Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

Transkript

1 Bård Nonstad, Statens vegvesen Slik satser Statens vegvesen på vinterdrift av gang- og sykkelanlegg Foto: Dagfin Gryteselv, SVV Foto: Knut Opeide, SVV

2 Agenda Driftskontrakter Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg: GsA og GsB Erfaringer med GsA i Trondheim Vinterdrift av GS-anlegg Nytt forskningsprogram: Bevegelse Foto: Rune Amundsen, Svv

3 Driftskontrakter i Statens vegvesen Utførelse av drift og vedlikehold Overgang fra de som brydde seg til noe vi skal tjene penger på Hyppigere skifte av mannskap Alt må beskrives i kontrakt Foto: Gunnar Broen, Svv

4 Organisering av drift og vedlikehold 105 driftskontrakter 5-årlige områdekontrakter Alt arbeid på veg utføres av entreprenører, men bestilles og følges opp av Vegvesenet

5 Driftskontrakter i Statens vegvesen Hyppig utskifting=behov for opplæring Opplæring i vinterdrift for driftspersonell Krav til bestått kompetansetest Alt opplæringsmateriell finnes på: kehold/driftskontrakter

6 Driftskontrakter i Statens vegvesen Oppgjørsform kontrakter Styrende for kvalitet Oppgjørsformer 2018 mal: Brøyting: Km Sanding/salting: Time (Tidligere tonn) GS- veg: Rundsum

7 Standard for drift og vedlikehold Hb 111, versjon 2003 Driftskontrakter med oppstart fram t.o.m 2012 Nå ca 20 % av kontraktene Vinterdrift: Bar veg/vinterveg+gs-veg Ny standard: R610, versjon 2012 Innført i nye driftskontrakter f.o.m høst 2013 Nå ca 80 % av kontraktene, men fra 1. september 2017 i alle kontrakter! Vinterdrift: DkA-DkE, GsA og GsB

8 Vinterdriftsklasser for gang- sykkelveg Kriterier for valg av vinterdriftsklasse GsA eller GsB Vinterdriftsklasse GsA: Bymessig strøk med høy gangog sykkeltrafikk Hovednett for sykkeltrafikk Andel indikatorer Vinterdriftsklasse GsB: Øvrige ferdselsareal for gående og syklende Andre kriterier: Klimatiske forhold Utforming og vegdekke

9 Vinterdriftsklasser for gang-sykkelveg Andel GsA/GsB på riks-og fylkesveger GsA=289 km GsB= 3712 km Kart som viser utbredelse av GsA

10 Vinterdriftsklasser for gang- sykkelveg Vinterdriftsklasse GsA- Barveistandard Mellom kl skal vegen være bar Salt skal benyttes Ved snøvær skal det først brøytes/børstes og deretter saltes Syklustid 2 timer (Sand brukes kun ved spesielle tilfeller)

11 Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg Vinterdriftsklasse GsB - Vinterveg Mellom kl tillates hard, jevn snø- eller issåle med maks 1 cm løs snø Friksjon > 0,30 Ujevnhet < 2 cm Salt kan benyttes på indikatorer Tverrfall opprettholdes Syklustid 3 timer

12 Vinterdriftsklasser for gang- og sykkelveg Kart-Vinterdriftsklasser og andre objekt vegvesen.no/vegkart

13 Vinterdrift av GS-anlegg Oppfølging av GsA og GsB: Hvordan fungerer ny standard? Måloppnåelse - Hva blir resultatet på veg? Metode- og utstyrskrav Ressursbehov Foto: Knut Opeide, SVV

14 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Innføring av GsA og GsB: Miljøpakken Trondheim kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Innførte kravene i R610 fra høsten km GsA (2015/16 og 2016/17)

15 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA skaper reaksjoner! Adressa 08. desember 2016 Adressa 21. desember 2015

16 Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising Salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing Våt vegbane Rim Fotos: Alex Klein-Paste, NTNU

17 Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising Salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing 2. Anti-kompaktering Salting for lettere å fjerne snø ved brøyting Foto: Knut Opeide, SVV

18 Hensikten med bruk av salt Vi bruker salt ut fra tre ulike hensikter: 1. Anti-ising Salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing 2. Anti-kompaktering Salting for lettere å fjerne snø ved brøyting 3. De-ising Salting for smelting av snø og is i vegbanen

19 Hvorfor GsA/Salting? Saltet bidrar til å opprettholde bar veg ved tilfrysing/rim eller raskt oppnå bar veg etter endt snøvær. Snø- og isåle kan ofte gi glatt og ujevn veg og kan skape problemer ved overgang til mildvær. Ved mildvær og vekslinger rundt null har sand ofte begrenset effekt med hensyn på friksjonsøkning og varighet. En bar veg vil være jevn og ha god friksjon. God friksjon er en fordel for både syklende og gående, men en særlig fordel for gående og mennesker med funksjonshemminger. Bruk av sand er ikke ønskelig der vi har svevestøvproblematikk.

20 Hvorfor bruke salt på GS-anlegg? GsB Overgang til mildvær og regn Sand har liten og kortvarig effekt Foto: Bård Nonstad, Svv GsB Blaklivegen, onsdag (3 døgn etter mildvær)

21 Hvorfor bruke salt på GS-anlegg? GsA overgang til mildvær og regn Foto: Bård Nonstad,Svv GsA Prof. Brochs g, mandag (1 døgn etter mildvær)

22 Hvorfor bruke salt på GS-anlegg? GsB Sand: Svevestøv, sikkerhetsrisiko, renhold

23 Foto: Statens vegvesen Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Sykkeltelling pigg-ikke pigg Er det noen som sykler «piggfritt» på vinteren?

24 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Sykkeltelling pigg- «piggfri» Ved «dårlig» vær : Foto: Steinar Svensbakken, Svv

25 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Sykkeltelling pigg- «piggfri» Ved «normalt» vær : Foto: Steinar Svensbakken, Svv

26 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim Sykkeltelling pigg- «piggfri» Ved «godt» vær : Foto: Steinar Svensbakken, Svv

27 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA foreløpige erfaringer - Tiltak ved snøvær Foto: Kai Rune Lysbakken, Svv

28 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA- Foreløpige erfaringer - Tiltak ved snøvær Foto: Bård Nonstad, Svv

29 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA- Foreløpige erfaringer -Tiltak ved snøvær

30 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA-Foreløpige erfaringer. Tynne ishinner

31 Vinterdrift av GS-anlegg i Trondheim GsA Foreløpig erfaringer Krevende å opprettholde gode forhold under lange og intensive snøvær (Plog må benyttes). Krevende å opprettholde kravene ved lave temperaturer (- 8 C??) Saltløsning fungerer dårlig ved lave temperaturer (Kombispreder). Tynne ishinner pga regn/smeltevann Ujevn måloppnåelse pga. utfordringer knyttet til: Dårlig standard på dekke og vegkropp (ujevn, oppsprekking) Smeltevann og avrenning Manglende snøopplag Dyrt!

32 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Dekkestandard

33 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Bidrar saltet til økt nedbryting? Adressa

34 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Varierende utforming - bredder og nivåforskjeller Sykkelveg med fortau Sykkelfelt Gang og sykkelveg Fortau.. Foto: Knut Opeide

35 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Avrenning og smeltevann Foto: Kai Rune Lysbakken, Svv

36 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Areal for snøopplag Fotos: Kai Rune Lysbakken, Svv

37 Vinterdrift av GS-anlegg - Utfordringer Areal for snøopplag Foto: Helge Hoven, Svv Foto: Bernt Olav Opheim, Svv

38 Vinterdrift på GS-anlegg- Utfordringer Foto: Øystein Larsen, SVV

39 Vinter! 43 Foto: Øystein Larsen, SVV

40 UNNGÅ HINDRINGER I VEGBANEN 44 Foto: Øystein Larsen, SVV

41 Rapport fra Plan til Drift og vedlikehold SVV rapport nr 209 Link til rapport

42 Nytt FoU-program: Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle-bevegelse Foto: Knut Opeide, Svv

43 Bevegelse Hvorfor? Nullvekstmålet: Økning i persontrafikk i byer og tettsteder som gang-, sykkel- og kollektivtrafikk. Gåstrategi: Flere skal gå og flere skal gå mer! Sykkelstrategi: Sykkelandelen skal økes! Universell utforming: Bidra til universelt utformede reisekjeder Folkehelse: 1 av 3 nordmenn er inaktive, 4. ledende dødsårsak på verdensbasis.

44 Bevegelse Hvorfor? Dagens metoder og utstyr ikke optimale Gang- og sykkelarealene ikke alltid prioritert Utfordringer tilknyttet til ansvarsdeling Foto: Knut Opeide

45 Bevegelse FoU-prosjektet skal gi økt kunnskap om: Arbeidspakke 1 Arbeidspakke 2 Arbeidspakke 3 Trafikantenes behov og forutsetninger Drift, metoder og utstyr Kontrakter, samarbeidsmodeller og brukeroppfølginger Arbeidspakke 4: Konklusjoner, anbefalinger og implementering

46 Bevegelse Nytenking innenfor GS-anlegg

47 Bevegelse Gjennomføring Programmet pågår fra 2017 til 2021 Styres av Vegdirektoratet, og gjennomføres i samarbeid med rådgiverfirmaer, forskningsinstitutter og utdanningsinstitusjoner Samarbeid med kommuner, entreprenører og utstyrsleverandører Vil i stor grad bruke eksisterende interne og eksterne nettverk for kunnskapsformidling og implementering: Nettverk for vedlikehold, vinterdrift, gående, syklister, universell utforming Bransjenettverket Drift og vedlikehold Brukermedvirkningsforum for veg- og sjøtransport m.fl.

48 Brev sendt til alle landets kommuner- Invitasjon til deltakelse Svarfrist 6. juli! Mer om FoU programmet: utvikling/pagaende-fou-program/bevegelse

49 Takk for oppmerksomheten!