Etatsprogrammet Salt SMART

Transkript

1 NVF Hurtigruta 11-12/ Etatsprogrammet Salt SMART Åge Sivertsen Vegteknologiseksjonen Trafikksikkerhet, miljø og teknolog

2 Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt saltbruk Saltforbruk (inkludert salt i strøsand) Tonn Saltforbruk per strategi / / / / / / / / / / / / / / / / / /2009 Barveg Vinterveg Tonn

3 Hovedbegrunnelse for Salt SMART Trenden viser økt naturskade Nytt lovverk og nye forventinger fra omverdenen. - -Vannforvaltningsforskriften gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Statens vegvesen skal ha oversikt over problemene

4 I Salt SMART arbeider vi bl.a. med: Inndeling av vegnettet i miljøsoner Sette nivå for naturens tålegrenser for jord, biologi, vann Grunnkunnskaper om isfysikk, kjemikaliers påvirkning på is mv. Effekter av ulike spredemetoder Mekanisk" vinterdrift

5 Salt SMART ett av formålene: Lage et klassifiseringssystem for miljøsoner på grunnlag av tålegrenser og saltpåvirkning.

6 Veginndeling i soner Rød sone: Salting er større enn området tåler Gul sone: Trenden viser økning av forbruk eller saltnivå som på sikt vil føre til skader Grønn sone: Salting kommer ikke i konflikt med naturverdier Miljøkonflikter = saltpåvirkningen > tålegrensen

7

8 Foreløpige resultat Omfang sjøer: 700 grønn 1800 gul 200 rød

9 Grøft, grunn, vegetasjon, innsjø Problemet flytter seg

10 Salt i innsjøer -Saltløsning er tungt, blir stillestående lag på bunnen. -Oksygenet blir brukt opp. -Bunndyr dør

11 Status Vannforekomster Innsjøer og grunnvann: Modell-forsøk ferdigstilt. 3 interessante ting: Godt samsvar modell og målinger Mye salt i omgivelsene (under marin grense) Kort restitusjonstid hvis vi slutter å salte Innsjøundersøkelse (i linja) er ute på anbud Tålegrenser alger (lab og statistikk) er i rute (ferdigstilles i vår) Prototype av modell for salttransport fra veg til resipient foreligger. Lab-forsøk om innblanding av salt i vann Videre modelleringsarbeid: i tenkeboksen

12 Vegetasjon - påvirkningsveger Saltopptak i røtter Direkte sprut Endring i jordstruktur Til jord

13 Saltskader Foto: Per Anker Pedersen

14 Status Vegetasjon Vegetasjonsforsøk i lab ferdig. Publiseres i vitenskapelig tidsskrift og gis ut i rapport (mars) Hovedhypoteser: Organiske kjemikalier gir mindre skade på planter enn NaCl Innhold av organisk materiale i vekstmedium ved etablering har betydning for opptak av avisingskjemikalier Uttynning av salt ved hjelp av vanning på våren gir redusert saltskader Vask nytter Praktisk forsøk i region øst. Vegkantregistrering ferdig. Publiseres i rapport (mars) Metodiske utfordringer, men mener å se tydelig nedgang i antall arter på sterkt saltede veger Videre arbeid i 2010: Gi ut rapportene, ferdigstill vaskeforsøket. Lage metode for grønn/gul/rød-inndeling. Hadde håpet å få tålegrenser. Må bruke Region Sør mye til metodeutvikling.?

15 Hensikt med bruk av salt i vinterdriften 1. Hindre at is og rim dannes på vegbanen - Hindre at vann på vegen fryser; smeltevann, nedbør, dugg 2. Hindre at snø fester seg til vegbanen - Salting før og under snøvær for at snøen lett kan fjernes mekanisk 3. Smelte is- eller snødekke som ligger på vegbanen - Må begrenses - å smelte snø og is krever mye salt Salting bør alltid skje preventivt

16 Viktigste forutsetninger for et lavt saltforbruk Fjerne mest mulig snø, is og vann fra vegbanen før salting Redusere tapet av salt fra vegbanen før det er går i oppløsning Unngå salting i snøvær ved lave temperaturer

17 Saltets virkemåte Senking av frysepunkt Fasediagram - viser frysepunkt for saltløsningen som funksjon av saltinnholdet Frysepunktskurve Løslighetskurve Væske Eutektisk punkt Is Hydrater

18 acc. traffic Oppløsning og tap av befuktet salt Ved våt veg (mer enn 100 g/m2 ) - mer salt blir oppløst -tap av saltet grunnet sprut Ved fuktig veg (mindre enn 100 g/m 2 ) - mindre salt blir oppløst - tap på grunn av at saltkorn blåses av salt amount [gr/m 2 ] moist wet

19 Diagonalplog med slapseelement

20 Mekanisk rydding Restmengder slaps og teoretisk saltbehov (g/m2) g/m Plog uten slapseelement Plog med slapseelement Kost etter brøyting Restmengde slaps g/m Saltforbruk g/m

21 Det virkelige liv?

22 Problemer med å få effekt av salt hvor det er liten trafikk

23

24

25 Slapsegrind

26

27 Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten!

28 Mengden av salt til smelting av snø/is har en klar sammenheng med: Temperatur (luft / vegbane) Snø, is eller vannmengde på veg 1 cm snø => 1 mm vann = Smeltekapasitet for 1 gram salt 1000 g/m 2 som krever: g/m 2 salt ved -2 o C/m 2 88 g/m 2 salt ved -5 o C/m g/m 2 salt ved -10 o C/m 2 Smeltet is per gram salt [gr] ,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0 Temperatur [ C]

29 Delprosjekter i Salt SMART Ap1-1 Grunnkunnskap om kjemikalier i vinterdriften Ap1-2 Effekter av ulike spredemetoder Ap1-3 Salting under snøvær Ap1-4 Alternative kjemikalier Ap1-5 Tilsettingsstoffer til salt Ap1-6 "Mekanisk" vinterdrift Ap2-1 Overflatevann Ap2-2 Grunnvann Ap2-3 Overvannhåndtering Ap2-4 Vegetasjon Ap3-1 Implementering i styringsdokumenter

30 Saltpraksis Saltpraksis for grønn sone - Prosjektet skal gi forslag til metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt/optimalt saltforbruk Virkemidler for gul/rød sone: Redusert salting Vintervegstrategi med forsterket mekanisk rydding/sandstrøing (inkl. fastsand) Flyplasstrategi - svært god mekanisk rydding før kjemikaliebruk Bruk av alternative kjemikalier i (egnede) sårbare områder Fysiske vegtiltak plastring av sideareal / bortleding av avløpsvann ved vannverk mv.

31 Status Tekniske tiltak Samarbeid med Klima & transport Tiltakskatalogen er 98% ferdig, (endelig versjon fra konsulenten er ferdig, ikke kommentert av oss) publ i mars/april Rensebassengoversikt i Region Øst snart komplett, må overføre erfaringene til andre regioner. (innsamling av beskrivelser etc, driftsrutiner)