Etatsprogrammet Salt SMART

Transkript

1 Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi

2 Trenden i Norge viser økt saltbruk

3 Målet for etatsprogrammet Salt SMART er at Statens vegvesen sin innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerheten om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet.

4 Salt SMART Fokusområder: Strategi og styring Miljøvirkninger Alternativer Reduksjon Tiltak

5 I Salt SMART arbeider vi med: Sette nivå for naturens tålegrenser Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grunnkunnskaper om kjemikaliers påvirkning på snø og is Tap av salt for de ulike spredemetoder Salting under snøvær Alternative kjemikalier og tilsettingsstoffer til salt Mekanisk" vinterdrift Implementering i styringsdokumenter

6 Miljøutfordringen Salt er et naturlig stoff som finnes i store mengder i naturen. Det løser seg lett i vann og vil derfor følge de samme rutene fra vegen som regn- og smeltevannet tar. Bruk av små mengder salt vil vanligvis være uproblematisk, men i områder hvor det naturlige saltinnholdet er lavt og naturen er sårbar, kan det oppstå miljøskader dersom vi bruker for mye salt.

7 Hva tåler naturen? Status for miljøgruppa i Salt SMART våren 2010: Plankton i felt, laboratorie og statistiske analyser -Ikke ferdig analysert Fisk - Konklusjon: ganske robust mot vegsalt, ingen stor effekt Modellering av salttransport fra veg til vann og undersøkelse av saltinnblanding i vann (Tungmetallavrenning ved tungt saltede veger - Tommelfingerregel: vegene forårsaker ikke vesentlig forringelse av innsjøvannet så lenge ÅDT er under 8500) (Ny innsjøundersøkelsen Ferdig mars 2011)

8 Inndeling av vegnettet i miljøsoner Grønn sone: Avtalt saltstrategi kommer ikke i konflikt med naturverdier - Ønsker gjennomføring av en saltpraksis som gir gode kjøreforhold med et lavt saltforbruk Gul sone: Forbruk som på sikt vil/kan føre til skader på naturverdier - Skjerpede krav og oppfølging av kontrakten Rød sone: Dagens saltforbruk medfører skader på naturverdier - Innføre vintervegstrategi, Flyplasstrategi eller gjennomføre fysiske vegtiltak (Tiltakskatalog 2010)

9

10 Avsluttet prosjekt Effekter av ulike kjemikalier på vegetasjon Hypoteser: Svar: Organiske kjemikalier gir mindre skade på planter enn NaCl Innhold av organisk materiale i vekstmedium ved etablering har betydning for opptak av avisingskjemikalier Uttynning av salt ved hjelp av vanning på våren gir redusert saltskader Nei Nei Ja

11 Avsluttet prosjekt Endringer i vegkantvegetasjonen Endringene er mindre enn vi fryktet! Noe arter blir kanskje negativt påvirket, bl.a. blåklokke Vanskelig studie, skulle vært før-etter salting

12 Viktigste forutsetninger for et lavt saltforbruk Fjerne mest mulig snø, is og vann fra vegbanen før salting Redusere tapet av salt fra vegbanen før det er gått i oppløsning Unngå salting i snøvær ved lave temperaturer Bruk av salt må ses i sammenheng med den øvrige vinterdriften av vegnettet og en god vinterdrift må etterstrebes både med og uten bruk av salt. En god vinterdrift skal medføre et relativt lavt saltforbruk.

13 Hvorfor bruker vi salt? Vi bruker salt for raskt å oppnå eller å opprettholde bar veg ved å utnytte saltets egenskaper til: anti-ising deising antikompaktering

14 Anti-ising Kun oppløst salt bidrar til å sette ned frysepunktet Jo sterkere saltkonsentrasjon, jo lavere frysepunktet Over 23% holder frysepunktet seg konstant

15 Anti-ising En viktig forutsetning for et lavt saltforbruk er at det ligger minst mulig vann på vegbanen når salt påføres fuktig våt bløtt Vannmengde (g/m 2 ) Saltmengde (g/m 2 ) Konsentrasjon (v%) 16,7 9,1 3,8 1,0 Frysepunkt ( C) 12,6 5,8 2,3 0,6

16 Anti-ising - oppløsning og tap av befuktet salt Ved våt veg (mer enn 100 g/m2 ) - mer salt blir oppløst -tap av saltet grunnet sprut (sprayoff) Saltet går tapt etter kort tid Ved fuktig veg (mindre enn 100 g/m 2 ) - mindre salt blir oppløst - tap på grunn av at saltkorn blåses av (blow-off) Lite tap av oppløst salt

17 Deising saltkorn oppløst salt ~23% Det er salt i oppløsning som gjør jobben Under smelting tynnes det fort ut. Saltkorn gir et lager av salt forsinker uttynningen

18 Deising tørt befuktet saltløsning Start av prosessen treg rask rask virkning lokalt lokalt spres ut Uttynning pga smelting lager lager tynnes fort ut

19 Anti-kompaktering Sintring

20 Anti-kompaktering Sintring??

21 Brøyteutstyret er viktig!

22 Fra uttesting av brøyteutstyr

23 Det virkelige liv? (Etter brøytetiltak)

24 Bruk av slapsegrind

25 Bruk av sweeper i Ålesund

26 Erfaringer fra Ålesund vinteren Prøvestrekning m/sweeper Referanse-strekning Rodelengde 14,7 km 17,3 km Metode Saltløsning Befuktet salt Syklustider 1-2,4 timer 1,1-1,5 timer Beregnet saltforbruk 14,4 tonn/km 23,7 tonn/km Barveg innen krav Stort sett - ja Ikke dokumentert Tilbakemelding trafikanter Meget bra Bra Trafikkforstyrrelser under utføring I liten grad Ingen Oppbygging snøsåle Nei Ikke dokumentert

27