Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Notat Fra : Teknisk/eiendom Saksbehandler : AST-TEK-TEK Arkivref. : 2002/ K54 Dato : Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen Innledning KUR-prosjektet ble vedtatt satt i gang i 2001 og er nå under gjennomføring (prosjektperiode ). For Hole kommune innebærer dette at i overkant av 100 boliger i Steinsfjordens nedslagsfelt skal få nytt, naturbasert avløpsanlegg. Arbeidsgruppa for KUR-prosjektet besluttet i fjor høst å starte planleggingen for husstandene i Hurumåsen, på tvers av kommunegrensa. Mange av beboerne i Hurumåsen har imidlertid stilt spørsmålet om kostnadene til lokal kloakkrensing er godt nok dokumentert. Blir KUR - med sine desentraliserte, naturbaserte løsninger - rimeligere enn konvensjonell, sentralisert avløpsbehandling? Flere tok til ordet for å utrede tradisjonelle løsninger, i form av overføring av avløpet til Helgelandsmoen RA i Hole, herunder kommunal vannforsyning til alle i Hurumåsen. Dette notatet oppsummerer hva vi vet om kostnadene med de ulike løsningene. Alternativer Følgende alternativ har vært vurdert: 1. Tradisjonell løsning : 1a) Overføring av avløpsvann fra Hurumåsen Øst og Bakåsen til pumpestasjon Stein gård 1b) Overføring av avløpsvann fra Hole kommunes del av Hurumåsen til PS Stein gård 1c) Overføring av avløpsvann fra Sonerud-Gihle (langs europaveien) til PS Stein gård. 2. KUR-løsning 2a) Lokale avløpsanlegg, Hurumåsen Øst og Bakåsen 2b) Lokale avløpsanlegg, Hole kommunes del av Hurumåsen 2c) Lokale avløpsanlegg, Sonerud-Gihle (langs europaveien). Viktige forutsetninger for vurderingene: - Vi har valgt å holde den spredte bebyggelsen i Hurumåsen Vest (ni husstander) utenom denne vurderingen, p.g.a. lange avstander. (Vi regner med at denne bebyggelsen må få lokale løsninger, uavhengig av hovedløsning.) - I hele området er det randbebyggelse, f.eks. i Tolpinrudsvingen, som kan være aktuell å knytte til en felles avløpsledning, men avstandene er såpass store at tilknytning vil påvirke årskostnad pr. bolig eller tilsvarende økonomiske lønnsomhetsmål rent marginalt. - Med tradisjonell løsning er det hevet over tvil at alle husstander vil få både kommunalt vann og avløp. Dette omfatter 41 boliger i Hurumåsen (28 i Hole, 11 i Ringerike) og 14 boliger langs europaveien. I analysen er merkostnaden til vann ikke tatt, av hensyn til sammenligningen. Å legge med ekstra ledning i samme grøft for å ivareta vannforsyning vil medføre en tilleggskostnad på normalt % av totalkostnad for grøft med avløpsledning. - I KUR-alternativet har vi lagt til grunn at alle med dårlig og middels dårlig avløpsanlegg, skal knyttes til et kommunalt avløpsanlegg. Der avstandene er korte, skal også husstander med Side 1

2 brukbart, separat avløpsanlegg knyttes til KUR-anleggene. Dette omfatter 33 boliger i Hurumåsen (23 i Hole og 10 i Ringerike) og 14 boliger langs europaveien. Dette prinsippet er i tråd med kommunestyretvedtaket og innebærer at KUR-prosjektet i første rekke har som mål å redusere fosfor-utslippet; prosjektet skal ikke sørge for vann og avløp som kommunale tjenester for all spredt bebyggelse. - Det er benyttet 7 % rente og 20 års avskrivning selv om en vesentlig del av ledningsanlegget har års levetid. Dette skyldes at kommuene må budsjettere lån med maksimalt 20 års nedbetaling. Priser er innhentet fra lokale entreprenører, samt to tilbudsentrepriser (Selteveien og Vegård 2002). I tillegg er en hovedoppgave fra Ås-NLH (1999) benyttet når det gjelder beskrivelse av teknisk løsning (meter grøft i løsmasser / fjell, type ledning, pumper, etc.). Det er ikke valgt laveste pris, men et snitt av priser i laveste sjikt. Når det gjelder priser på bygging og drift av KUR-anlegg, er det tatt hensyn lokale erfaringer fra bygging av forsøksanlegg, samt en kostnadsvurdering av avløpsløsninger i Selteveien fra Statkraft Grøner. Tradisjonell løsning. Hovedledningen foreslås å gå fra Bakåsen, nord for Hurumåsen, videre langs fylkesvei 157 som går sørover langs østsida av Hurumåsen. Det legges 925 m 63 mm PN10 på strekningen, og det benyttes pumpestasjon med tørroppstilte pumper ved Bakåsen. Ved Brudenga går avløpet via rennekum inn i 160 mm selvfallsledning og videre i 200 mm selvfallsledning fra Åserud. Den følger veien til kryssing av Vakerbekken og ny pumpestasjon. Her må ledningen graves under bekken. Etter bekken går hovedledningen (90 mm PN10 pumpeledning) langs fylkesveien til den møter E68. Langs E68 ligger det fra før av pumpeledning på 250 mm og en overvannsledning på 300 mm som ikke er i bruk. Disse to ledningene ved E68 ble en gang lagt fra pumpestasjonen på Stein gård til renseanlegget Monsrud i Ringerike. De er ikke i bruk fordi spillvann i dag går i trykkledning til Hole Renseanlegg ved Helgelandsmoen. Her foreslås det derfor trekking av rør i eksisterende rør fra F157 til pumpestasjon Stein gård, da dette vil gi reduserte kostnader i forhold til legging av nye rør. Med denne løsningen langs E68 er det naturlig å trekke en pumpeledning videre nordover til kommunedelet. Det er allerede lagt selvfallsledning på østsiden av veien, fra Gihle til Sonerud. Det er behov for en pumpestasjon ved Sonerud for å få ført avløpsvannet over Steinssletta. 2

3 Til stikkledninger benyttes hovedsakelig 110 mm selvfallsledninger, med stake-/spylekum. Inntil 8 husstander har behov for villapumpe, avhengig av løsning. Lokale løsninger (KUR) Med lokale løsninger eller KUR-løsning mener vi lokale, små avløpsanlegg som er naturbaserte (mangler kjemisk felling som benyttes i minirenseanlegg). Våtmarksfilter er en slik type. I prinsippet består de norske anleggene som er bygget, av to, lukkede rensetrinn: Fra slamavskiller går avløpsvannet til forbehandling eller biologisk behandling i et forfilter eller bireaktor, før vannet deretter poleres i et basseng med kalkrikt filtermateriale som fjerner fosfor. Til filter brukes enten knust leca av merket Filtralite eller skjellsand. De norske våtmarksfiltrene er bygd og overvåket/testet over en tiårsperiode, og det er utarbeidet felles krav til dimensjonering i VAmiljøblad nr. 49. For et enkelthus kan denne typen anlegg komme opp i ca ,-. For flerhus-anlegg kan prisen reduseres til mellom ,- og ,- pr. husstand. For 11 våtmarksfiltre fordelt på 33 boliger langs Selteveien beregnet Statkraft Grøner en samlet investering på 3,2 mill. når stikkledningene holdes utenom. En investeringskostnad på inntil ,- pr. husstand synes realistisk. KURprosjektet vil også prøve ut våtmarksfiltre av typen biologisk sandfilter, med etterpolering av fosfor i en liten filterkum hvor filtermaterialet skiftes regelmessig. Slike anlegg tar svært liten plass (12 m 2 pr. hus) og kan legges tett opp til enkelthus. Antatt investeringskostnad er mellom kr og kr pr. husstand. For alternativet KUR-løsning i området Sonerud-Gihle, er det foreslått å samle avløpet fra 14 boliger i eksisterende selvfallsledning og rense dette i ett våtmarksfilter ved Sonerud. Antatt anleggskostnad er ,-. Drifts- og vedlikeholdskostnadene med flere små avløpsanlegg blir vesentlig høyere enn for tradisjonell løsning med overføring til sentralt renseanlegg. Dette er det tatt hensyn til i beregningene. Det er regnet kostnader til slamtømming, strøm til pumping, serviceavtale, bytting av filtermasse og pumpe, samt grunnleie. 3 Resultat Oppsummering Årskostnad Kapital Drift + vedlikehold Anleggskostnad Sum årsk. Overføring Hurumåsen (Rk + Hk) KUR Hurumåsen (Rk+ Hk) Overføring Hurumåsen (Hk) KUR Hurumåsen (Hk) Overføring Gihle-Sonerud til Vollgata KUR Gihle-Sonerud Vannforsyning Vurderinger i forhold til vannforsyning er som sagt ikke foretatt. Å legge med ekstra ledning i samme grøft for å ivareta vannforsyning vil medføre en tilleggskostnad på normalt ca % av totalkostnad for grøft med avløpsledning, i følge Interconsult. Vi tror vannledninger kan legges noe rimeligere i Hurumåsen/Bakåsen, til vel 1 mill. kr for alternativ 1a. Imidlertid må det sannsynligvis installeres stasjon med trykkforsterker for å få dette til. Tilleggskostnadene kan bli 0,5 mill. kr. Både vann- og avløpsprosjekter har ei inntektsside, med tilknytningsgebyrer og årsgebyrer. I disse tilfellene vil imidlertid ikke økte årsinntekter fra vannforsyning kunne betale investeringene.

4 Årskostnaden for vannforsyning vil ligge betydelig høyere enn årsinntekten. På den andre siden har trygg vannforsyning en samfunnsøkonomisk positiv side. Oppsummering og konklusjon Kostnadstallene må betraktes som grove anslag. Likevel bør de gi oss et beslutningsgrunnlag. Anleggskostnadene til bygging av KUR-anlegg er omlag 33 % lavere enn en tradisjonell utbygging. Jeg minner om at antallet KUR-abonnenter også bli noen færre. Drifts- og vedlikeholdskostnadene blir en del høyere med en KUR-løsning, men samlet årskostnad (kapital+drift) blir likevel lavest med KUR. Regnestykkene ovenfor bygger på mer eller mindre naturlig avgrensede områder. Det finnes alltid randbebyggelse, f.eks. i Tolpinrudsvingen, som kan tilknyttes en tradisjonell overføringsledning og som gir flere abonnenter. Dette fører samtidig til at kostnadene med rør og pumpestasjoner øker, og netto lønnsomhet endres i liten grad. Undertegnede mener det er riktig å gå videre med KUR-prosjektet og planlegge og bygge nye avløpsanlegg i Hurumåsen. Dette bør gjennomføres som én totalentreprise, gjerne på tvers av kommunene, for å få utnyttet stordriftsfordeler ved bygging av mange anlegg. 4

5 Årskostnad Drift + vedlikehold Årskostnad Kapital Investering Overføring Hurumåsen (Rk + Hk) KUR Hurumåsen (Rk+ Hk) Overføring Hurumåsen (Hk) KUR Hurumåsen (Hk) Overføring Gihle-Sonerud til Vollgata KUR Gihle-Sonerud Anleggskostnader Årskostnader Diagrammet illustrerer kostnadsforskjeller mellom de ulike alternativene for avløpsløsning. Over 0-aksen er anleggskostnadene illustrert, under er årskostnadene for kapital + drift/vedlikehold vist.