Opprydding avløpsløsninger i spredt bebyggelse

Transkript

1 Opprydding avløpsløsninger i spredt bebyggelse Driftsoperatørsamling, Lindås 30. januar 2018 NIBIO

2 Flere påvirkninger på vannforekomstene avløp i spredt bebyggelse er en av flere faktorer Kilde: miljøstatus.no

3 Avløpsløsninger i spredt bebyggelse Ca mindre avløpsrenseanlegg ulike renseløsninger Kilde: ssb.no

4 Finnmark Kilde: ssb Vest-Agder Aust-Agder Østfold Vestfold Telemark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Buskerud Rogaland Akershus og Oslo Troms Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Nordland Oppland Hordaland

5 Avløpsløsninger i spredt bebyggelse Behov for opprydding? Kilde: ssb.no

6 Forutsetter at renseanleggene er riktig dimensjonert og bygget, samt at anleggene driftes og vedlikeholdes tilfredsstillende

7 Forurensingsforskriften Forurensningsforskriften ( ) setter krav til søknad om utslippstillatelse og krav til renseeffekt ut fra utslippsområdets sårbarhet. I tillegg settes det krav til dokumentasjon av renseeffekt, samt krav til drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegg. Forurensningsforskriftens kap. 12 gjelder de minste utslippene < 50 pe Områdeinndeling: Mindre følsomme områder Følsomme og normale områder

8 Krav til utslipp (kap. 12) Standardkravene til rensing er satt ut fra hvor følsomme resipientene er for mottak av avløpsvann Utslipp til følsomt og normalt område 1. Brukerinteresser i tilknytning til resipienten: 90% fosfor (P), 90% org.materiale (BOF5) 2. Fare for eutrofiering, men det foreligger ikke brukerinteresser: 90% P, 70% BOF5 3. Foreligger verken brukerinteresser eller fare for eutrofiering: 60% P, 70% BOF Utslipp til mindre følsomt område Minimumskrav til renseeffekt for utslipp til mindre følsomt område, er at utslipp ikke skal forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme: 1. 20% reduksjon av suspendert stoff (SS), beregnet som årlig middelverdi av det som tilføres renseanlegget, eller mg SS per liter ved utslipp beregnet som årlig middelverdi

9 Vanndirektivet - implementering i Norge Vannforskriften - gjennomfører av EUs vanndirektiv i norsk rett ( )

10 Mange påvirkninger spredt avløp en viktig faktor Diffus avrenning fra landbruk Kommunalt renseanlegg Endret tilsig pga vassdragsreguleringer Spredte avløp Utslipp fra fiskeoppdrett VANNFOREKOMST Punktutslipp fra dagens industri Nye utvinningsplaner Havner og vegfyllinger Avrenning fra gamle gruver Gamle, nedgravde industrisynder

11 Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - typer av renseløsninger Det finnes en begrenset meny av ulike separate renseløsninger som kan tilfredsstille gitte utslippskrav: Naturbaserte renseløsninger (NAT-løsninger) som tar i bruk og optimaliserer naturens egne selvrensingsprosesser i jord, vegetasjon og vann ofte plassbygde anlegg Prosesstekniske anlegg som minirenseanlegg, som er nedskalerte utgaver av store konvensjonelle renseanlegg som oftest prefabrikkerte anlegg Kombinasjonsløsninger av disse to

12 Naturbaserte renseanlegg Sandfilteranlegg Infiltrasjonsanlegg Filterbedanlegg Biofilteranlegg for gråvann

13

14

15 Prosesstekniske renseanlegg prefabrikkerte anlegg Slamavskiller til sjø Biologisk-kjemiske minirenseanlegg

16 Slamavskiller til sjø Partikler og flyteslam holdes tilbake Eneste rensetrinn ved utslipp til mindre følsomme områder/god sjøresipient Hovedsakelig forbehandling før hovedrensetrinnet Tidligere kammerinndeling ikke lenger krav -> krav i henhold til NS-EN og miljøblad 48 Renseeffekter: Fosfor: 5-10% Organisk stoff: % Nitrogen: 5-10% Bakterier: Lav

17 Utfordringer i langfjæreområder behov for rensing før utslipp!

18 Utslippsledning til sjø For utforming av utslippsledninger vises det til følgende VA/Miljø-Blader: Nr. 44, Legging av undervannsledninger Nr. 46, Utløp under vann Nr. 80, Legging av undervannsledninger. Senking av ledning

19 Minirenseanlegg Prefabrikkerte renseanlegg Hovedtyper av minirenseanlegg: Biologisk-Kjemiske: fjerning av organisk stoff og fosfor Biologiske: fjerning av organisk stoff Kjemiske: fjerning av fosfor Stor utbredelse i Norge og andre europeiske land Hovedrenseløsning siste år der det ikke er funnet egnede jordmasser for infiltrasjon Dokumentasjon som tilfredsstiller kravene i NS-EN SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) Renseeffekter (biologisk-kjemisk): Fosfor: 90% Organisk stoff: 90% Nitrogen: 20-40% Bakterier: RELATIVT HØY (99%)

20 18 anlegg som har teknisk godkjenning (TG) per Tilfredsstiller rensekrav på: 90% fosfor (P) 90% org.matr. (BOF5)

21 Biologisk-kjemiske minirenseanlegg Ulike typer minirenseanlegg de fleste anlegg som benyttes i Norge er biologisk-kjemiske minirenseanlegg egnet for nedbryting av organisk materiale og fjerning av fosfor Minirenseanlegg er prosesstekniske anlegg, og anleggsutformingen vil være forskjellig fra en anleggstype til en annen. Generelt består biologisk-kjemiske minirenseanlegg av: Et forsedimenteringstrinn for fjerning av suspendert stoff/partikler Et biologisk trinn for nedbryting av organisk materiale med lufting/lufttilgang Et fellingstrinn for tilsetting av fellingskjemikalium og utfelling av fosfor Eventuelt etterpolerings-/hygieniseringstrinn for fjerning av sykdomsfremkallende organismer (bakterier) Tekniske anlegg tilfredsstillende drift og oppfølging er viktig! Krav til drifts- og serviceavtale fastsatt i forurensningsforskriften (kap. 11) Behov for tilfredsstillende kunnskap og kompetanse i serviceleddet Behov for kunnskap om riktig bruk av renseanlegget for anleggseier

22 Biologisk-kjemiske minirenseanlegg - utfordringer Slamflukt/flyteslam Luktproblemer/-ulemper Feil dosering Feil bruk Feil installasjon Høyt belastet anlegg Fremmedvann tilføres anlegget Mekanisk/elektrisk feil Tomt for fellingskjemikalium Manglende service/driftsoppfølging dårlig kompetanse Anlegget er ikke driftsklart Manglende/feil slamtømming

23 <1 mg/l tot P <25 mg/l BOF 5 Annet/ uidentifisert; 24 % Doseringsmengde; 12 % Slamtømming; 5 % Ikke i drift/ Ubebodd; 3 % Ikke service; 2 % Feil bruk; 8 % Slamflukt/ flyteslam; 19 % Feil installasjon; 5 % Høyt belastet; 4 % Fremmedvann; 4 % Mekanisk/ elektrisk; 12 % Tomt for kjemikalie; 3 %

24 Krav til badevannskvalitet - etterpolering Ved utslipp av renset vann fra minirenseanlegg i sårbare områder eller områder der det settes krav til badevannskvalitet (<1000 E.coli per 100 ml), vil det være behov for etterpolering etter de fleste minirenseanlegg: Filterløsninger; prefabrikkerte filterløsninger, eks. biofilterkum Infiltrasjon i løsmasser; god etterpoleringsløsning for å redusere sykdomsfremkallende organismer, også egnet for andre parametere (fosfor, organisk materiale). Krever egnede løsmasser og slamavskilling i forkant for å unngå gjentetting - eksempel jordhauganlegg med tilkjørt filtersand Hygieniseringstrinn - UV-enhet, membranfilter, oksidasjon; reduksjon av sykdomsfemkallende organismer Gamle renseenheter - sandfilter eller infiltrasjonsgrøft; forlenge oppholdstid redusere bakterietall Slamavskiller; hovedsakelig for å håndtere eventuell slamflukt - behov i forkant av filterløsninger. Anbefales også i forkant av hygieniseringstrinn og ved utslipp til drensledninger (eks. landbruksdren) eller grøftesystemer

25 1. Infiltrasjon 2. Filterløsninger 3. UV 4. Kjemikalier 5. Slamavskilling

26 Krav til utslipp av renset vann 12-11, Utslippssted Utslippssted fra renseanlegg skal lokaliseres slik at: a) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til bekk/elv kun forekommer til bekk/elv med helårs vannføring, og c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser For øvrig skal utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås utslippet må være forurensningsmessig forsvarlig

27

28 Renseanlegg for hytter/fritidsboliger Infiltrasjonsanlegg: for totalavløp eller gråvann robuste løsninger egnet for varierende belastning, men avhengig av egnede løsmasser Filterbedanlegg: for totalavløp eller gråvann - robuste løsninger egnet for varierende belastning, men krever areal og er lite kostnadseffektive for enkelthytter. Kan være egnet for fellesanlegg eller etterpolering/etterrensing etter mer prosesstekniske anlegg Minirenseanlegg: undersøkelser vist at biologisk trinn kommer hurtig i gang etter lengre hvileperioder, men andre faktorer er ofte avgjørende i tettbygde hyttefelt, eksempel hygieneaspekter og fare for forurensning. Tekniske anlegg som krever oppfølging Sandfilteranlegg: anbefales kun for gråvann - robust løsning egnet for varierende belastning. Krever noe areal. Biofilteranlegg for gråvann: gråvannsløsning mye benyttet for hyttebruk, i kombinasjon med separat og avløpsfri toalettløsning Kildeseparerende avløpsløsninger er et godt tiltak for å redusere fare for forurensning i tettbebygde hytteområder med lokale drikkevannskilder!

29 Kompakt biofilter for gråvann Renseeffekter: Fosfor: > 75% (95%) Prefabrikkert renseanlegg for rensing av gråvann Organisk stoff: > 90% (95%) Hovedsakelig fjerning av organisk materiale - filtermateriale med Nitrogen: 30-50% (95%) høy P-bindingskapasitet gir også binding av fosfor Bakterier: GOD (>99,999%) Utbredt bruk i hytteområder de senere årene Forutsetter separat toalettløsning og separate avløpsrør ut av hytte/bolig Gir gode renseresultater i kombinasjon med avløpsfri toalettløsning

30 Separate toalettløsninger WC til tett tank Biologisk toalett Forbrenningstoalett Vakuumtoalett Urinseparerende toalett Toaletter med syklon/separator ( eks. Aquatron) Urintoaletter Portable toaletter Innpakkingstoaletter NB! Ref , Dokumentasjon av rensegrad: Det skal gjennomføres grunnundersøkelser på den aktuelle lokaliteten også ved etablering av infiltrasjonsfilter for overskuddsvæske fra komposterende toalettløsninger eller ved etablering av infiltrasjonsfiltre for urin fra urinseparerende toaletter eller egne urintoaletter.

31 Samletank / tett tank Kun svartvann/toalettavløp anbefales til tett tank Anbefales innstallering av: vannmåler nivåkontroll alarm tvungen tømming, eks. årlig I kombinasjon med godkjent gråvannsrenseløsning

32 Drift og vedlikehold av renseanlegg i forurensningsforskriften Renseanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de etableres Slamavskillere tilknyttet helårsboliger eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn hhv. hvert 2. og 4. år Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drift- og vedlikeholdsavtale Ikke spesifiserte krav i forhold til andre anleggstyper Vår påstand: Alle typer av mindre avløpsanlegg har behov for et minimum av oppfølging og kontroll for å sikre tilfredsstillende funksjon!

33

34

35

36 Behov for opprydding i avløpsanlegg i spredt bebyggelse? Takk for oppmerksomheten! guro.hensel@nibio.no