Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll. Krav og insitamenter i kontraktene

Transkript

1 Når saltet møter papiret SaltSMART-rapport fra Rambøll Krav og insitamenter i kontraktene

2 Gjennomføring av kartleggingen En kvantitativt og kvalitativt tilnærming Spørreundersøkelse Alle distriktssjefer, samt byggeledere og entreprenører fra 56 av 106 kontrakter (ikke de siste og eldste) kontraktene. Svarprosent på ca 75%. I tillegg 30 utvalgte sjåfører. Kvalitative dybdeintervju Byggeledere og entreprenører i 6 kontrakter Workshop Fire tema: Krav og standarder i vinterdriften, Krav og retningslinjer for salt, Opplæring og kursing, og Økonomi 2

3 Funksjonskontrakt som styringsverktøy for vinterdriften Byggherre (N=43) Entreprenører (N=41) 3

4 Funksjonskontrakt som styringsverktøy for vinterdriften Distriktssjefenes syn: 12 av 20 svarer at funksjonskontraktene i liten grad bidrar til god Vinterdrift 7 av 20 svarer at funksjonskontraktene i stor grad bidrar til god Vinterdrift Nøkkelutfordringer: Kompliserte og uoversiktlige dokument Overføring av funksjonsansvar Hvem forvalter hva? Fokus på prosesser og retningslinjer kontra fokus på sluttprodukt på vegen Uklare beskrivelser og stort tolkningsrom (ikke treffsikkert) Lik forståelse mellom byggherre og entreprenør Dialog, dialog, dialog 4

5 Konklusjoner og anbefalinger: Krav til tiltak og standarder Mange oppfatter at funksjonskontraktene ikke bidrar til god vinterdrift. Hvordan skal målene nås når beskrivelsen er uklar. Stor misnøye med friksjonskrav og friksjonsmål Opplever at kontraktene blir håndtert forskjellig fra kontrakt til kontrakt Ustrakt bruk av skjønn Det uttrykkes ønske om: konkrete retningslinjer krav til start av tiltak at lokale forhold må tas i betraktning én ansvarlig funksjon for utkalling av ressurser konkrete krav til utstyr som skal benyttes 5

6 Konklusjoner og anbefalinger: Krav og retningslinjer for salting Entreprenørene mener salt gir best resultat, også på vinterveg Preventivt salting minimerer behov for ytterligere tiltak Bart i spor er problematisk, vanskeligere å nå målene og stiller strenge krav til utstyr Lokalkunnskap, erfaring og tolkning av værsituasjon er utløsende for valg av tiltak Tydelige krav og retningslinjer til hvor og når salt skal brukes Forslag om makskrav for saltbruk, og i samspill med krav til mekanisk fjerning Økt antall strekninger med bar veg strategi og økt forventning fra trafikanter fører til økt saltbruk 6

7 Konklusjoner og anbefalinger: Økonomi og konkurranse Funksjonskontraktene Rene mengdekontrakter gir dårligst vinterdrift Ren fastpris gir insitament til å gjøre minst mulig Best måloppnåelse oppnås ved bruk av prismodeller som kombinerer fastpris med mengdeoppgjør Vridning mot mengdebaserte oppgjørsmodeller har ført til flere brøytekilometer, men også ført til økt saltforbruk - noe som ikke var intensjonen Det er indikasjoner på at entreprenører som ikke får oppgjør for antall kilometer, men kun for salt, opplever det mindre attraktivt å brøyte før det saltes Entreprenørene ønsker oppgjør etter antall timer og ikke oppgjør i forhold til antall overkjøringer: Mer kvalitet i stedet for kvantitet. 7

8 Konklusjoner og anbefalinger: Opplæring, lokalkunnskap og erfaring Dagens vinterdriftskurs er lite relevant og bør ikke videreføres Dagens løsning med få krav til kompetanse ønskes ikke SVV oppleves å ha størst kompetanse innen vinterdrift og salting, og opplæringen bør gjennomføres av dem Entreprenører med sentral igangsetter av tiltak sparer ressurser og gir økt kontroll med underentreprenører Ansvarlige igangsetter av vinterdriftstiltak må ha nødvendig spesialkompetanse og erfaring Beslutningsstøtte i kombinasjon med kompetanse Innføring av vinterdriftssertifikat 8

9 OPPSUMMERING SVV har gått fra å være en drifter og forvalter av vegnettet, til å bli en byggherre som bestiller og får utført et vedlikeholdsarbeid. Det skaper konflikt om forvalterrollen når både entreprenør og SVV skal forvalte, og forvalte etter ulike mål (bedrift/samfunn). Om overordnede mål for vinterdriften er klar, er retningslinjene mindre tydelige og konkrete. Det bør etableres uomtvistelige krav og retningslinjer for hvordan overordnede mål skal oppnås i kombinasjon med kompetanseutvikling og beslutningsstøtte. Det er nødvendig å gjøre vinterdriften mer resultatorientert. Mangel på klare oppstartkriterier skaper risiko for mangel på rettidighet slik at trafikkfarlige situasjoner kan oppstå. Miljøkonsekvensene er primært knyttet til hvordan tiltakene utføres. Hvis ingen krav til utføring, da heller ingen krav til miljø. 9