Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Transkript

1 Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

2 Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert på 20 forskjellige steder i landet 550 ansatte Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 11/7/08

3 VAR-avdelingen VAR-avdelingen har ca 120 medarbeidere Vi er på 19 av Asplan Viaks kontorsteder Ås-kontoret: - Tiltak i nedbørfelt - Lokale renseløsninger for vann og avløp - Renseparker for (ytevann)overvann - Vannforsyning grunnvann - Forurenset grunn

4 Viktige krav som stilles ved oppfølging av små avløpsanlegg i Norge! 1. Krav til utslipp (resipientorientert) 2. Krav til planlegging og prosjektering av avløpsløsning (nøytral fagkyndig) 3. Krav til dokumentasjon av avløpsanlegget (Dokumentasjon rensegrad for minirenseanlegg. For øvrige anleggstyper kreves dokumentasjon for dimensjonering og utforming) 4. Krav til utførende som bygger anlegg 5. Krav til drift og tilsyn/kontroll

5 Vurdering av resipient og brukerinteresser før utslippet etableres - bakgrunn for utslippskravene! Utslipp av avløpsvann kan medføre skader eller ulemper, avhengig av: - Utslippets type, - Utslippets størrelse - Resipientforhold (sårbarhet) - I hvilken grad resipienten tilføres utslipp fra andre forurensningskilder. Utslippsted for avløpsvann bør lokaliseres og utformes slik at virkningene av - utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås.

6 Områdeinndeling i forurensningsforskriften Utslipp til Følsomt og normalt område Mindre følsomt område Type resipient Krav til Renseeffekt (%) Total fosfor (P) BOF5 Suspen dert stoff (SS) Brukerinteresser* Fare for eutrofiering** Verken fare for eutrofiering eller brukerinteresser M indre følsomt område mg * For eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet SS/l ** Eutrofiering: Økt næringstilførsel og den biologiske responsen på dette; i første omgang i form av økt primærproduksjon (algevekst)

7 Inte hållbara avloppslösningar Direkte utslipp! Eldre slamavskillere( septiktank ) med direkte utslipp til vannflate eller til terreng Gamle sandfilteranlegg Gamle infiltrasjonsanlegg antatt renseevne kan vurderes gjennom en tilstandsundersøkelse

8 - Dårlige toalettløsninger kan være en fare for liv og helse!

9 Slamavskilling med direkte uslipp Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Lav

10 Slamavskiller Europeisk standard for slamavskillere (EN ) Ved slamavskilling holdes faste partikler og flyteslam tilbake fra avløpsvannet. Slamavskilling benyttes som eneste rensetrinn, eller som forbehandling før hovedrensetrinnet. Les mer på

11 Sandfilteranlegg Renseeffekter: Fosfor: % Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Moderat

12 Sandfilteranlegg I et sandfilteranlegg renses vannet biologisk ved vertikal strømning i et begrenset filter av tilført rensemedium. Etter rensing samles vannet og ledes til resipient. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret.

13 Hållbara avloppslösningar som benyttes i Norge i dag: - Krav til planlegging, dokumentasjon, bygging, drift og tilsyn! Minirenseanlegg (kjemisk/biologisk) Infiltrasjonsanlegg Filterbedanlegg (konstruert våtmarksfilter) Løsninger med kildeseparering av svartvann og BDT-vatten, er vanligvis hytteløsninger

14 Krav til planlegging av et avløpsanlegg krav til nøytral fagkyndig Nøytral fagkyndig: Foretak som tilfredsstiller krav til både faglig kompetanse og nøytralitet regnes som nøytral fagkyndig. Grunnundersøkelse: Hydraulisk kapasitet Infiltrasjonskapasitet Løsmassenes egenskaper som rensemedium Risiko for forurensning Foretaket skal ha fokus på å etablere den renseløsningen som er best egnet ut fra de naturgitte forutsetningene, miljø, brukerns interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent. Les mer på

15 Dokumentasjonskrav for avløpsanlegg Krav til dokumentasjon for rensegrad etter EU-standarder: Minirenseanlegg, NS-EN Slamavskiller, NS-EN Krav til dokumentasjon for dimensjonering og utforming: Infiltrasjonsanlegg (norm: VA/Miljø-blad nr 59) Filterbedanlegg/konstruerte våtmarksfiltre (Norm: VA/Miljø-blad nr 49) Sandfilteranlegg (retningslinjer fra forskrift i 1992 benyttes) BDT-anlegg (norm: VA/Miljø-blad nr 60) * * Det er lagd ny norsk standard for dokumentasjon av rensegrad for prefabrikkerte BDT-anlegg. Denne standarden vil erstatte norm for dimensjonering og utforming (VA/Miljø-blad nr 60) Les mer på

16 Minirenseanlegg Minirenseanlegg er i prinsippet en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. Hovedtyper av minirenseanlegg er biologisk, kjemisk og kjemisk/biologisk. Renseeffekter biologisk kjemisk: Fosfor: 90 %? i drift %? Organisk stoff: 90 % Koliforme bakterier: Høy

17 Kjemisk felling i et minirenseanlegg Dosering fellingskjemikalier Optimal ph er 6-7 Sedimentering Koagulering/ flokkulering - Beholder med fellingskjemikalier må fylles opp før det går tomt!! - Sørg for å ha sikker strømforsyning!!

18 Om europeisk standard for minirenseanlegg, EN Krav som settes i standarden: Mekanisk stabilitet (bæreevne i beregnet levetid, evne til å motstå last og spenninger) Bestandighet (krav til materialer som tåler avløpsmiljø) Vanntetthet og korrosjonsbestandighet (vanntett minimum opp til toppen av tanken) Test av renseevne. Testperiode på 38 uker. Det tas prøver av både innløp og utløp. Vurdering av standarden: - Prøvingsmetodene gir godt grunnlag for fastsettelse av anleggets ytelse og egnethet.

19 Odin Miljø - Minirenseanlegg

20 Biovac - minirenseanlegg Hacoetterpoleringsanlegg:

21 Minirenseanlegg med etterpoleringskombinasjoner Minirenseanlegg + uv-filter Minirenseanlegg + sandfilter Minirenseanlegg + slamavskiller

22 Infiltrasjonsanlegg Vannet renses når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Vannet filtreres gjennom jordmasser der avløpsvannet renses via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter selvdrenerende jordmasser med høy nok evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer.

23 Infiltrasjon Renseeffekter: Fosfor: % Organisk stoff: % Koliforme bakterier: HØY!

24 Geologisk kart hjelp til å vurdere muligheter for infiltrasjonsanlegg

25

26 Hovedtyper infiltrasjon

27 Infiltrasjonsanlegg - Sentrale krav til dimensjonering og utforming Det skal gis dokumentasjon på anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet Grunnundersøkelse skal gi følgende dokumentasjon: Hydraulisk kapasitet (vannmengde) Infiltrasjonskapasitet (kapasitet for å rense slamavskilt avløpsvann) Løsmassenes egenskaper som rensemedium Risiko for forurensning ( brønner, overflatevann) Norm: VA/Miljø-blad nr 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg

28 Filterbedanlegg (kontruert våtmark) Et filterbedanlegg (Våtmarksfilter) består av slamavskiller etterfulgt av forfilter med vertikal strømning og et konstruert filterbed med horisontal strømning. Anleggstypen benyttes på steder hvor det settes strenge renskrav til utslipp, for eksempel strenge krav til utslipp av bakterier eller nitrogen Renseeffekter: Fosfor: 90-95% Organisk stoff: % Koliforme bakterier: Meget høy! Les mer på

29 Filterbedanlegg (kontruert våtmark) - Sentrale krav til dimensjonering og utforming Beregning av dimensjonerende vannmengde Prosjekteringsgrunnlag som viser at slamavskiller, forfilter og fosforfilter er riktig dimensjonert Beskrivelse av hvordan biofilteret (forfilteret) skal støtbelastes. Dokumentasjon av drifts- og serviceoppfølging. Dokumentasjon på at firma har nødvendig kompetanse mht. dimensjonering og prosjektering Norm: VA/Miljø-blad nr 59, Våtmarksfiltre

30 Krav til prosjektering og byggefase Sett krav til prosjekterende ut fra anleggstype og tiltakets størrelse! -Det kreves normalt mindre kompetanse og erfaring for etablere et lite minirenseanlegg i forhold til etablere et stort infiltrasjonsanlegg. For infiltrasjonsanlegg og filterbed er det spesielt avgjørende for renseevnen i selve anlegget at ansvarlig prosjekterende har god kompetanse og at prosjekteringen gjøres grundig. - For slike anlegg bør prosjekterende også stå som ansvarlig for å kontrollere selve byggingen av anlegget. Les mer på

31 Krav til drift, service og kontroll Renseeffekten for avløpsanlegg vil være avhengig av god drift og service. Kommunene bør føre kontroll med hvordan anleggene driftes! Viktige tiltak for at avløpsanlegg skal fungere som forutsatt: 1. Slamtømming: Sørge for kontrollrutiner for slamavskillere og tette tanker som tømmes gjennom kommunens slamtømmeordning. 2. Drifts- og serviceavtaler: Sørge for interne kolltrollrutiner på at det blir utført tilfredsstillende drift- og service på anlegg som skal ha dette. 3. Byggkontroll av anlegg under bygging eller ved ferdigstillelse 4. Tilsyn og kontroll av anlegg i drift: Sørge for kontroll av anlegg ved en gjennomføring av prøvetaking/analysering av utslippsvann fra minirenseanlegg, filterbedanlegg og gråvannsrenseanlegg. 5. Kommunale oppfølgingsrutiner: Det bør etableres gode rutiner for opfølging ved manglende rapportering, eller avdekking av grove feil på anlegg. Kommunene bør følge opp slike veil ved å gi pålegg om utbedring, med oppgitt frist. Les mer på

32 Kommunal kontroll av minirenseanlegg, filterbedanlegg og BDT-anlegg Det anbefales funksjonskontroll og prøvetaking/analysering av utslippsvannet i løpet av påfølgende kalenderår etter igangsetting, og etter dette hvert 4. år fremover. (For fritidshus som ikke har utslipp til overflatevann kan det vurderes om det er behov for å sette krav til prøvetaking/ analysering av utslippvannet). Les mer på

33 Kontroll av infiltrasjonsanlegg I utgangspunktet gis det ikke anbefaling om kontroll av utslippvann fra nye forskriftsmessige infiltrasjonsanlegg. Det bør heller legges opp til en kontroll av anleggenes funksjon. Kommunal kontroll/inspeksjon i byggefasen. Dersom anleggene fungerer som forutsatt, forventes tilfredsstillende rensegrad. For anlegg som er bygget riktig vil det etter år være aktuelt å undersøke om renseevnen fortsatt er tilstrekkelig. Les mer på

34 Oppsumering: Viktige krav som stilles ved oppfølging av små avløpsanlegg i Norge! 1. Krav til utslipp (resipientorientert) 2. Krav til planlegging og prosjektering av avløpsløsning (nøytral fagkyndig) 3. Krav til dokumentasjon av avløpsanlegget (Dokumentasjon rensegrad for minirenseanlegg. For øvrige anleggstyper kreves dokumentasjon for dimensjonering og utforming) 4. Krav til utførende som bygger anlegg 5. Krav til drift og tilsyn/kontroll