Bærekraftig avløpsrensing

Transkript

1 Nasjonal vannmiljøkonferanse mars, Oslo Bærekraftig avløpsrensing Eksempler på løsninger for mindre avløp Trond Mæhlum

2 Problemstilling I en valgsituasjon mellom ulike avløpsløsninger er det ofte et fåtall kriterier som blir lagt til grunn for valg av løsning av problemeieren Tradisjon (hva har naboen gjort?) Markedsføring av renseteknologi mangelfull Kommunal info og evt. valgte rådgivers preferanser Pris (ofte kun materialkostnaden) Ofte: kost/nytte (P-rensing) = 1-2 parametre

3 Mitt mål med dette innlegget er å vise: viktige momenter som inngår i begrepet bærekraftig avløpsrensing - for norske forhold at bærekraftig avløpsrensing er situasjonsbestemt vurdering av noen vanlige tekniske løsninger i vurdering av noen vanlige tekniske løsninger i forhold til bærekraftighet

4 Bærekraftig utvikling Regjering og Storting har bestemt at det norske samfunn skal bli mer bærekraftig Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine St.meld. nr. 1 ( ) 2009) Bærekraftighet har derfor blitt en betydelig faktor i vurdering av infrastruktur inkludert avløpsteknologi Omfatter økologisk, økonomisk og sosial bærekraft Både globale, nasjonale, regionale og lokale problemer må tas hensyn til

5 Bærekraftig avløpsrensing? = Økologisk renseteknologi? = Naturbasert renseteknologi? = Miljøvennlig avløpsteknologi? = Desentrale løsninger? = Kretsløpsteknologi? Ingen generell definisjon i foreligger Avhenger av skala, naturgrunnlag, lokale forhold, kultur, miljømål Et system har mer eller mindre ikke bærekraftige elementer, eller er mer eller mindre bærekraftig

6 Forslag til definisjon: Bærekraftig avløpsrensing er renseteknologi som foruten å rense vannet til ønsket miljømål bidrar til å oppfylle viktige økologiske, økonomiske og sosiale funksjoner på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, uten skadevirkninger på andre økosystemer, i dag og i fremtida

7 Bærekraftig avløpsrensing? Hvordan bidrag gir produksjon, bygging og drift av RA til: Økologisk k bærekraft Globalt redusert klimaendring og ødelagt ozonlag gjenvinning g av begrensede naturressurser (P) Lokalt Å NÅ MÅLET OM GOD ØKOLOGISK STATUS økt biologisk mangfold (mindre eutrofiering pga P, N?) redusert hygienisk risiko redusert utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier ressursgjenvinning (P, N, bioenergi, rent vann)

8 Bærekraftsindikatorer for avløpsrensing Økologi/miljø/helse dette vil vi minimalisere: Restutslipp (Tot-P, BOF, KOF, Tot-N, NH4-N, N, ph, miljøgifter) Smittefare (utslipp anlegg, ledningsnett lekker, håndtering etc) Støy Vond lukt Strømforbruk (fossil energi?) Kjemikaliforbruk Klimagasser Arealbehov for avløpssystemet Ikke resirkulerbart fosfor (mineralske P ressurser i år!)

9

10 Bærekraftsindikatorer for avløpsrensing Teknologiske forhold Manglende fleksibilitet i forhold til nye krav/klima/utvikling Manglende driftsstabilitet/robusthet Fremdrift (hvor lang tid tar det før utslippene fjernes)

11 Bærekraftig avløpsrensing? Hvordan påvirker produksjon, bygging og driften av RA: Sosial bærekraft Bidrar avløpssystemet til en ønsket sosial utvikling? Er det aksepterte løsninger og er de rettferdige? Manglende delaktighet i planprosess for brukerne Manglende aksept (er alternative toalettsystemer ok?) Begrensninger/muligheter for utbygging og utvikling Potensial for nabokonflikter Økonomisk bærekraft Kostnader Er avløpssystemet konkurransedyktig (investering og drift)?

12 Bærekraftsindikatorer for avløpsrensing Problem Hvordan og hvem skal velge blant et stort antall indikatorer? Mangelfull informasjon om indikatorene for ulike systemer Hvordan vekte indikatorene, foreta sammenlikninger og gode valg som gir størst mulig tilfredsstillelse? Metoder for flermålsanalyser Livssyklusanalyser l (LCA) Systemanalyser Multikriterieanalyser Diverse økonomiske analyser (kost/nytte)

13 Eksempel på flermålsanalyse l Vurdering av avløpssystemer for to utbyggingsområder i Nesodden kommene (2008/09) 17 indikatorer valgt ut i samarbeid med adm/va ekspertise VA eksperisen utredet bidraget for de enkelte indikatorer for 5 ulike VA-alternativer (desentrale og sentrale løsninger) Indikatorverdiene fra ekspertvurderingene ble normalisert (0-100) for bedre å kunne sammenlikne avløpssystemene Et panel sammensatt av politikere og beboere deltok sammen med prosjektgruppa på et heldagsmøte hvor de individuelt vektet betydningen av de ulike bærekraftindikatorene. Før vektingen fikk de fremlagt bakgrunnsinformasjon og metodikk Vektingen (anonymisert) ble lagt inn i regneark, resultat t med konsekvens av valt ble presentert, diskutert, gjentatt i etterkant og senere rapportert (tilgjengelig på nett i pdf)

14 MENY Mindre avløpssystemer i Norge Slamavskiller med direkte utslipp VA Miljøblad 48 Slamavskiller infiltrasjon VA Miljøblad 59 Slamavskiller jordhaug/grunn infiltrasjon VA Miljøblad 48 Slamavskiller sandfilter Slamavskiller biofilter/filterbed/våtmarksfilter VA Miljøblad 49 Minirenseanlegg, biologisk (biofilm og aktivslam) VA Miljøblad 52 Minirenseanlegg, kjemisk Minirenseanlegg, biologisk/kjemisk Systemer med separering Alt. toalettsystemer/tett tank og gråvannsbiofilter VA Miljøblad 60 Urinseparerende systemer, kompostering og gråvannsfilter/infiltrasjon Nye løsninger Nyere kombinasjoner: f eks biofilter infiltrasjon Membranfiltrering, felling i ledningsnett/slamavskiller

15 Slamavskilling med direkte utslipp Benyttes ofte som eneste rensetrinn, eller som forbehandling før hovedrensetrinnet Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Lav

16 Sandfilteranlegg Etableres i stedlige jordmasser med tilkjørt filtermedium (filtersand eller lettklinker). k Vertikal strømning gjennom filtermediet t Oppsamling av renset vann i drensrør i bunnen av grøfta Renseeffekter: Fosfor: 10-80% (NB! Filtermateriale i l og alder) Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Relativt god

17 Infiltrasjonsanlegg Renseeffekter: Fosfor: 95-99% Organisk stoff: 95-99% Koliforme bakterier: MEGET HØY! Etableres i stedlige jordmasser som grøfter eller basseng Vertikal strømning ned gjennom fordelingslaget og videre ut i stedlige jordmasser Forutsetter selvdrenerende jordmasser med god renseevne

18 Hovedtyper infiltrasjon

19 Filterbedanlegg (våtmarksfilter) Plassbygd renseanlegg med tilkjørte filtermasser for behandling av totalavløp Fjerning av organisk materiale i biofilter Binding av fosfor og reduksjon av bakterier i filtermateriale med høy P-bindingsevne Renseeffekter: Fosfor: 95-99% Organisk stoff: 95-99% 99% Koliforme bakterier: Meget høy!

20 Minirenseanlegg Prefabrikkerte anlegg som kan plasseres i kjeller, garasje eller graves ned i bakken med eller uten overbygg Hovedrenseløsning der det ikke er funnet egnede jordmasser for infiltrasjon Renseeffekter (biologisk/kjemisk): Fosfor: > 90 Organisk stoff: > 90% Koliforme bakterier: 99% Variabel

21 Kompakt biofilter for gråvann Prefabrikkert renseanlegg for behandling av gråvann fra hytte eller bolig Hovedsakelig fjerning av organisk materiale Filtermateriale med høy P-bindingskapasitet gir også binding av fosfor Utbredt bruk i hytteområder de senere årene Forutsetter separat toalettløsning Renseeffekter: Fosfor: 75% (95%) (reduseres over tid) Organisk stoff: > 90% (95%) Koliforme bakterier: God (Meget god)

22 Toalettsystemer - alternative løsninger Biodoer små og store Toalettløsninger med syklon/separator Vannbesparende toaletter Portable toaletter Innpakkingstoaletter Frysetoaletter Urinsorterende toaletter Vannløse urintoaletter

23 Toalettsystemer t - alternative løsninger med vannbesparing Vakuum toaletter (i kombinasjon med lokal gråvannsrensing) Vannbesparende toaletter

24 Urinsorterende avløpssystemer

25 Næringsstoffene N, P K og patogene i fekalier, urin og gråvann %-conte ent 50 Grey w ater Feces Urine 25 0 Nitrogen Phosphorous Potassium Pathogens 13,5 g/d 1,6 g/d 4 g/d

26 Konklusjoner Utslipp fra manglende eller mangelfulle sanitærløsninger for spredt bosetting og fritidsbebyggelse b er et betydelig forurensingsproblem mht utslipp av næringsstoffer, oksygenforbruk og smittestoff Omfattende meny av renseløsninger og toalettsystemer Renseanlegg for mindre avløp har ofte redusert bærekraftighet pga: Manglende driftstilsyn (alle anlegg bør ha regelmessig tilsyn) Levetiden i forhold til anleggets evne til å rense er overskredet Mange gode avløpssystemer for mindre avløp, men ikke alle gode kriterier kan oppfylles av et system (situasjonsbestemt) De største skillene mellom avløpsløsninger mht bærekraft synes å være: patogen reduksjon, driftsstabilitet, energiforbruk (produksjon/drift), arealbehov, P gjenvinning, i sosial aksept og økonomi

27 Jordrensing gir høy rensing, lite tilsynsbehov, lave årskostnader, men minimalt P gjenvinning, grunnvann kan forurenses lokalt Filterbed gir høy rensing, P gjenvinning mulig, men stort arealkrav, relativt høye årskostnader, noe usikkerhet om levetid mht P rensing Minirenseanlegg gir ofte høy rensing i lite volum (unntak patogene) middels årskostnader (høye med etterpolering), men noe forbruk av energi og kjemikalier og til nå lite fokus på P gjenvinning Kretsløpsteknologi t l med kildesortering i gjenbruk av næringsressurser i avløp til plantevekst i mindre skala er ofte mulig og kan da gi minimale utslipp, anses som økologisk mest bærekraftig, men relativt kostbart (lagring) og ikke alltid sosialt akseptabelt Toalettsystemer som unngår vann som transportmedium en viktig faktor for bedre miljø og helse, spesielt for fritidsbebyggelse Info om mindre avløp: