SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for næring og teknikk /11 Hovedutvalg for landbruk og miljø /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: Høringsuttalelser Revidert forslag til lokal forskrift Bakgrunn: Skiptvet kommune har hatt lokal forskrift for mindre avløpsanlegg ute på høring. Formålet med innføring av en lokal forskrift, er å få sanert renseløsninger som ikke fungerer godt. Lokale forskrifter har svært ulik utforming rundt omkring i Norge. Administrasjonen har valgt å ha en utforming som er nær den som Morsaområdet har. Det er rapportert om at forskriftene i dette området har fungert greit, og det er er gjort et stort løft for vannmiljøet i området. I Morsamodellen er det tatt med en del punkter som noen kommuner har valgt å samle i en veileder til forskriften. Fordelen med å samle dette i en veileder, er at det er enklere å endre en veileder enn en forskrift, og selve forskriften blir kortere. Effekten av forskriften vil være tilnærmet lik, uavhengig av hvilken modell som velges. For Skiptvet, som i det store og hele bare har stiv leire, er det minirenseanlegg som vil være den aktuelle rensemetoden for avløp for spredt bebyggelse. Infiltrasjonsløsninger krever at jordsmonnet er i stand til å ta filtrere avløpsvannet. Leire er ikke egnet til dette. Så i praksis er innføringen av forskriften et pålegg om å skifte ut slamavskillere og tette tanker med et minirenseanlegg. Minirenseanleggene er testet for å rense minimum 90 % av organisk materiale og 90 % for fosfor. Tilsvarende tall for en slamavskiller er 0-30 % for organisk materiale og 5-10 % for fosfor (Kilde: Kurslitteratur for mindre avløpsanlegg, UMB). Selv om driftserfaringen for minirenseanlegg ikke alltid er 90 % rensing, men mer % rensing, vil utskifting av slamavskillere redusere utslippene vesentlig. Det har kommet inn en del høringssvar. Disse blir gått igjennom og hver enkelt innspill til høringen blir kommentert. Saksutredning: Vannområde Glomma Sør Vannområde ber kommunen om å vurdere hensiktsmessigheten av å tillate minirenseanlegg for hytter. Side 4 av 27

2 Kommentar: Hytter i Skiptvet blir bygget i felt. Kritikken mot minirenseanlegg og hytter, er at det biologiske rensetrinnet trenger tilførsel av skit for å fungere. Dersom dette rensetrinnet ikke får tilførsel, kan det stoppe opp, og det tar en tid før det fungere igjen. Men i hyttefelt vil det være folk tilstedet stort sett året rundt, slik at dette ikke bør være et problem. I reguleringsplanene må tvungen påkopling på fellesanlegg taes med i reguleringsbestemmelsene. For hytter som er bygget utenfor felt, vil det ikke være aktuelt å tillate vannklosett. Vannområde ber kommunen vurdere muligheten for å vurdere tett tank i kombinasjon med separat løsning for gråvann. Kommentar: Administrasjonen har vurdert dette. Erfaringen er delt i nabokommunene våre, i tillegg har Fylkesmannen uttalt seg kritisk til bruk av tett tank, fordi det er krevende å forvalte med tømming osv. Vannområde anbefaler å gjøre forskriften mer kortfattet ved at utfyllende informasjon tas ut og samles i en veileder. Kommentar: Forskriften bygger på Morsa-modellen. Erfaringene derfra er at det fungerer greit å ha det med i forskriften, i tillegg til at forskriften vil være lik våre nærmeste naboer, som er en fordel i forhold til likebehandling og erfaringsutveksling. Vannområde anbefaler at forskriften kvalitetssikres med hensyn til hjemmelsgrunnlag og gjennomførbarhet. Kommentar: Hjemmelsgrunnlaget: Hjemmelsgrunnlaget blir spesifisert. Vannområde anbefaler at Skiptvet kommune i størst mulig grad harmoniserer forskriften med andre forskrifter i området. Kommentar: Forskriften bygger på Morsamodellen, og er i store trekk lik den som er i Spydeberg og Hobøl. Ellers har vannområde Glomma Sør en rekke utforminger av den lokale forskriften. Således er dette hensyntatt i utgangspunktet. Det vises ellers til kommentar fra Fylkesmannen om at forskriften er lik den som finnes i en rekke kommuner i Østfold, og at dette er en fordel. Fylkesmannen bemerker videre at dette skaper forutsigbarhet for anleggseiere og entreprenører og erfaringsutveksling mellom kommunene. Miljørettet helsevern i Indre Østfold 4: Tillegg om beskrivelse og avmerking av brukerinteresser Kommentar: Blir tatt med. 6: Tillegg til andre ledd:..eller nektes utslipp. Kommentar: Blir tatt med. 8: Presisere krav til anlegg og utførelse. Side 5 av 27

3 Kommentar: 9: Krav til anleggseier om prøvetaking og analyse av tot P og BOF5, og TBK der det er satt krav i forhold til bakterier. Kommentar: Dette er dekket i 10. Sarpsborg kommune Nødvendigheten av 1, 2 og 3: Kommentar: Den lokale forskriften erstatter 12-7 til og med er formålsparagrafen for forskriften, som stort sett har samme ordlyd som 12-1 i sentral forskrift. Denne kan således sløyfes, uten at det er et stort poeng utover å lage færre paragrafer. Det samme gjelder for 2 i forslag til lokal forskrift. Mht 3, er kommentaren bare delvis riktig. Definisjonen av personekvivalenter er gitt i sentral forskrift. Denne kommentaren taes til følge og denne delen av forskriften sløyfes. 4: Forslag om å sløyfe 1 ledd, da den er gitt i sentral forskrift, og kalle 4 dokumentasjonskrav. Kommentar: Tas til følge. 5: Krav om godkjent ansvarsrett i henhold til pbl. Kommentar: Miljøvernrådgiver har hatt en diskusjon om dette med Fylkesmannen. Resultatet av dialogen har vært at denne delen i lokal forskrift beholdes. Målet med denne delen av forskriften er å sikre at de som arbeider med prosjektering og installasjon av anlegg har nødvendig kompetanse. Sette grenseverdi for bakterier i områder med brukerinteresser i 6: Kommentar: Hvor mye bakterier som er fornuftig å akseptere, er en vurdering ut i fra hvilke brukerinteresser resipienten har. Er det drikkevannsinteresser i nærheten, er det fornuftig å sette en grense med mindre toleranse for bakterier, enn dersom det er en badeplass som er brukerinteressen. Sarpsborg har valgt å sette denne til 1000/100 ml som et slags fornuftig kompromiss, men i Skiptvet ønsker vi å vurdere fra sak til sak. 7: Angi utslippsdybde dersom det er utslipp til innsjø. Kommentar: I sentral forskrift er det satt krav til minimumsdybde på minst 2 m under laveste vannstand. Samme krav blir satt i lokal forskrift. 8: Ta bort listen med anleggstyper som kan godkjennes, og ha disse i en veileder. Kommentar: Det er vurdert, men det er et ønske om å ligge nær Morsamodellen, som har gode brukererfaringer med sin forskrift. Også Rakkestad kommune har valgt å ha med Side 6 av 27

4 godkjente renseløsninger i sin lokale forskrift, sammen med de fleste andre kommuner som har lokal forskrift i Østfold. 9: Orto-P som parameter? Utdyping av service i veileder? Serviceavtale og innhold av denne. Kommentar:Orto-P blir tatt ut av forskriften som parameter. Kravet til rensing er satt i 6, som er 1mg tot-p/l vann, som regnes som 90 % rensing. Dette vurderes som tilstrekkelig i forhold til å hindre eutrofiering, selv om biotilgjenglighet av fosfor kan diskuteres. Kommunen har pr i dag ingen formell avtale med leverandører av renseanlegg, men innføringen av forskriften setter krav til dette. Eller blir det vist til kommentar for 8. Vedrørende slamtømming i punkt 8. Kommentar: I tillegg til teksten i høringsforslaget 9, blir det satt minimumskrav i henhold til sentral forskrift. Tekst vil da være: Slamavskillere skal tømmes i samsvar med retningslinjer fra leverandør, men ikke sjeldnere enn annethvert år for helårsboliger og hvert fjerde år for fritidsboliger. Fylkesmannen i Østfold: Anbefaler å ta inn i forskriften at om at alt ledningsnett skal være tett, og at det ikke skal føres overvann og/eller grunnvann inn på renseanlegget. Kommentar: Blir tatt med under 5. Krav om isolering eller skjerme anleggene mot streng kulde. Kommentar: Renseprosessen i anleggene er avhengig av temperatur. Det biologisk trinnet genererer varme, som dersom anlegget ar beskyttelse mot varmetap er nok til tilfredstillende funksjonalitet. Skiptvet kommune har dette med som en del av standardvilkår i utslippstillatelsen. Blir tatt inn i 5. Leverandørforeningen for godkjente minirenseanlegg i Norge: Kommentaren knytter seg til orthofosfat og måling av denne. Kommentar: Det vises til kommentar ovenfor. Juridiske forhold: Hjemmel til å innføre lokal forskrift er gitt i den sentrale forskriften 12-6 hjemmel for å gjøre eldre utslippstillatelser ulovelig er gitt i den sentrale forskriften Kravene i lokal forskrift erstatter kravene satt i 12-7 til i den sentrale forskriften. Det blir foreslått å sette dato som dato i 11. Side 7 av 27

5 Vurdering: Det er mange utforminger på de lokal forskriftene. Mange av innspillene er gode, og har dermed blitt tatt hensyn til i utformingen av teksten i forskriften. I praksis vil innføringen av forskriften føre til et påbud om minirenseanlegg for de som ikke er koplet på det kommunale anlegget. Renseløsninger som infiltrasjon og konstruert våtmark er lite aktuelle, fordi vi har stiv leire som ikke er egnet for infiltrasjon, og konstruert våtmark er en dyr løsning. Derfor vil minirenseanlegg være den aktuelle løsningen i Skiptvet. INNSTILLING/VEDTAK: Behandling/vedtak i Hovedutvalg for næring og teknikk den sak 16/11 Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk og miljø den sak 17/11 Birgitte Henriksen stilte spørsmål om hun var inhabil og fratrådte møtet. Hovedutvalget erklærte henne enstemmig som inhabil. Innstillingen enstemmig vedtatt. VEDTAK: Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 38/11 Enstemmig som innstillingen Side 8 av 27