SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Transkript

1 Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon: Internett: Organisasjonsnr: Alstad Frosta Telefaks: Bankgiro: Skatt: E-post

2 Side 2 av 5 Søknad om tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann fra Åtlo rensedistrikt 1. Søknad etter forurensningsforskriftens kapittel Søker og eier Frosta kommune, Fånesvegen 1, 7633 Frosta kommune, er ansvarlig søker for utslippstillatelsen, og vil være fremtidig eier av avløpsanlegget. Frosta kommune, enhet for teknisk område og landbruk, vil ha ansvar for drift og vedlikehold av anlegget, og sørge for at krav i tillatelse, forskrifter, bestemmelser og annet regelverk overholdes Hva søknaden gjelder Frosta kommune søker med dette om endret utslippstillatelse for Åtlo renseanlegg. Søknaden omfatter utslipp av kommunalt avløpsvann fra Åtlo rensedistrikt til Trondheimsfjorden. Det eksisterende renseanlegget skal bygges ut for å kunne håndtere utslipp fra 700 pe. Utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i forurensningsforskriftens 13-6 til Juridisk grunnlag Krav til søknad og krav til nye anlegg kan finnes i forurensingsforskriften Del 4 om Avløp. Her vises spesielt til kap. 11 og 13. Som det kommer frem av kap. 11, vedlegg 1 er Trondheimsfjorden klassifisert som mindre følsomt område. Rensekrav for utslipp til disse områdene er gitt i I forurensingsforskriften kap. 13 gis presise krav til utforming og drift av renseanlegg og transportanlegg Varsling Utslippet vil kunne berøre et stort antall interessenter, og varsling om utslippssøknaden vil skje ved offentlig kunngjøring i lokalavisen Frostingen, samt på kommunens hjemmeside. Samtidig sendes spesielt varsel til Frosta kommune, Miljørettet helsevern Gjeldende tillatelser Det eksisterende renseanlegget på Åtlo har en utslippstillatelse for 460 pe fra Anlegget er ikke bygget i henhold til utslippstillatelsen, i tillegg til at fremtidige utbygginger gjør at man ser et behov for å utvide kapasiteten for anlegget. Det søkes derfor om en ny utslippstillatelse for renseanlegget. Anlegget bygges om til å kunne håndtere utslippssøknadens ramme. 2. Størrelse på utslippet 2.1. Dimensjonerende belastning Det er tatt en gjennomgang av antall boliger, fritidsboliger, næring og andre bygg som tilhører Åtlo rensedistrikt. Dette har gitt et anslag for antall personekvivalenter som er knyttet til anlegget. Det er også lagt inn en ekstra margin til anslaget for å ta høyde for fremtidig utbygging og lignende. For å dekke behovet for framtidig utvikling i Åtlo rensedistrikt er dimensjonerende belastning satt til 700 pe. Se vedlegg 1 Beregning av personekvivalenter. 3. Beskrivelse av avløpsanlegget 3.1. Eksisterende anlegg, status Anlegget består i dag av en 3-kamret slamavskiller med utslippstillatelse fra på 460 pe. Slamavskilleren er plassert ved Åtlosanden på gnr./ bnr. 4/21, og behandler avløp fra områdene Åtlo, Staur, Kvamme og Frøstad. Avløpet er spillvann fra boliger, fritidsboliger og forsamlingshus.

3 Side 3 av 5 Slamavskilleren er dimensjonert for kun 215,5 pe, og beregningene som er gjort for å finne dimensjoneringsgrunnlaget for det nye avløpsanlegget viser at dagens behov er langt større enn dette. Avløpsledningen fra slamavskilleren er ført ut i sjøen, og munningen ligger på ca. 8 meters dyp, omtrent 250 m fra land. Det ble i 2016 gjennomført en visuell inspeksjon av sjøledningen. Ledningen hadde ikke noe endearrangement, men det var ingen oppbygging av sediment på sjøbunnen i fremkant av utløpet. Ledningen lå mot stein noen steder, men det var ikke tegn til skader på ledningen. Det ligger en ende av et rør ved siden av ledningen ved 5 meters dyp. I henhold til tillatelsen fra skulle ledningen ha vært ført ut slik at munningen ble liggende på 15 meters dyp og ca. 300 meter fra land Nytt avløpsanlegg Krav til rensing Omsøkt tiltak omfatter utslipp av kommunalt avløpsvann til sjø i et område som er definert som mindre følsomt område. Kravene til utslipp til mindre følsomt område, ref i forurensningsloven, er at utslippet ikke skal forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20 % reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført anlegget, b) 100 mg SS/ l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks. 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med For nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må krav i bokstav a) eller b) etterkommes, og dette vil gjelde for den nye utslippstillatelsen for Åtlo Slamavskillere Slamavskilleren dimensjoneres for 9 timers oppholdstid (klasse B) og slamtømming 2 ganger per år i samsvar med retningslinjene i TA-515 (SFT, 1977). Den eksisterende slamavskilleren beholdes, men det settes ned en ny tank på 100 m³ i tillegg. Den nye tanken vil fungere som 1. kammer i den nye løsningen. Veggen mellom 2. og 3. kammer i eksisterende slamavskilleren fjernes, slik at eksisterende 1. kammer blir det nye 2. kammeret, mens eksisterende 2. og 3. kammer blir det nye 3. kammeret. Kammer 2 og 3 blir på 50 m³ hver. Denne løsningen skal gi kapasitet til å håndtere det omsøkte utslippet Forurensningsbelastning Beregning av forurensningsbelastningen er basert på følgende spesifikke døgnbelastning, jf. Norsk Vann sin veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg (Rapport 168/2009 Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg): Organisk stoff: 0,060 kg BOF5/ person og døgn Fosfor: 0,0018 kg tot-p/ person og døgn Dette gir grunnlag for følgende beregning av forurensningsproduksjon ved 700 pe. Organisk stoff: kg BOF5/ år Fosfor: 460 kg tot-p/ år Etter rensing i slamavskiller er utslippet beregnet å gi følgende årlige tilførsel til resipienten etter full utbygging og at alle eiendommer er tilknyttet: Organisk stoff: kg BOF5/ år Fosfor: 414 kg tot-p/ år Det er da regnet med 20 % renseeffekt for organisk stoff og 10 % renseeffekt for fosfor i slamavskilleren. Renseeffektene er basert på standard renseeffekter ved tilsvarende

4 Side 4 av 5 slamavskillere som varierer mellom 20 og 30 % for organisk stoff, og mellom 5 og 15 % for fosfor. Avløpsvannet består av spillvann fra boliger, fritidsboliger og næringsvirksomhet, samt fremmedvann (infiltrasjons- og innlekkingsvann) og også noe overvann/ drensvann fra feilkoblinger. Avløpsmengden vil derfor variere noe avhengig av nedbørforhold og snøsmelting. Det vil bli jobbet med å skille overvann og annet fremmedvann fra avløpsanlegget for å sikre best mulig rensing av avløpet fra husholdningene. Det er ingen indikasjoner som tyder på at avløpsvannet inneholder giftstoffer eller andre forurensninger som er uvanlig i kommunalt avløpsvann Utslippsledning Etter behandling i slamavskilleren vil avløpsvannet bli sluppet ut i Trondheimsfjorden via selvfall i sjøledning. Eksisterende sjøledning, som er 110 mm PE rør delvis belastet med betonglodd, vil bli brukt. Det ble gjennomført en visuell inspeksjon av rørledningen i 2016, og tilstand til både sjøledning og resipient var tilfredsstillende. Eksisterende sjøledning er ført ut til 8 m dyp omtrent 250 m fra land, mens kravet i utslippstillatelsen fra er utslipp på 15 meters dyp 300 m fra land. Resipientvurderinger som ble gjort i 1992 viste at et utslippsdyp på 10 m førte til at utslippet i perioder ville bryte overflata. I forbindelse med oppgradering av slamavskilleren vil en ny resipientvurdering bli gjennomført, og eksisterende utslippsledning vil bli forlenget basert på resultatene fra denne vurderingen, slik at utslippet ikke i noen tilfeller skal bryte overflata Ledningsanlegg Noe ombygging av eksisterende ledninger vil bli nødvendig i forbindelse med at det settes ned en ny tank. Det vil også bli nødvendig å legge om en vannledning som ligger like ved den eksisterende slamavskilleren Drift og vedlikehold Drift og vedlikehold av ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg og overløp vil bli utført av kommunens eget personell, og/ eller annet personell med tilsvarende kompetanse. 4. Utslippssted og resipientforhold 4.1. Plassering og utforming av utslippet Eksisterende sjøledning er planlagt brukt for utslippet fra slamavskillerne. Tidligere resipientvurderinger har vist at utløpet til utslippsledningen er plassert for grunt. Sintef har blitt engasjert for å gjennomføre nye resipientvurderinger basert på dataene i denne søknaden. Eksisterende sjøledning vil forlenges slik at utslippet ikke bryter gjennom overflaten. Plassering av slamavskiller og eksisterende utslipp er vist på vedlagte kart, se vedlegg Påvirkning og brukerinteresser Resipienten er Trondheimsfjorden og i henhold til forurensningsforskriften er den klassifisert som mindre følsomt område. I Vann-nett har vannforekomst Trondheimsfjorden god økologisk tilstand. Utslippet etter rensing er på ca kg organisk stoff per år (målt som BOF5) og ca. 414 kg fosfor pr. år (målt som tot-p). Dette er en liten del av det totale utslippet til Trondheimsfjorden, og antas ikke å få negative effekter på oksygenforholdene der. Utslippet forventes i begrenset grad å påvirke vannkvaliteten lokalt.

5 Side 5 av 5 Det er sterke friluftsinteresser knyttet til resipienten, og det er blant annet badeområder i nærheten som kan påvirkes av utslippet. Den hygieniske tilstanden ved badeområdene antas å være tilfredsstillende. Dette forutsettes å bli avklart ved uttalelse fra kommunalhelsetjenesten ved behandling av utslippssøknaden. Det utøves både yrkesfiske og fritidsfiske i hele Trondheimsfjorden, men utslippet vil sannsynligvis ikke påvirke fisket. 5. Vedlegg Vedlegg 1 Beregning av personekvivalenter Vedlegg 2 Kartutsnitt Åtlo