SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: 1. Som saksordfører i sak vedrørende prosjekt spredt avløp, velges: Rammene for prosjektet spredt avløp skal ha fokus på følgende områder: a) Tilstandsvurdering av alle separate avløpsanlegg i kommunen b) Utrede tiltak og virkemidler basert på tilstandsvurderingen 3. Plan for tiltak og virkemidler skal fremmes via komitéen til kommunestyret i 2.kvartal Bakgrunn og forankring i styringssystemet. Det finnes ca 400 separate avløpsanlegg (septiktanker og liknende) i Asker kommune, spredt ut over hele kommunen. Separate avløpsanlegg utgjør en potensiell miljørisiko, dersom de ikke fungerer som de skal. Kloakk på aveie kan forurense bekker og vassdrag. Eiendommer med separate avløpsanlegg har ofte også private brønner som kan bli forurenset av utslipp fra separate avløpsanlegg. Asker kommune har ingen oversikt over tilstanden til de separate avløpsanleggene og det bør derfor i første omgang gjøres en tilstandsvurdering av anleggene. Det bør, med bakgrunn i tilstandsvurderingen, lages en rapport som foreslår hvor det er nødvendig å gjøre tiltak, og hvilke tiltak som kan settes inn. Begrunnelse for arbeidet finner vi blant annet i EUs Vannrammedirektiv (2000), Forurensningsforskriften (2004), Hovedplan for avløp og vannmiljø og 2012, og MiljøROS- analyse (2013). Rapport med vurdering av tilstand på spredte avløpsanlegg samt føringer for videre arbeid, kan sannsynligvis ferdigstilles innen juli Problemstillingen knyttet til spredt avløp er tidligere omtalt i hovedplan for vannmiljø og avløp ( ). Denne hovedplanen gir en god beskrivelse av målsetninger for privat avløp. Teksten under er kopiert fra hovedplanen: Mål for private avløpsanlegg med egne utslipp 1

2 Forskrift for behandling av saker vedrørende private avløpsanlegg med egne utslipp skal utarbeides i løpet av For private avløpsanlegg med egne utslipp skal kartlegging være foretatt og plan for eventuell opprydding foreligge innen utgangen av Anlegg som kan tilknyttes kommunalt nett prioriteres. Dagens situasjon (pr. juni 2003): Arbeidene beskrevet i målsettingen er ikke påbegynt. En har en viss oversikt over antall og type avløpsanlegg med egne utslipp i databasen som blir brukt i forbindelse med tømming av slamavskillere. Nye utslippstillatelser etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg gis i dag som enkeltvedtak. Mål for kommunalt tilsyn med nye avløpsanlegg Kommunen skal ha et opplegg for tilsyn som sikrer god kvalitet på nye kommunale og private avløpsanlegg. Dagens situasjon (pr. juni 2003): Kommunen har etablert tilsyn ved bygging av avløpsanlegg i privat regi der kommunen skal overta anlegget til drift og vedlikehold, samt ved bygging av stikkledninger. Tilsyn ved bygging av mindre avløpsanlegg med egne utslipp vil bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av lokal forskrift for disse anleggene. I tillegg står det følgende i hovedplan for avløp og vannmiljø, behandlet i sak 67/12 av kommunestyret : Spredt bebyggelse private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger, tilknytning av ny/eksisterende bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. I sak til formannskapet redegjorde rådmannen for hvilke prosedyrer som gjelder for å tilknytte nye områder til det kommunale avløpsnettet. Dette var på bakgrunn av et eksempel hentet fra Rødsåsen. 2. Problemstilling 2.1 Status I Asker kommune finnes det pr juni 2013 knapt 400 registrerte septiktanker. Tilstanden på disse tankene er i all hovedsak ukjent. Tankene tømmes med et gitt intervall, satt ut fra størrelse. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at bare % av separate avløpsanlegg fungerer som de skal. Disse anleggene kan oppnå en rensegrad på inntil 80 % fjerning av fosfor. De resterende % av anleggene har erfaringsmessig en rensegrad på mellom 5 og 10 %, noe som er alt for lavt ifølge kravene som er satt i forurensningsforskriften (se kapittel 1.2). Eiendommer med separate avløpsanlegg har i mange tilfeller også private brønner. Separate avløpsanlegg, som ikke fungerer som de skal, kan derfor utgjøre en risiko både for miljøet og for drikkevann. Det finnes ingen fullstendig oversikt over kvaliteten på privat vannforsyning i Asker kommune. 2.2 Begrunnelse og hjemmel for opprydding Miljørisikoanalyse (2012) Det ble høsten 2012 gjennomført en miljørisikoanalyse av avløpssystemet i Asker. Teksten under er 2

3 hentet fra analysen: Uønsket utlekking fra spredt avløp kan oppstå som følge av: o Kortslutning i slamavskiller/septiktank o Redusert renseeffekt i spredegrøft o Lekkasje fra tett tank Årsaker til slike hendelser kan være manglende drift og vedlikehold, feil konstruksjon/utførelse av anlegget, materialtretthet, manglende lufting (i slamavskiller/spredegrøft), tett filtermedium i spredegrøft osv. Uønsket utlekking fra spredte avløp kan føre til overbelastning av mindre bekker etc. Det vurderes at risikoen for slike hendelser er størst i områder der tettheten av spredte avløp er stor og det er kort avstand til badeplasser/resipienter med dårlig vannkvalitet. Det anbefales å kartlegge tilstand og å utarbeide en handlingsplan for utbedring, eventuelt tilkobling til kommunalt nett EUs Vannrammedirektiv (2000) EUs Vannrammedirektivet har som mål å sikre god kjemisk og økologisk tilstand, «tilnærmet naturtilstand», i alle vassdrag innen Dette vil si at leveforhold for alle dyr og planter som lever i eller i direkte tilknytning til vannet, skal være slik det ville ha vært uten menneskelig påvirkning. Vanndirektivet forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer må ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås i hvert nedbørfelt. Asker kommune ligger i Vannregion Glomma, vannområde Indre Oslofjord Vest, sammen med 10 andre kommuner. Vannområdet skal utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for hver vannforekomst, samt et tiltaksprogram med beskyttende og forbedrende miljøtiltak som skal sikre at miljømålene nås. Foreløpig er det tydelig at mange vannforekomster i vannområde Indre Oslofjord Vest og Asker ikke oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand innen En av årsakene til dette er at vassdragene påvirkes av husholdninger (spredt avløp, kommunalt avløp). Det er pr i dag utarbeidet konkrete tiltak for alle vannforekomster i Asker. Gjennom tiltakene skal målet om «tilnærmet naturtilstand» for vannforekomstene sikres. Tiltak som omhandler spredt avløp er: o Kartlegging av spredt avløp o Tilstandsvurdering av separate avløpsløsninger o Utsendelse av pålegg der separatanlegg enkelt kan knyttes til offentlig avløp Forurensningsforskriften (2004) Nytt regelverk for avløp er samlet i Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 11 til 16. Bestemmelsene dekker hele avløpssektoren og opphever flere tidligere forskrifter, bl.a. forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg av Forskriften implementerer avløpsdirektivet i norsk lov, og den fastsetter regler for avløp som ikke er en del av avløpsdirektivet (det vil si avløp mindre enn /2000 personekvivalenter - pe). «Spredt avløp faller inn under forurensningsforskiftens kapittel 12, som gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp 3

4 mindre enn 50 pe. Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.» Kommunen er forurensningsmyndighet etter kapittel 12 i forurensningsforskriften, og skal føre tilsyn med at forskriften følges. Dette gjelder nye utslipp eller hvis eksisterende utslipp etablert før , økes vesentlig. Utslippstillatelser gitt etter gjeldende regelverk (forurensningsloven og forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg) fram til vil fortsatt være lovlige. Kommunen kan likevel, i egen lokal forskrift eller enkeltvedtak, bestemme at utslipp etablert før er ulovlige etter en fastsatt frist dersom det er nødvendig ut ifra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser (jf 12-6). Det er pr i dag ikke utarbeidet lokal forskrift for separate avløpsanlegg for Asker kommune. Kap. 12 i forurensningsforskriften stiller krav til rensegrad for avløpsanlegg for fosfor og organisk materiale avhengig av type brukerinteresser i resipienten, samt om området utslippet føres til er definert som følsomt, normalt eller mindre følsomt. I det nye avløpsregelverket er Norge delt inn i 3 ulike resipientområder: a) Følsomme områder; kyststrekningen fra Svenskegrensa til Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjorden ved Bergen b) Normale områder; ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som følsomme. c) Mindre følsomme områder; Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme Asker ligger innenfor resipientområde a). Her gjelder det rensekrav som er nevnt i tabell 1 under. Tabell 1 Rensekrav for utslipp til følsomt og normalt område Resipienttype Resipienter der det foreligger brukerinteresser Resipienter med fare for eutrofiering, men uten bestemte brukerinteresser Resipienter uten bestemte brukerinteresser eller fare for eutrofiering Krav til rensing 90 % reduksjon av fosfor 90 % reduksjon av BOF 5 90 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 60 % reduksjon av fosfor 70 % reduksjon av BOF 5 * BOF-5-testen måler mengden oksygen som er forbrukt ved biokjemisk oksidasjon i forurenset vann over en periode av fem dager 3. Mulige alternativer og løsninger Hovedplan for avløp og vannmiljø (2012) sier at hovedvassdragene i Asker (Neselva, Askerelva og Åros-vassdraget samt vannene) skal være egnet til bading, fritidsfiske, gyteplass for laksefisk og jordvanning i øvre deler av vassdrag (tilstandsklasse 2) og mindre egnet i nedre deler av vassdragene (tilstandsklasse 3). Andre vannforekomster med utløp i fjorden skal ha gode gyteforhold og være egnet til bading. Dersom dette skal følges er det altså knyttet brukerinteresser til samtlige vassdrag. 4

5 Vannkvalitet i sidevassdrag styres av vannkvalitet i hovedvassdraget. Årlig tas det ut vannprøver fra cirka 60 prøvetakingsstasjoner i Asker kommune. Vannprøvene blir analysert på blant annet tarmbakterier (TKB), fosfor og alger. I tillegg tas det jevnlig vannprøver ved alle badeplasser, både langs sjøen og i innlandet. Analyser av resultatene sier at Årosvassdraget har god vannkvalitet, og at miljømålene til vassdraget stort sett er oppnådd. I Neselva og Askerelva er vannkvaliteten god i øvre deler. I midtre og nedre deler av vassdragene er vannkvaliteten dårligere enn miljømålene. I tillegg viser årlig prøvetaking at flere mindre sidebekker og nesten alle små bekker som renner til Indre Oslofjord, er svært forurenset (tilstandsklasse 3 og 4). Dette gjelder spesielt Vakåsbekken, Hvalsbekken, Vettrebekken, Aspelundbekken, bekkene rundt Østenstad, Arnestadbekken, Billingstadbekken og Frydendalsbekken. En tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg vil kunne gi en pekepinn på hvor stort bidrag det spredte avløpet gir til den totale forurensningssituasjonen i Askers elver og vassdrag Etter utført feltarbeidet bør det legges frem en rapport om det videre arbeidet. Rapporten bør blant annet omhandle følgende temaer; o Status pr 2013 o Begrunnelse og hjemmel for opprydding o Kommunikasjon/informasjon o Metodikk for opprydding (soneinndeling, tidsplan, kostnadsrammer) Mulige virkemidler er pålegg om påkobling til kommunalt nett eller oppgradering av eksisterende anlegg. 4. Forslag til videre utredning og behandling. Det er knyttet brukerinteresser til samtlige av Askers elver og vassdrag. I tillegg finnes det private brønner som forsyner deler av befolkningen med drikkevann. Septiktanker og andre private avløpsløsninger utgjør en mulig forurensningsfare både for miljø og for drikkevann. Rådmannen anbefaler derfor at alle separate avløpsanlegg tilstandsvurderes. Samtidig med tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg anbefales det å gjøre analyser av kvalitet på drikkevann i utvalgte brønner, for å kartlegge om private brønner er påvirket av tarmbakterier. Det anbefales også at det utarbeides en helhetlig rapport som viser hvordan opprydding i spredt avløp kan løses. Rapport bør foreslå hvor og hvilke tiltak som bør iverksettes for at alle avløpsløsninger i kommunen skal innfri gjeldene krav og regelverk. Rapporten bør også angi en tidsplan og kostnader knyttet til oppryddingsarbeidet. Forventet fremdrift er at feltarbeidet utføres høsten 2013/våren 2014 og at rapporten er ferdig før sommeren

6 Lars Bjerke (sign.) Rådmann Vedlegg: Oversiktskart som viser plassering av spredte avløpsanlegg 6