon av saltbruken Tiltak som foreslåes på det generelle vegnettet 2. Tiltak for miljøtilpasset saltbruk Miljøsoner der noe salt kan tillates 3. Opphør av salting Miljøsoner som setter absolutte krav til at salt ikke kan brukes

23 Viktigste tiltak for å oppnå lavt saltforbruk valg av strategi (f.eks ikke bruk av barveg i kalde klimasoner, kun saltløsning) krav til driftsopplegg hos entreprenørene (krav til syklustider for brøyting og salting hyppigere tiltak under snøvær, maks hastighet for brøyting) oppfølging av standardkrav (f.eks ikke salting under snøvær eller under -6 grader) Kompetanseheving (f.eks krav til kompetansebevis for utførende, forbedret saltinstruks, krav til bruk av met. data og automatisk dataoppsamling)

24 Reduksjon av saltbruk er det beste tiltak for naturen! Hvis reduksjon er umulig og for spesielt sårbare områder: Fysiske tiltak kan være effektivt for begrensede områder for eksempel store drikkevannskilder Oppsamling, bortleding og fortynning Tildekking og utskifting av jord (trær)

25 Takk for oppmerksomheten! Takk for godt samarbeid i Salt SMART-Miljø med Bioforsk, UMB og NIVA 25