Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Transkript

1 Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as

2 Disposisjon. Om Fjell kommune Om FjellVAR Ansvarsfordeling mellom kommune og selskap Anleggene våre Utfordringer innenfor VA - i dag og i årene som kommer Klimaendringer - betyr disse noe for oss?

3 Kort om Fjell kommune Fjell kommune ligger rett vest for Bergen, ca 15 minutters kjøring fra Fisketorget. Etter at Sotrabroen ble åpnet i 1971 har folketallet økt fra ca til over Folketallet øker fortsatt med ca. 1,5 2 % i året (en ny innbygger pr. dag). Kommunen har relativt god økonomi, men står overfor store utfordringer når det gjelder utbygging av infrastruktur.

4 Hva er FjellVAR? Den skilte Fjell kommune ut alle tjenester knyttet til vann, avløp og renovasjon fra teknisk etat, og la ansvaret for disse fagområdene over i et nytt aksjeselskap. Selskapets fulle navn er Fjell vatn, avløp og renovasjon AS til daglig bruker vi navnet FjellVAR as. Selskapet er 100 % eid av Fjell kommune. Pr er vi 16 ansatte i selskapet, hvorav 11 har oppgaver knyttet til VA.

5 Ansvarsfordeling mellom kommunen og selskapet, mellom politikk og utførelse (1 av 2). Forholdet mellom partene er regulert gjennom selskapets vedtekter og en egen avtale mellom kommunen og selskapet. Eiendomsretten til all infrastruktur er overført fra kommunen til selskapet.

6 Ansvarsfordeling mellom kommunen og selskapet, mellom politikk og utførelse (2 av 2). Kommunestyret vedtar gebyrnivå en gang i året, etter innstilling fra selskapet. I tillegg vedtar kommunestyret kommunedelplaner for vann og avløp (inkludert investeringsprogram) hvert 4. år. I disse prosessene opererer selskapet på mange måter som en konsulent for kommunen. Alle andre beslutninger tas av selskapet (styre / daglig leder). Dette betyr bl.a. at selv om det er kommunestyret som formelt vedtar investeringsprogrammet, så er det selskapet som iverksetter, finansierer og eier investeringene.

7 Anleggene våre vannforsyning 1 vannbehandlingsanlegg (ca personer tilknyttet) 4 høgdebassenger (totalt volum m3) 1 stor trykkøkningsstasjon 5 mindre trykkøkningsstasjoner ca. 100 km offentlig vannledning

8 Anleggene våre avløpshåndtering 1 biologisk / kjemisk renseanlegg 5 mekaniske renseanlegg (silanlegg) 12 større slamavskillere 32 avløpspumpestasjoner ca. 90 km offentlige avløpsledninger

9 Anleggene våre renovasjon 2 gjenbruksstasjoner (1 drives i egen regi) 14 miljøstasjoner (vi vedlikeholder og rydder rundt disse selv) Ca. 60 ulike lokaliseringer for hyttecontainere (vi vedlikeholder og rydder rundt disse selv) Kunder: ca privathusholdninger og 200 industribedrifter Alle tjenester knyttet til innsamling og sluttdisponering av husholdningsavfall kjøpes i markedet og utføres av eksterne samarbeidspartnere.

10 Spesielle utfordringer i en vekstkommune innenfor VA De delene av kommunen som ligger nærmest Bergen er i stor grad blitt urbanisert og utbygd etter at Sotrabroen åpnet i Vi har derfor relativt sett nye anlegg i disse områdene. En stor utfordring både politisk og for oss i FjellVAR er at mange av de gamle bygdene i kommunen ikke har offentlige tilbud innenfor vann og avløp i det hele tatt. Her er vi i ferd med å gjennomføre et omfattende program for å få ført fram offentlig vann til de aller fleste av disse bygdene innen Stor grad av spredt bebyggelse, kombinert med vanskelig topografi, gjør at jeg tviler på at en liknende satsing er mulig å gjennomføre på avløpssiden. Kanskje vil dette heller ikke være riktig bruk av ressurser?

11 Utfordringer (+/-) vannforsyning God og godt beskyttet vannkilde + Nytt vannbehandlingsanlegg med god kapasitet (Molde-prosess, 2004) + Godt samarbeid med Mattilsynet + Videre befolkningsvekst vil i stor grad kunne forsynes fra eksisterende anlegg, i alle fall fram til Bare 60 % av befolkningen er tilknyttet, vedtatt massiv utbygging for å øke tilknytingsgraden opp mot % innen % lekkasjer - Alt vann må pumpes minst en gang - Lange endeledninger - Begrenset bassengvolum

12 Utfordringer (+/-) avløpshåndtering + Gode og i hovedsak lite sårbare resipienter + Nye silanlegg fungerer godt (men det er for eksempel bortimot umulig å dokumentere rensegrad på denne type anlegg) - Nytt regelverk, ikke resipientbasert (vi vil søke unntak fra krav om sekundærrensing for tettbebyggelse med mer enn pe) - Lav tilknytingsgrad til offentlige anlegg (ca. 50 %), mange separate enkeltutslipp (av svært varierende kvalitet). - Fraværende tilsynsmyndighet (generelt problem på avløpssiden?) - Mye pumping, høgt energiforbruk

13 Utfordringer (+/-) andre forhold + Eget selskap, stor grad av frihet (ifht. en vanlig tekniske etat) + Godt omdømme, stor grad av kundetilfredshet + Får kvalifiserte søkere til ledige stillinger - Høg gjennomsnittsalder, særlig blant driftspersonellet - Relativt lite miljø, sårbare hvis enkeltpersoner slutter (?)

14 Klimaendringer betyr disse noe for oss? (1 av 2) Vi ligger utsatt til i den delen av landet hvor det er forventet størst økning i nedbøren. Pga. topografien får vi likevel bare ca. 60 % av den nedbøren som man for eksempel har i Bergen sentrum. Maksimal nedbørsintensitet er også langt lavere hos oss. Det aller meste av vårt ledningsnett er bygd som separatsystem etter Ansvar for overvannsledninger ligger hos vegeier (Fjell kommune) Vi ser derfor ikke for oss større problemer med å håndtere mer regn.

15 Klimaendringer betyr disse noe for oss? (2 av 2) Vi har vurdert å få på plass et mikrokraftverk og utnytte energien i avrenning fra krisevannkilden vår (kt. 125). Foreløpig er ikke det lønnsomt, men med mer regn og høgere energipris kan det kanskje bli det på sikt? Når det gjelder mulig økning i havnivå, har vi bestemt oss for at alle renseanlegg og kloakkpumpestasjoner skal legges med gulvnivå på minst kt. 2,50 en økning på cm i forhold til tidligere praksis.