Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Transkript

1 Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS

2 Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for infiltrasjon gi svar på? Hva er egnede jordmasser for infiltrasjon Klasseinndeling av jord for valg av avløpsløsning Beskrivelse av hvordan ulike typer infiltrasjonsanlegg kan bygges etter kommunens bestemmelser (forenkling for inntil 2 husstander)

3 Infiltrasjonsanlegg Renseeffekter: Fosfor: >90 % Organisk stoff: % Koliforme bakterier: HØY!

4 Infiltrasjonsanlegg Vannet renses når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Vannet filtreres gjennom jordmasser der avløpsvannet renses via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser.

5 Soner/områder hvor mulighet for infiltrasjon bør vurderes: Tabell 1 i lokal forskrift, med soneinndeling og krav til renseeffekt På steder med sandholdig jord

6 Naturlige renseprosesser i jord Kjemisk binding (P, NH 4, org.stoffer) Det meste skjer her!! NB: Organismene trenger oksygen! Biologisk nedbryting (BOF, N, organismer) Mekanisk filtrering (SS, TOC, organismer) Minimum 0,5 m til grunnvann, for anlegg i drift Husk! Varierende grunnvannsnivå over året!

7 Forbehandling før infiltrasjon: Slamavskilling Ved slamavskilling holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før hovedrensetrinnet.

8 Hovedtyper infiltrasjon

9 Hovedtyper infiltrasjon, forts. Jordmassenes tykkelse og utstrekning er avgjørende for hvordan infiltrasjonsfilteret etableres i jordprofilet. Ved begrenset tilgang på jordmasser som er egnet til infiltrasjon (begrenset mektighet og utstrekning) kan overflateeller jordhauginfiltrasjon være aktuelt. Avløpsvannet må alltid ledes ut i grunnen i tilstrekkelig avstand til drikkevannsbrønner!

10

11 Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst)

12 Grunnundersøkelse Skal utføres på frostfri mark før sankthans, eller på sommeren/høsten etter 15. august, slik at undersøkelsene gjennomføres i årstider med relativt høyt grunnvannsnivå Sjakting i aktuelt område for infiltrasjons arealer Vurdering mulige ulemper av utslippet Grøftedyp hvor i jordprofilet Grunnundersøkelse - grunnvann Uttak jordprøver - fra antatt bunn av grøft og dypere ned Måling av vannledningsevne i jorda 4 m 10 m 100 m

13 Hvilke faktorer er viktig for å kunne vurdere jordas renseevne? Jordmassenes tykkelse Avstand til grunnvann (umettet sone) Horisontal avstand til åpen vannkilde ( bekk, innsjø, dam) Kornfordeling (kornstørrelse og sorteringsgrad)

14 Måling av jordmassenes vannledningsevne Måling av synkehastigheten til rent vann. Gropa må vannmettes en stund før målingen starter Omregner resultatet til meter pr døgn (m/d)

15 Grunnundersøkelse avstand til tette masser Siltlag Kvabb

16 Grunnundersøkelse skal gi svar på: Er det mulig å infiltrere avløpsvann? Risiko for forurensning av brønner? Renseeffekt? Hvilket dyp skal grøftebunn legges på? Anleggsutforming (tegning plan og profil)

17 Planlegging av infiltrasjonsanlegg ut fra resultat av grunnundersøkelser Grøftedyp hvor dypt i jordprofilet? Grøfta må legges på tvers av fallet ikke med fallet! Avstander til bekk, elv sjø eller dreneringsgrøfter? Terrenget må ikke ha for stor helling: Maks 20 % fall.

18 Konsekvens av tette masser funksjonssvikt Vannutslag av avløpsvann til terreng

19 Konsekvens av tette masser funksjonssvikt Vannutslag til terreng

20 Konsekvens av tette masser funksjonssvikt Vannoppstuvning i infiltrasjonsanlegget

21 Grunnvannsnivå variasjoner over året

22 Jeremy: «Kanskje det er meningen at den skal være tre meter bred. I stedet for dyp!» Erfaringsvis blir mange infiltrasjonsgrøfter lagt for langt ned i bakken, ned i tette løsmasser eller ned i grunnvannet. - Frostfritt dyp har tidligere vært en norm! - Vi anbefaler ofte grunne grøfter og frostisolering!

23 Sprengningsarbeider medfører betydelig økt risiko for forurensning av grunnvann i fjell Asplan Viak AS

24 Anleggsutforming, eksempel: Gjentetting av grøftebunn, grått slamlag Isolasjon Fiberuk (pukk over rør) Infiltrasjonsrør Fordelingslag (pukk)

25 Beskrivelse av hvordan infiltrasjonsanlegg for inntil to boliger kan bygges i Tromsø kommune: - Normen for infiltrasjonsanlegg er forenklet og tilpasset naturforholdene i Tromsø

26 Infiltrasjonsanlegg for en bolig (kun ved egnede jordmasser for infiltrasjon) Enten: Eller:

27 Felles infiltrasjonsanlegg for to boliger (kun ved egnede jordmasser for infiltrasjon)

28 Soner/områder hvor mulighet for infiltrasjon bør vurderes:

29 Klasseinndeling av stedlige jord for å avklare mulig avløpsløsning Klasse 1 (leirholdig jord) - ikke egnet med infiltrasjon! Siltig/leirholdig jord. Vannledningsevne <1 meter pr døgn og/eller middelkornstørrelse som er mindre enn 0,15 mm. Klasse 2 (sand med mye finstoff) - egnet med infiltrasjon Sandholdig, mye finstoff. Vannledningsevne 1-5 meter pr døgn Tilkjøring forsterkning med 20 cm støpesand Klasse 3 (sand og grusig sand) - godt egnet med infiltrasjon Vannledningsevne måles til mer enn 5 meter pr døgn og middel kornstørrelse er mindre enn 1 mm. Klasse 4 (sandig grus og grus) - for grove masser! Middelkornstørrelse er større enn 1 mm. Det må legges inn et lag med 20 cm sand

30 Klasse 1 - leirholdig/tett jord i områder med langfjære (sone 2) Det kan ikke velges løsning med infiltrasjon (vannledingsevne < 1 meter pr døgn) Enten biologisk rensing av avløp før til spredning i pukkgrøft Eller slamavskiller med utslipp på minimum 2 meter under laveste vannstand, dersom det er mulig(?)

31 Klasse 1 - leirholdig/tett jord utslipp til ferskvann (sone 4) Det kan ikke velges løsning med infiltrasjon (vannledingsevne < 1 meter pr døgn) Aktuelle avløpsløsninger: - Minirenseanlegg - Filterbedanlegg (våtmarksfilter) - Andre?

32 Klasse 2 sandjord med mye finstoff langfjæreområder og omr. med utslipp til ferskvann (sone 2 og 4) Jordmassene er brukbart egnet for infiltrasjon, forutsatt at det blir en mektighet på 0,5 meter fra grøftebunn til høyeste grunnvannsnivå Vannledningsevne 1-5 meter pr døgn. Forsterkningslag med 20 cm støpesand Min 0,5 m Fordelingslag (pukk) Tilkjørt lag med støpesand, tykkelse 20 cm Stedlige sandmasser Stedlige sandmasser Høyeste grunnvannsnivå gjennom året

33 Klasse 3 sandjord med lite finstoff langfjæreområder og utslipp til ferskvann (sone 2 og 4) Jordmassene er godt egnet for infiltrasjon, forutsatt at det blir en mektighet på 0,5 meter fra grøftebunn til høyeste grunnvannsnivå Vannledningsevne >5 meter pr døgn, middel kornstørrelse <1 mm. Fordelingslag (pukk) Min 0,5 m Stedlige sandmasser Stedlige sandmasser Høyeste grunnvannsnivå gjennom året

34 Klasse 4 Sand med mye grus langfjæreområder og utslipp til ferskvann (sone 2 og 4) De grove jordmassene er brukbart egnet for infiltrasjon, forutsatt at det blir en mektighet på 0,5 meter fra grøftebunn til høyeste grunnvannsnivå. Nødvendig med tilkjøring av 20 cm støpesand. Middelkornstørrelse er større enn 3 mm (vannledningsevne vil være >20 m/d) Min 0,5 m Fordelingslag (pukk) Tilkjørt lag med støpesand, tykkelse 20 cm Stedlige grusige sandmasser Stedlige sandmasser Høyeste grunnvannsnivå gjennom året

35 Snitt - jordhauginfiltrasjon

36 Driftsproblemer - Infiltrasjonsanlegg Slamflukt pga. oppstuving eller defekt utløpsdykker Pumpesvikt, ofte pga gjentetting For høy arealbelastning medfører gjentetting Grøftene legges for dypt!! Prosjekterende med manglende kompetanse for å kunne vurdere: Hydraulisk kapasitet Infiltrasjonskapasitet Løsmassenes egenskaper som rensemedium Risiko for forurensning

37 Nødvendige dokumenter: