Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning?

Transkript

1 Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Innlegg av Jørgen Ove Myrre () foreleser og Lars Westlie (Hydrogeologi og avløpsrådgivning)

2 Det er mange forhold som kan påvirke valg av løsning Det VA-faglige, ut fra hensyn til: Drikkevannsinteresser Resipienthensyn Generelle brukerhensyn Stedlige forhold Økonomiske hensyn og det utenomfaglige...

3 Graveentreprenør: NN har kjøp et minirenseanlegg på Finn.no. Kan du fikse papirmølla? Har ledig gravekapasitet neste uke. Huseier: Har fått pålegg om tilstandsrapport. Har aldri hatt problemer med septikken. Kan du ikke sende et brev om det til kommunen, slik at det blir godkjent? Kommunal saksbehandler: Vi godkjenner minirenseanlegg på hytter så send inn søknad på det.

4 Kommunal saksbehandler: Vi har riktignok en vedtatt en samlet VA-plan for området, men vi må stole på denne siste prosjekterende også og tillate dette anlegget. Huseier: Har fått pålegg om stans i byggearbeidet. Har sprengt ut gropa for renseanlegg. Bruker du lang tid på å lage søknaden om utslippstillatelse?

5 I alle utslippssaker må følgende gjøres: Forarbeide Sjekke lokale forskrifter og vedtatte planer Kommunale pålegg? Innhente info fra ulike kilder Befaring og grunnundersøkelser Tiltakshavers ønsker planer. Kan drikkevannskilder bli forurenset - Vannkvalitet? Andre brukerinteresser? Undersøke lokale grunnforhold Fjell og løsmasser Vannresipientens tilstand beskrives. Dokumentasjon Registreringer, foto, analyser Vurder enkeltløsning, fellesløsning eller overføring til kommunal avløpsledning. Til slutt velges løsning og det søkes om utslippstillatelse

6 Goodtech Environment Sørumsand AS Kilde: NGU Tema grunnvann

7 Kan alle renseløsninger brukes over alt? Kilde: Finn.no

8 Egnede renseløsninger for ulike vannresipienter Ulike resipienter Ulike renseløsninger Støtte litteratur Sårbare resipienter * Bekker og vann tilknyttet drikkevannskilde * Små bekker * Små grunne vann * Bekker/ vann med høy forurensingsgrad Mindre sårbare resipienter * Elver og større bekker * Større vann med kort oppholdstid Gode resipienter * Sjø og hav * Store vassdrag * Infiltrasjonsanlegg (prioriteres) * Biologisk forfilter med infiltrasjon * Våtmarksfilter * Biologisk filter for gråvann i kombinasjon med biologisk toalett eller tett tank for svartvann * B/K minirenseanlegg med etterpolering Som for resipienten over og i tillegg følgende: * B/K minirenseanlegg Som for resipientene over og i tillegg følgende: *Biologiske filtre med direkte utslipp *B eller K minirenseanlegg - VA miljøblad nr 49 Våtmarksfiltre - VA miljøblad nr 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg - VA miljøblad nr 60 Biologiske filtre for gråvann - VA miljøblad nr 52 Minirenseanlegg - VA miljøblad nr 48 Slamavskiller - Normer for typegodkjenning av minirenseanlegg DNV Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg TA Veiledning ved bygging og drift av større jordren seanlegg TA NS

9 Vurdering av lokale resipienter Ulike resipienttyper - Jord

10 Vurdering av lokale resipienter Ulike resipienttyper - Myr

11 Vurdering av lokale resipienter Ulike resipienttyper Små vann og innsjøer Næringsrik innsjø Næringsfattig innsjø

12 Vurdering av lokale resipienter Ulike resipienttyper bekker og små elver Bekk i leirjordsområde Bekk på tett bunnmorene Åpen grøft på leirjord

13 Vurdering av lokale resipienter Ulike resipienttyper bekker og små elver Bekker på fjellgrunn

14 Jord som rensemedium og / eller resipient Kornstørrelse Mineralmaterial e, opphav Lagringsfasthet Lagdeling, mektighet Infiltrasjonskapasitet

15 Innhente data om løsmasser Eks fra med kart fra Østfold

16 Løsmassedekke i Østfold

17 Feltarbeide Registrering av løsmasser, grunnvannstand, fjell eller tette masser.

18 Tabell 1. Grunnforhold registrert med sjaktninger på 5 utvalgte lokaliteter i undersøkelsesområdet. Undersøkelseslokalitet Jordbeskrivelse Lagringsfasthet Lokalitet 1 0-0,3 m 0,3-0,9 m 0,9-1,6 m *Sikteprøve på 1,2 m Grunnvann på 1,6 m Organisk jord/humus Grov sand/grus Middel sand - Lokalitet 2 0-0,3 m 0,3-1,0m ** Infiltrasjonsteset 1,0-1,7 m Grunnvann på 1,7 m Lokalitet 3 (Utstrøms) 0-0,2 m 0,2-1,3 m 1,3-1,5 m Grunnvann på 1,4 m Lokalitet 4 0-0,25 m 0,25-1,1 m Grunnvann på 1,1 m Lokalitet 5 ( ca 50 m utstrøms) 0-0,3 m 0,3 1,0 m 1,0 1,4 m Grunnvann på 1,4 m Organisk jord/humus Grov sand Middel sand - Organisk jord Ulike sandlag, fin og middel Middel/grov sand - Organisk jord Middel sand - Organisk jord Ulike lag, finsand og silt Fin sand (vannførende) - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet - Liten lagringsfasthet Middels lagringsfasthet Middel lagringsfasthet -

19 Infiltrasjonstest

20 Infiltrasjon av avløpsvann og beregningsprinsipper DARCYs lov Q = K M L I K Q 3m 3 / døgn l 18m K M I (6m / døgn 0,7m 0,04)

21 Sprekker i bergart Vestre del av Nordre Jeløy Foto: Lars Westlie Kilde: NGU

22 Registrerte borebrønner i fjell på Nordre Jeløya. Nasjonalt er det bare ca 10% av alle borebrønner som blir registrert hos NGU Kilde: NGU

23 Men skal brønner være ei hellig ku??? Nei! Eieren av denne brønnen protesterte på en utslippssak på grunn av overflate-brønnen, men fikk ikke medhold Foto: Jørgen Ove Myrre Kilde: NGU

24 Boret brønn før brønnhus Er noe riktig her? Foto: Lars Westlie

25 Boret brønn med brønnhus Hva med dette? Foto: Lars Westlie

26 Så, tilbake til utgangspunktet.. Etablerer vi godt nok beslutningsgrunnlag før vi velger løsning? Ja, dersom man møter oppgaven med vidsyn og ikke er forutinntatt på én bestemt løsning Etter forarbeidet: Ut med løsninger som ikke er i hht forskrift eller vedtatte planer, med mindre det kan være aktuelt å søke dispensasjon. Etter befaringen: Ut med løsninger som ikke kan benyttes ut fra stedlige forhold. Etterarbeide og søknad om utslippstillatelse: Beskriv gjenværende mulige løsninger og begrunn det valg som man søker utslippstillatelse for. Vedlegg dokumentasjon som underbygger dette.

27 Det finnes mange eksempler på at beslutningsgrunnlaget er for dårlig. Byggherren frikjennes. Han skal ikke forventes å kunne dette. Entreprenøren må skoleres i mulighetene. ADK er ikke tilstrekkelig. De må stille spørsmål om de nødvendige tillatelser er på plass før arbeidet startes. Enkelte selgere av ulike renseløsninger har en uheldig markedsføring mot intetanende huseiere. Ansvarlig prosjekterende har «tråkket i baret» med valg av løsning, på grunn av dårlig forarbeide. Hvem kan være PRO? Kommuner har i for liten grad oversikt over sine vassdrag og deres tilstand. De lener seg på ansvarlig prosjekterende som skal foreslå tiltak.

28 Infiltrasjonsanlegg prosjektert og bygget i tettere masser 1 2 Foto: Lars Westlie

29 Takk for meg! Jørgen Ove Myrre