FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen. Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem.

Transkript

1 FOR nr 473: Instruks for Statens vegvesen Vegdirektoratet skal... arbeide for et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Transport skal ikke føre til alvorlig skade på menneske eller miljø

2 Regioninndeling Statens Vegvesen (SD) Vegdirektoratet 5 regioner 31 distrikter

3 Helhetlig vannforvaltning: Vi vil være med der det skjer... Regjering (kongen), Storting : Helhetlig politikk Miljøverndepartementet Landbruksdepartementet Fiskeridepartementet Helsedepartementet Samferdsel Olje- og energidepartementet SFT DN FD SLF KyD Mat H.til Vegdir NVE Regkont Reg.kont. FYLKESMANNSEMBEDET (18) Miljøvernavd. Landbruksavd. Fylkeslege Fylkeskommune (19) Mattilsynets regionkontor Reg.kont NVEs regionkontorer (5) Kommune (435) Teknisk etat Landbrukskontor m.fl Mattilsynets lokalkontor Helsetjeneste Distrikt Kommune- og fylkesplanlegging etter PBL. Samordning

4 Hvilke utfordringer ifht vannforskriften Kjemisk påvirkning salt, avrenning fra veg (olje, PAH, metaller), såper, maling, impregnering, metaller fra vegutstyr, etc til innsjøer, elver, grunnvann Fysisk påvirkning Kulverter som stenger vandringsveg i elver Fyllinger som stenger vannstrøm (sjøer/fjorder) Inngrep i elv (plastring, utfyllling, brokar, etc) Partikler som kan ødelegge gyteplasser Endret grunnvannsbalanse (tunneler) (Strandsoneinngrep og terrestriske vandringsveger langs veg)

5 Vegvesenet og grunnvann Kunnskapsoppbygging først Rapportkatalog generelt vann og veg Kart over kulverter, innsjøer, brønner, naturvernområder men ikke grunnvann Utslippsfaktorer for miljøgifter Personell m. vannkompetanse, Vannkontaktmøter

6 Vegvesenet og grunnvann (II) Grunnvann ikke med i vår kartlegging Finnes ikke gode kart over grunnvannsforekomster Ikke vårt ansvar å kartlegge Støttet NVE økonomisk for å få forbedret de erfaringsbaserte registreringene i 2007

7 Er salt et problem i grunnvann?

8 Problem: Saltforbruk 5 50 tonn pr km. Problem: Innsjøer/elver som mates av grunnvann Drikkevannsbrønner, store og små Grunnvann generelt, tålegrense? (100/150/200??)

9 Problem: grunnvannspåvirkning 4 punkter fra (07) Bakgrunn/påvirket av klorid (gj.snitt) 2 / 200, saltbruk 15 tonn/km i snitt (E6) 16 / 45, saltbruk 11 tonn/km i snitt (Rv2 M) (7) /47, saltbruk 11 tonn/km i snitt (Rv2 L) 15 / 27, saltbruk 7 tonn/km i snitt (E136)

10 Problem: Drikkevannsanlegg Større vannverk Magnor Rv2 Lillehammer E6 Sannom + andre Enkeltkilder Hjartdal Rv 7 mot Gol +++ mange andre steder Grunnvann generelt (Prøveprosj E6?) Tiltak lite/ingen salting redusert salting + membran Tiltak Ingen salting Nye brønner Diffus spredning Saltreduksjon, tiltak i grøft, ny brønn

11 Eksempel på uheldig plassert brønn Brønnveileder Naboloven

12 Tiltak: kunnskap Vannkontakter Marinbiolog, varierende grad av miljøkunnskap og økotoksikologi, intern opplæring Limnolog, hydrogeologer på Teknologiavdelingen PhD på UMB, 75%, 25% i salt SMART Økotoksikologiske virkninger av vegavrenning Diverse FoU Støtter masteroppgaver Bidrar økonomisk til DN/SFT når problemstillingene er veg-relaterte Salt SMART: 6 mill FoU på miljø

13 Tiltak: Salt SMART Oppgave: Opprettholde sikkerhet og framkommelighet på vegen uten uakseptabel miljøskade! 3 fokusområder: Saltreduksjon v. metodevalg Miljøvirkninger Salt i styringsdokumenter og kontrakter Hva er uakseptabel miljøskade i forhold til: Bruk av vannet? Spredning av forurensning til elver og sjøer? Grunnvannets egenverdi, føre var?

14 SS Miljø: Fysiske tiltak Redusert salting Unngå spredning og led saltvannet bort Vanskelig å opprettholde tette membraner (punkteringer ved utforkjøringer, grøfterensk, nye autovern, lyktestolper etc) Dyrt Brønner mellom veg og drikkevannuttak Diffus spredning, rensegrøfter Jevnt utslipp gir stor fortynning

15 SS Miljø= Operativ verktøykasse: Kontraktene med entreprenørene skal si: Hvor kan du salte Hvor mye kan du salte Hvilke kjemikalier kan brukes Dele inn vegnettet i grønn/gul/rød sone Bærekraftig salting Fokus på de viktigste miljøproblemene

16 SS Miljø: problemkartlegging Trenger oversikt Hvor stort er problemet? Hvordan dimensjonere tiltak (saltreduksjon) Modellere v.hj.a enkle inngangsdata: Saltbruk Nedbør Vannstrøm i grunnen (porøsitet, fortynning) Mangler detaljerte nasjonale grunnvannsdata

17 Vårt videre arbeid med forskriften Fortsatt følge med på nasjonalt nivå (Dir.gruppa) Fortsatt følge med på regionalt nivå (VRM/VRU) Fortsatt følge med på distriktnivå der veg er et tema Fortsatt utrede overordnede, nasjonale tiltak (Salt SMART, verktøykasse, brønnveileder) Lage lokale tiltaksplaner ved etterspørsel Lage Ytre miljø-planer for fremtidige utbygginger og drift/vedlikeholdskontrakter

18 Svar på spørsmålet: Hvordan forholder Vegvesenet seg til vannforskriften Vil ta vår del av et felles ansvar for grunnvannet Ønsker åpenhet og tillit til miljømyndighetene og forventer det samme tilbake (veldig godt fornøyd så langt) Forventer at miljømyndighetenes fokus gjenspeiler de faktiske problemer ikke overvurderer salt i forhold til andre forurensninger Fornuftig balanse mellom miljø, sikkerhet og økonomi Ansvar for sikkerhet og økonomi uenigheter vil komme

19 SS Miljø: Biologisk nedbrytbare alternativer Oksygenforbruk! Anarerob nedbryting = Endret mikrobiologi i umetta sone overbelastning kan gi mange års restitusjonstid Enda mindre oksygen i grunnvann Utfelling av jern og mangan Dannelse av metangass Hva skjer med organiske stoffer i en brønn eller rørsystem? fór for uønskede bakterier? Smak og farge på drikkevann? Akkurat samme problemstilling som salt: litt er OK, mye er et problem Inntil 15 ganger dyrere i innkjøp, også dyrere i drift? Dvs. problemene kan bli like store eller større enn ved bruk av salt, krever gode detaljkunnskaper om grunnforhold (dyp umetta sone, homogen og langsom nedsynking), streng kontroll med bruk, store kostnader