Sanitærløsninger i fritidssektoren. Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås

Transkript

1 Sanitærløsninger i fritidssektoren Trond Mæhlum Bioforsk Jord og miljø, Ås

2 Innhold Avgrensning av tema Løsninger for håndtering av sanitært avfall fra hytter/fritidsboliger, turistbedrifter, campingvogner, bobiler og fritidsbåter med vekt på fritidsboliger Bakgrunn for tema Tekniske løsninger og erfaringer Konklusjon

3 Hvorfor er dette tema viktig? Arbeidsmarked og velstandsutvikling gir rom mer fleksibilitet i arbeidslivet og mer fritid Sterkt hyttetradisjon og stadig økende antall fritidsboliger, båter og camping- og bobiler 2008: ca fritidsboliger med vanligvis bruksdøgn Utslipp fra fritidssektoren ofte i sårbar natur - langs kysten i fjellet Økt krav til sanitær standard med lovlig eller ulovlig innlagt vann (mange høystandardhytter) gir utslipp av forurenset vann som må behandles Dager i året tilgjenglig for "fritidssektoren" Helger og fridager Ferie Arbeidsdager

4 SSB2008

5 Avløpsanlegg <50 pe - fritidsbebyggelsen 2006 Data innrapporter for 300 av 400 kommuner Urenset Slamavskiller Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Minirenseanlegg biologisk Minirenseanlegg, kjemisk Minirenseanlegg kjemisk-biologisk Tett tank for svartvann Tett tank for alt avløpsvann Biologisk toalett Konstruert våtmark/filterbed Tett tank for svartvann, gråvannsbiofilter Biologisk toalett, gråvannsbiofilter Annen løsning Små anlegg, sum totalt Kilde: Avløpsstatistikk for 2006 KOSTRA, SSB 2008 (upubliserte data)

6 Sanitærløsninger Kjennetegn fritidssektoren vs kommunal sektor Forurensningsmyndighet spredt på flere Uregelmessig bruk sesongbetont Store variasjoner med topper i belastning mht vann- og stoffmengde Mangfold av tekniske løsninger små leverandører og lite regulering Relativt kostbar rensing med enkeltløsninger vs kommunale fellesløsninger Lav betalingsvilje for sanitærløsning vs andre fritidsgoder Lite fokus og interesse for ressursgjenvinning tross renere avløp og tilgjengelig teknologi Konsekvenser: Utslipp til jord, grunnvann, vassdrag og sjø med nedsatt miljøkvalitet spesielt i sårbare områder med stor aktivitet Spredte utslipp kan naturen ofte håndtere, men mulig hygienisk risiko

7

8

9

10

11 Forurensing av lokale drikkevannskilder

12 Kaldt klima gir utfordringer

13 Fritidsbåter Utslipp reguleres av Sjøfartsdirektoratet, kommunene kan skjerpe kravene Båttoalettet omfatter vanligvis mindre holdingtank, utslipp til sjø Utslipp ulovlig nærmere land (fastland og øyer) enn 300 m I indre Oslofjord er kravene skjerpet da utslipp fra fritidsbåter (ca ) utgjør en betydelig del av samlede utslipp Løsning Nye båter med toalett bør ha en viss lagerkapasitet med mulighet for tømming til mottak, ikke i sjøen Kommunal etablering av mottaksstasjoner i marinaer med pumping til kommunalt nett Gjestetoaletter i populære uthavner Urealistisk med totalforbud pga utilstrekkelige mottak

14 Vacuum technology Marine installations 1660 vacuum toilets > 2km of vacuum sewer line (Jets TM (Jets ) TM )

15 Små avløpssystemer for fritidsbebyggelse Slamavskiller med direkte utslipp VA Miljøblad 48 Slamavskiller infiltrasjon VA Miljøblad 59 Slamavskiller jordhaug/grunn infiltrasjon VA Miljøblad 48 Slamavskiller sandfilter Slamavskiller biofilter/filterbed/våtmarksfilter VA Miljøblad 49 Minirenseanlegg, biologisk (biofilm og aktivslam) VA Miljøblad 52 Minirenseanlegg, kjemisk Minirenseanlegg, biologisk/kjemisk Systemer med separering Alt. toalettsystemer/tett tank og gråvannsbiofilter VA Miljøblad 60 Urinseparerende systemer, kompostering og gråvannsfilter/infiltrasjon Nye løsninger Nye kombinasjoner: f eks biofilter infiltrasjon Membranfiltrering

16 Slamavskiller (tank eller filterpose) Faste partikler og flyteslam holdes tilbake Vanligvis forbehandling før hovedrensetrinnet

17 Slamavskilling med direkte uslipp Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Lav

18 Slamavskiller - Fordeler og ulemper Enkel Krever lite areal og er rimelig å etablere Minimalt behov for tilsyn og kontroll En forutsetning som forbehandling for å oppnå tilfredsstillende renseeffekt i alle typer mindre avløpsanlegg Lav renseevne for de fleste parametere Liten beskyttelse mot smittestoff

19 Sandfilteranlegg Etableres i stedlige jordmasser med tilkjørt filtermedium (filtersand eller lettklinker) Vertikal strømning gjennom filtermediet - kjemiske, biologiske og mekaniske renseprosesser Oppsamling av renset vann i drensrør i bunnen av grøfta Oppsamlet vann ledes til inspeksjonskum Renset vann ledes i lukket rør til resipient

20 Sandfilteranlegg Renseeffekter: Fosfor: 10-80% (NB! Filtermateriale og alder) Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Relativt god

21 Sandfilteranlegg Fordeler og ulemper Kan etableres som grøfter i stedlige jordmasser Driftsekstensiv God renseevne for organisk stoff og smittestoff Filtermasse med høy P-bindingskapasitet kan gi god renseevne for fosfor Riktig dimensjonert og bygget kan sandfilter være et alternativ der infiltrasjonsanlegg ikke kan etableres Kontrollerbart utslipp i inspeksjonskum Generelt i miskreditt pga. feil utforming og/eller dimensjonering Tradisjonell utforming med filtersand har lav renseevne for fosfor Hele eller deler av filtermassen må skiftes ut når den er mettet med fosfor (5-15 år) Arealkrevende

22 Infiltrasjonsanlegg Etableres i stedlige jordmasser som grøfter eller basseng Vertikal strømning ned gjennom fordelingslaget og videre ut i stedlige jordmasser Rensing via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser Forutsetter selvdrenerende jordmasser med god renseevne Anbefales i områder definert som normale og følsomme Stor utbredelse i Norge og andre land

23 Infiltrasjon Renseeffekter: Fosfor: 90-99% Organisk stoff: 90-99% Koliforme bakterier: HØY!

24 Hovedtyper infiltrasjon

25 Nye infiltrasjonsløsninger Biofilterkum Dyse Filtermasse Infiltrasjongrøft Biofilterdome Dyse Filtermasse Fordelingslag Infiltrasjonsgrøft

26 Infiltrasjonsanlegg Fordeler og ulemper Svært god renseevne og gir god smittebeskyttelse når de er riktig bygget Driftsekstensiv Lave investerings- og driftskostnader Normalt den beste avløpsløsningen ut i fra hygieniske- forurensningsmessige- og økonomiske betraktninger Krever tilgjengelig areal av egnede løsmasser med tilstrekkelig mektighet Diffust utslipp av renset avløpsvann nedstrøms infiltrasjonsområdet Krav til lokalisering av infiltrasjonsfilter i fht. eventuelle forurensningskonflikter med overflateresipienter eller drikkevannskilder Strengere krav til prosjektering av anlegg - krav til grunnundersøkelser og vurdering av forurensningsmessige konsekvenser av firma med nødvendig hydrogeologisk kompetanse

27 Minirenseanlegg Prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken med eller uten overbygg Hovedtyper av minirenseanlegg: Biologiske: fjerning av org.stoff Kjemiske: fjerning av fosfor Kjemisk/biologiske: fjerning av fosfor og organisk stoff Økende utbredelse for fritidsbebyggelse Må tolerere hvileperioder og store variasjoner

28

29 Minirenseanlegg Fordeler og ulemper Oftest det rimeligste alternativet der det stilles høye rensekrav og det ikke finnes muligheter til infiltrasjon i stedlige løsmasser Kompakte anlegg, krever lite tilgjengelig areal Kontrollert utslipp som kan prøvetas Høyere driftskostnader enn infiltrasjons- og filterbedanlegg Perioder med redusert renseeffekt og høyt innhold av suspendert stoff ut av anleggene (slamflukt) Nødvendig med etterpolering der det settes krav til bakteriefjerning Middels god smittebeskyttelse

30 Filterbedanlegg

31 Filterbed med lettklinker

32 Filterbedanlegg Renseeffekter: Fosfor: 95-99% Organisk stoff: 95-99% Koliforme bakterier: Meget høy!

33 Filterbedanlegg Fordeler og ulemper Anleggene kan etableres der det ikke er muligheter for infiltrasjon Driftsekstensiv Lang oppholdstid gir stabile og høye renseeffekter Robuste anlegg Kontrollerbart utslipp ved at renset vann ledes til utløpskum Arealkrevende Anlegg for en eller få enheter konkurrerer normalt ikke prismessig med minirenseanlegg

34 Gråvannsrenseanlegg med biofilter Prefabrikkert renseanlegg for behandling av gråvann Hovedsakelig fjerning av organisk materiale som er hovedkomponenten i gråvann Utbredt bruk i hytteområder de senere årene Forutsetter separat toalettløsning

35 Biologisk filter med dysespredning på åpen filterflate

36 Gråvannsrenseanlegg med biofilter Renseeffekter: Fosfor: > 75% (95%) Organisk stoff: > 90% (95%) Koliforme bakterier: God (Meget god)

37 Gråvannsrenseanlegg Fordeler og ulemper Løsningen muliggjør lokal rensing av avløpsvann i områder der det er vanskelige grunnforhold Avhengig av utforming, har anleggene god til meget god smittebeskyttelse Bruk av filtermateriale med høy P-bindingskapasitet gir god renseevne ikke bare på organisk stoff, men også fosfor Krever separate systemer for gråvann og svartvann Slamfilter krever egeninnsats til skifte av slamposer dersom dette ikke er regulert i serviceavtale Krav til fosfor vil medføre behov for å skifte ut filtermaterialet etter et visst antall år

38 Toalettsystemer - alternative løsninger Biologisk toalett Vannklosett til samletank Forbrenningstoalett

39 Små biologiske toaletter med ekstern kompostering

40 Toalettsystemer - alternative løsninger Vakuum toaletter Urinsorterende toaletter

41 Næringsstoffene N, P K og patogene i fekalier, urin og gråvann %-content 50 Grey w ater Feces Urine 25 0 Nitrogen Phosphorous Potassium Pathogens 13,5 g/d 1,6 g/d 4 g/d

42 Kildeseparering med alternative klosettløsninger

43 Små biodoer med ekstern kompostering pga begrenset kapasitet

44 Toalettsystemer - alternative løsninger Andre separate toalettløsninger: Toalettløsninger med syklon/separator Vannbesparende toaletter Portable toaletter Innpakkingstoaletter Frysetoaletter Vannløse urintoaletter

45 Valg av renseløsning Hvilke krav er det satt i reguleringsbestemmelser/lokale forskrifter? Hva er mulig på den aktuelle tomta ut fra naturgrunnlaget? Hva er grunneieres og hytteeiers preferanse? Ett fellesanlegg? Mindre fellesanlegg? Renseanlegg for hver enkelt fritidsbolig? En kombinasjon av fellesanlegg og anlegg for hver enkelt bolig?

46

47 Konklusjoner Utslipp fra manglende eller mangelfulle sanitærløsninger fra fritidssektoren er et betydelig forurensingsproblem nasjonalt, regionalt og lokalt mht utslipp av næringsstoffer, oksygenforbruk og smittestoff Det vil være en viktig utfordring som følge av EUs Vannrammedirektivet å rydde opp i denne sektoren for å oppnå en bedre vannkvalitet Det er en omfattende meny å velge i av renseløsninger og toalettsystemer Mange gode eksempler på bærekraftig VA Teknologiutvikling skjer da det er mange kreative hoder, men hemmes av mange små aktører med begrenset kapital og lite FoU virksomhet Mangelfulle testordninger og funksjonskrav for løsninger og komponenter Alle små anlegg krever regelmessig driftstilsyn for å fungere optimalt Økt sanitær standard på hytter krever dimensjonering som for bolig Mangelfull og lite helhetlig informasjon om løsninger Bioforsks bidrag til mer info:

48 Norsk kunnskap om bærekraftige sanitærløsninger for fritidssektoren kan eksporteres til utviklingsland hvor problemet er mer akutt i forhold til helse og miljø Eksempler: Toalettsystemer som unngår vann som transportmedium en viktig faktor for bedre helse. Eks. Oppsamlingssystemer (vakuum), komposteringstoaletter (biodo) og andre tørrklosetter, forbrenning Filterteknologi og kunnskap om jord som rensemedium Kretsløpsteknologi gjenbruk av næringsressurser i avløp til plantevekst