Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Transkript

1 Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

2 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva er problemet med spredt avløp? De aller fleste private avløpsanlegg, som ikke er tilknyttet kommunalt nett, er gamle og har for dårlig renseevne i henhold til dagens miljøkrav. Utslipp av sanitært avløpsvann fra private anlegg er derfor en betydelig forurensningskilde som påvirker bekker, elver, grunnvann, innsjøer og sjø. Kloakk inneholder store mengder fosfor, som kan føre til algeoppblomstring bekker og strandsone. Dette gir dårlig levevilkår for fisk, vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkevannskilde for mennesker og dyr. Organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier forurenser drikkevann (grunnvann og overflatevann) og badevann. 3. EUs vanndirektiv Vanndirektivet er, gjennom EØS-avtalen, tatt inn i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Formålet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, miljøtilstanden i alle vannforekomster (grunnvann, elver/bekker, innsjøer og kystområder). Forurensninger skal fjernes og tiltak skal iverksettes for å styrke miljøtilstanden. 4. Kommunenes verktøy i oppryddingsarbeidet 4.1 Tilknytning til kommunalt avløpsnett Der private avløpsledninger kan tilknyttes kommunalt avløpsnett, uten uforholdsmessig store kostnader, kan kommunen gi pålegg om tilknytning. Pålegg hjemles i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), Avløp. 4.2 Spredt bebyggelse I denne sammenhengen defineres spredt bebyggelse som områder der det ikke er planer om å bygge ut kommunalt avløpsnett. Ut i fra kost/nytte vurderinger er det kommet frem til at lokal håndtering av avløpet er mest hensiktsmessig. Med lokal håndtering menes rensing (privat renseanlegg) og utslipp til lokal resipient (bekk, sjø). 4.3 Forurensningsloven 18. (endring og omgjøring av tillatelse): Gir kommunen hjemmel til å kreve utskifting, eller ombygging, av eldre avløpsanlegg. Denne vil i hovedsak bli benyttet når det gjelder avløpsanlegg etablert før 2007, med utslippstillatelse gitt i medhold av Forurensningsloven, men som ikke tilfredsstiller dagens

3 miljøkrav. NB! Den kan også benyttes for å kreve nødvendige oppgraderinger av nyere anlegg, etablert etter 2007, dersom de ikke tilfredsstiller dagens krav og/eller dersom spesielle resipientforhold krever ytterligere rensning. 4.4 Forurensningsforskriften Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende: Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter, institusjoner, industri og lignende, med utslipp mindre enn 50 pe gir kommunen hjemmel til å fastsette en lokal forskrift, dersom det er aktuelt å stille andre krav enn standardkravene i kapittel Lokal forskrift Erstatter følgende paragrafer i Forurensningsforskriften: Avløpsnett Utslipp til følsomt og normalt område Utslipp til mindre følsomt område (Utgår, gjelder ikke vår del av landet) Dokumentasjon av rensegrad Utslippssted Lukt Utforming og drift av renseanlegget 5. Veileder til Forurensningsforskriften og lokal forskrift 5.1 Ordliste a) pe: Står for personekvivalent, og er et mål på mengden organisk materiale i avløpsvannet. 1 pe er den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk, målt over 5 døgn (BOF5), på 60 gram oksygen per døgn. Kort oppsummert er 1 pe lik 1 person, når det er snakk om utslipp fra bolighus. Eksempel: Et avløpsanlegg som er dimensjonert for å håndtere sanitært avløpsvann fra 1 bolighus benevnes med 5 pe. et utslipp på 50 pe tilsvarer utslipp fra ca. 10 bolighus. b) Avløpsanlegg: Består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: Avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. c) Avløpsnett: System som samler opp og transporterer avløpsvann, via selvfall og eventuelt trykk. Avløpsnettet består av rør, eventuelt kummer og pumper. d) Renseanlegg: Teknisk innretning for rensing av sanitært avløpsvann. Hele anlegget består av forbehandling, hovedrensetrinn, og eventuelt etterpolering, før utslipp til resipient. I alle renseanlegg forbehandles avløpet i en slamavskiller (septiktank). e) Minirenseanlegg: I prinsippet nedskalert og prefabrikkert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. f) Etterpolering: Ekstra rensetrinn etter renseanleggets hovedrensetrinn. g) Avløpsvann: Spillvann og/eller overvann.

4 h) Overvann: Fra regn, snøsmelting og oppkomme av grunnvann. I forbindelse med anlegg for håndtering av sanitært avløpsvann blir overvann ofte nevnt som fremmedvann, siden disse anleggene ikke er dimensjonert for å håndtere overvann. i) Spillvann: Utslippsvann. Sanitært- og/eller industrielt avløpsvann. j) Sanitært avløpsvann: Utslipp som stammer fra menneskers stoffskifte, husholdning, bad/dusj og vask. Sanitært avløpsvann består av svartvann og gråvann. k) Svartvann: Fra toaletter og urinaler. l) Gråvann: Sanitært avløpsvann utenom fra toaletter og urinaler (fra kjøkken, baderom og vaskerom). m) Slamavskiller/septiktank. Rensetrinn i et renseanlegg. Mekanisk rensing for å adskille suspendert stoff (slam og uoppløst materiale) i avløpsvannet. Er ofte eneste rensetrinn i eldre avløpsanlegg, og har da lav renseevne på samtlige forurensningsparametere (5-10 % på fosfor og organiske stoffer). n) Tett tank: Oppsamlingstank for sanitært avløpsvann. o) Serviceavtale: Skriftlig avtale mellom eier av renseanlegg og firma som har nødvendig kompetanse til å utføre service og vedlikehold på det. Eiendomseier, eller boligeier, er normalt også eier av renseanlegget tilknyttet eiendommen. Ved eierskifte skal serviceavtalen overførers til ny eier. Dersom servicefirma opphører skal anleggseier inngå ny serviceavtale med nytt firma som har den nødvendige kompetansen. p) Forurensningsparametere i avløpsvannet: q) Tot-P: Total mengde fosfor (summen av alle fosforforbindelser, P). r) Tot N: Total mengde nitrogen. s) BOF: Står for biokjemisk oksygenforbruk. Viser hvor mye oksygen som går med til den biologiske nedbrytningen, og er dermed et mål på mengden biologisk nedbrytbart stoff i avløpsvannet. t) BOF5: Bestemmes ved å måle reduksjonen i oksygen i en vannprøve over 5 døgn. u) TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Tarmbakterier fra mennesker og dyr, herunder sykdomsfremkallende mikrorganismer som virus og parasitter. v) Resipient: Vannforekomst, som kan være både grunnvann og overflatevann (sjø, innsjø, tjern, elv og bekk), og som mottar forurensninger fra avløpsvann. w) Brukerinteresser: I denne sammenheng kan det være drikkevannskilde, fiske, badevann, næring og rekreasjon, i tilknytning til en resipient. x) Eutrofiering: Biologisk respons som følge av økt tilførsel av næringsstoffer til resipienter. Som oftest betyr det økt algevekst i overflatevann. y) Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønner, cisterneanlegg (også innvendige cisterner) eller lignende, som gjennom rør/ledninger eller slanger er ført innendørs Lokal forskrift Formål Åpne for muligheten til å stille strengere krav enn i den sentrale forskriften, dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller spesielle brukerinteresser.

5 5.2.2 paragrafene 2. Virkeområde Setter krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter, institusjoner og lignende med innlagt vann. Lokal forskrift erstatter kravene i den sentrale Forurensningsforskriften, fra og med 12-7 til og med De andre paragrafene i kapittel 12 gjelder i tillegg. Forurensningsloven 18 benyttes som hjemmel til å pålegge utskifting av eldre avløpsanlegg som har utslippstillatelse, men som ikke tilfredsstiller dagens miljøkrav. 3. Avløpsnett - Erstatter 12-7 i sentral forskrift. Likelydende med 12-7 pluss krav til bruk av tett tank settes som krav at tett tank benyttes kun til svartvann og med nivåvarsler. Tett tank tillates i utgangspunktet ikke for helårsboliger, eller der belastningen er tilsvarende høy. I spesielle tilfeller der det kan dokumenteres, eller på annen måte er innlysende, at mengden sanitært avløpsvann er i så små mengder, at det ikke vil utgjøre noen forurensningsfare, kan det gis dispensasjoner for kravene i tilknytning til tette tanker. Kravet til nivåvarsler er ufravikelig. 4. Utslipp til følsomt område Erstatter 12-8 i sentral forskrift. Se Forurensningsforskriften, Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp, Vedlegg 1. Vår del av landet ligger i sonen ''Følsomt område'', strengeste rensekrav vil derfor gjelde. Kravene i 12-9, ''Utslipp til mindre følsomt område'', er ikke relevante her. Rensekrav i prosent er erstattet med tilsvarende krav til utslippskonsentrasjoner. Dette for å lette prøvetakingen med kun å ta utløpsprøver. De vanligste renseløsningene som tilfredsstiller gjeldende rensekrav: a) Infiltrasjonsanlegg b) Filterbedanlegg c) Minirenseanlegg kl. 1 (biologisk/kjemisk) d) Tett tank for svartvann og gråvannsrensing e) Biologisk toalett, eller andre separate toaletter uten utslipp, og gråvannsrensing f) Gråvann renses i prefabrikkerte gråvannsanlegg, minirenseanlegg kl 2 (biologisk) eller i plassbygde sandfilteranlegg. Dersom spesielle resipientforhold, eller brukerinteresser, tilsier det kan kommunen sette strengere rensekrav. 5. Dokumentasjon av rensegrad Erstatter i sentral forskrift. Liste over godkjente minirenseanlegg, etter NS-EN , finnes her: 6. Utslippssted Erstatter, men er likelydende med, i sentral forskrift 7. Lukt Erstatter, men er likelydende med, i sentral forskrift 8. Utforming og drift av renseanlegg Erstatter i sentral forskrift

6 Slamtømming Slamavskillere /septiktanker og tette tanker skal tømmes ved behov. Uansett ikke sjeldnere enn dette. Type Minimum tømme frekvens for Helårsbolig Fritidsbolig (hytte) Slamavskiller for infiltrasjonsanlegg og filterbedanlegg 2 år 2 år Slamavskiller for minirenseanlegg 1 år 1 år Slamavskiller for gråvannsrensing 2 år 2 år Tett tank 1 år 1 år Service og vedlikehold av renseanlegg Alle mindre avløpsanlegg har behov for et minimum av vedlikehold og oppfølging for at de skal fungere etter hensikten. Minimum serviceintervaller for infiltrasjonsanlegg og filterbedanlegg er iht. Bioforsk sine anbefalinger, se For minirenseanlegg og prefabrikkerte gråvannsanlegg skal serviceintervallene være iht. produsent/leverandør sine krav. Renseløsning Serviceintervall for Helårsbolig Fritidsbolig (hytte) Infiltrasjonsanlegg 2 år 2 år Filterbedanlegg 2 ganger per år 2 år Minirenseanlegg 1 gang per år 1 år Biofilter for gråvann 2 ganger per år 2 år

7 5.3 Hva som godkjennes og på hvilke betingelser Det skal i utgangspunktet velges beste renseløsning, ut i fra stedlige forutsetninger og kost/nytte vurderinger, jfr. 3 i lokal forskrift. Renseanlegget må i utgangspunktet være konstruert for å minst klare rensekravene, jfr. 3 i lokal forskrift. Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at minimum rensekrav oppnås under alle forhold, jfr. i lokal forskrift. Renseløsning Godkjent for Betingelser for godkjenning. Svartvann Gråvann Etterpolering Ref.: V/AMiljø-blad. Infiltrasjonsanlegg Ja Ja Ja Stedlige løsmasser må ha dokumentere egenskaper som rensemedium. Dokumentasjon skal gis av nøytrale fagkyndige. VA/Miljø-blad nr. 59 Ja * Filterbedanlegg Ja Ja VA/Miljø-blad nr. 49 Ja Minirenseanlegg kl. 1 Ja Ja (Ja) Ja Tett tank Ja Nei Nei Tankvolum > 6 m 3. Nivåvarsler. Gråvannsrensing med fjerning av minimum 50 % fosfor og 80 % organiske stoffer. Krav til serviceavtale Tømmeavtale Biologisk toalett og andre separate toalettløsninger Ja Gråvannsrensing med fjerning av minimum 50 % fosfor og 80 % organiske stoffer. Sandfilteranlegg Nei Ja Ja For gråvannsrensing må minimum 50 % fosfor og 80 % organiske stoffer fjernes. Prefabrikkerte gråvannsanlegg Nei Ja Nei VA/Miljø-blad nr. 60 Ja Ja