Meråker Kommune FORPROSJEKT

Transkript

1 Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN

2 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG EKSISTERENDE VANNFORSYNINGSANLEGG BEREGNING AV VANNFORBRUK GRUNNVANNSBRØNN VANNRENSING NYTT HØYDEBASSENG UTBYGGING AV NYE VANNLEDNINGER TRYKKSONER OG NYE TRYKKØKNINGSSTASJONER UTBYGGING AV AVLØPSANLEGG EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG UTBYGGING AV NYE AVLØPSLEDNINGER NYE AVLØPSPUMPESTASJONER NY SLAMAVSKILLER REHABILITERING AV INFILTRASJONSANLEGG DRIFTSKONTROLLANLEGG KOSTNADER KOSTNADER STEINFJELLGRENDA KOSTNADER TEVELDALSFLATA KOSTNADER TEVELLIA SØR KOSTNADER TEVELLIA MIDT KOSTNADER TEVELLIA NORD KOSTNADER DIVERSE KOMMUNALE FELLESANLEGG TOTALE KOSTNADER TOTALE KOSTNADER FORDELT MELLOM KOMMUNAL OG PRIVATE ANLEGG Vedlegg: - 01 Oversiktsplan vann og avløp datert Oversiktsplan trykksoner vann datert

3 3 1. SAMMENDRAG Forprosjektet omfatter en oppgradering av VA-anlegget for området Tevellia, Teveldalsflata og Steinfjellgrenda i Teveldalen. Teveldalen ligger i Meråker Kommune, nær svenskegrensa. Vann fra eksisterende vannkilde er av dårlig kvalitet. Det er problemer med eksisterende avløpsrenseanlegg. Mange hytter i området er i dag ikke knyttet til felles anlegg. For vannforsyninga i området omfatter forprosjektet oppgradering av eksisterende grunnvannsbrønn som skal dekke vannforsyninga til hele området, nytt høydebasseng, ny overføringsledning fra vannkilden fram til Steinfjellgrenda, ny forsyningsledning fram til hytter i området utenfor eksisterende vasslag og fire nye trykkøkningsstasjoner. Avløpsanlegget i forprosjektet omfatter ny felles slamavskiller for hele området, rehabilitering av eksisterende infiltrasjonsanlegg, utvidelse av område tilkoblet felles avløpsanlegg og sju nye avløpspumpestasjoner. Totalt omfatter anlegget ca. 6 km VA-grøft. Anlegget kobles opp mot kommunens driftskontrollanlegg. Forprosjektet skal benyttes som beslutningsgrunnlag og dokumentasjon for å avklare omfang av detaljprosjekteringen. Kostnadene er fordelt mellom kommunalt anlegg og private anlegg i hver av de interne områdene Steinfjellgrenda, Teveldalsflata, Tevellia sør, Tevellia midt og Tevellia nord. Entreprenørkostnader er beregnet til en total sum på ca. kr 15,8 mill. Av dette utgjør kommunalt anlegg ca. kr 10.2 mill. og private anlegg ca. kr 5,6 mill. Alle kostnader er eks. mva. Forprosjektet er utarbeidet av Trønder-plan as ved Erlend Gystad og Jan Ola Ertsås i samarbeid med Meråker kommune ved Oddbjørn Kaasa. Steinkjer Siv.ing. Erlend Gystad

4 4 2. BAKGRUNN Forprosjektet omfatter en oppgradering av VA-anlegget for området Tevellia, Teveldalsflata og Steinfjellgrenda i Teveldalen. Teveldalen ligger i Meråker Kommune, nær svenskegrensa. For hyttefeltet Teveldalsflata er det i dag ingen felles løsning for vann og avløp. Dette er også situasjonen for mange av hyttene i Tevellia. Eksisterende vannforsyningsanlegg i Steinfjellgrenda leverer vann av dårlig kvalitet. Teveltunet har i perioder fått påbud om å koke vannet for å ta hånd om bakteriene i vannet. Eksisterende slamavskiller ved Teveltunet i Steinfjellgrenda er oppgitt til å ha for liten kapasitet i forhold til antall abonnenter. Det samme gjelder også eksisterende slamavskiller for hytter i Tevellia. Det er også grunn til å tro at en del av kloakken pumpes urenset til kommunens infiltrasjonsanlegg. For å sikre god drift ved kommunens infiltrasjonsanlegg er en avhengig av at alt avløpsvann som pumpes inn er grovrenset i en slamavskiller. Uten dette vil det naturlige filteret i infiltrasjonsanlegget etter hvert gå tett. Det er grunn til å tro at mye av kloakken går urenset til elva Tevla og til de andre lokale resipientene. For vannforsyninga i området omfatter forprosjektet oppgradering av eksisterende grunnvannsbrønn som skal dekke vannforsyninga til hele området, nytt høydebasseng, ny overføringsledning fra vannkilden fram til Steinfjellgrenda, ny forsyningsledning fram til hytter i området utenfor eksisterende vasslag og fire nye trykkøkningsstasjoner. Avløpsanlegget i forprosjektet omfatter ny felles slamavskiller for hele området, rehabilitering av eksisterende infiltrasjonsanlegg, utvidelse av område tilkoblet felles avløpsanlegg og sju nye avløpspumpestasjoner. Forprosjektet skal brukes som beslutningsgrunnlag og dokumentasjon for å avklare omfang av detaljprosjekteringen. 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD Teveldalsflata, Steinfjellgrenda og Tevellia i Teveldalen har beliggenhet ved elva Tevla i Meråker kommune. Når det gjelder grunnforholdene for VA-grøft er det antatt følgende: - For Teveldalsflata: 25 % fjell og 75 % jord - For Tevellia: 90 % fjell og 10 % jord. 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER For området Teveldalsflata er det antatt 50 hyttetomter. Dette er antatt 40 eksisterende hytter, og 10 ubebygde hyttetomter.

5 5 For området Steinfjellgrenda inklusive Teveltunet er det antatt 121 bebygde hytter og ubebygde hyttetomter og 15 hytter/rom. For området Tevellia er det antatt 76 bebygde hytter og 39 ubebygde hyttetomter. Område Enheter Teveldalsflata 50 Steinfjellgrenda 136 Tevellia 115 Antall UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG 5.1 Eksisterende vannforsyningsanlegg Området forsynes med vann fra Rundtjønna og fra grunnvannsbrønn ved jernbanestasjon (i området ved planlagt høydebasseng). Det er utbygd vannledningsnett fra vannkilde og fram til Steinfjellgrenda og Tevellia. I Tevellia har mange av hyttene innlagt sommervann. Dette ledningsnettet er preget av mange lekkasjer og blir utkoblet ved framføring av nye VA-ledningsnett. Sommervannledninger er ikke vist på vedlagt kart. Vann fra Rundtjønna er overflatevann av dårlig kvalitet. Brukere i Steinfjellgrenda er i lengre perioder pålagt koking av vannet dersom dette skal benyttes som drikkevann. Vann fra grunnvannsbrønn er oppgitt til å ha god kvalitet og kapasitet. 5.2 Beregning av vannforbruk Det er for hele området antatt 301 bebygde hytter/rom og ubebygde hyttetomter. Forutsetninger for beregning av vannforbruk: - 4,0 pe pr hytte/hyttetomter/rom - Døgnforbruk: 150 l/pe døgn - f maks (maksimal døgnfaktor): 2 - k maks (maksimal timefaktor): 2 Beregning av vannforbruk: - Q middel (gjennomsnittlig døgnforbruk) = pe x døgnforbruk = 1,9 m3/t = 45,2 m3/døgn - Q maks døgn (maksimalt døgnforbruk) = Q middel x f maks = 4,2 /s = 15,1 m3/t = 361,2 m3/døgn - Q maks time (maksimalt timeforbruk) = Q middel x f maks x k maks = 8,4 l/s = 30,1 m3/t Fordelt på de ulike områdene er følgende vannforbruk beregnet: - Steinfjellgrenda: Q maks time (maksimalt timeforbruk) = Q middel x f maks x k maks = 3,78 l/s - Teveldalsflata: Q maks time (maksimalt timeforbruk) = Q middel x f maks x k maks = 1,39 l/s - Tevellia: Q maks time (maksimalt timeforbruk) = Q middel x f maks x k maks = 3,19 l/s

6 6 5.3 Grunnvannsbrønn Det er i forprosjektet forutsatt at eksisterende grunnvannsbrønn kan benyttes som kilde for hele området Steinfjellgrenda, Teveldalsflata og Tevellia. Brønn bør minimum ha kapasitet til å dekke maksimalt døgnforbruk (Q maks døgn ), som er beregnet til 15,1 m3/t. Ved en kapasitet på grunnvannsbrønn tilsvarende Q maks døgn vil det ved kortere perioder med maksimalt timeforbruk (Q maks time ) tappes fra høydebasseng. Kapasiteten på eksisterende grunnvannsbrønn er planlagt testet i nærmeste framtid. Det er grunn til å tro at eksisterende grunnvannsbrønn vil ha tilstrekkelig kapasitet. Ved evt. for lav kapasitet kan en vurdere om det er mulig å øke kapasiteten på eksisterende brønn ved hydraulisk trykking. Dette kan utføres ved å presse vann ned i borehullet under høyt trykk. Vanntrykket kan utvide eksisterende sprekker eller åpne nye. Sannsynligheten for å oppnå god effekt av trykking er størst i brønner som gir lite vann, dvs. brønner som gir under ca. 0,5 m3/t (ref. norsk brønndatabase). Det er også mulig at dette også ble utført ved etablering av borebrønn. En bør også vurdere om leveringssikkerheten er god nok. En bør minimum ha reservepumpe på lager ved f.eks. havari av grunnvannspumpe. En bør også vurdere om det er nødvendig med reservevannkilde, f.eks. overflatevann fra innsjø ved Teveltunet. Vannet må da pumpes urenset med riktig trykk inn på hovedledning. Det er da også nødvendig med trykkøkning ved eksisterende reduksjonsventil for å kunne pumpe vann opp til høydebasseng. 5.4 Vannrensing Alt vann fra borebrønn bør pumpes opp i basseng og ikke direkte ut på nettet, slik at en har kontroll med kvaliteten på vannet. Dersom det er nødvendig kan vannrenseanlegg monteres i forbindelse med høydebassenget før vannet sendes ut til abonnentene. Kvaliteten på vannet fra eksisterende grunnvannsbrønn blir kontrollert jevnlig. På bakgrunn av analyseresultatene er det trolig ikke behov for rensing. Likevel bør det vurderes å montere UV-filter som en ekstra sikkerhet. UV-filter vil fungere som desinfeksjon for å drepe bakterier, virus og øvrige uønskede mikroorganismer. UVfilteret bør monteres i overbygg sammen med ventilkammer på ledning ut fra høydebasseng. Kostnader for evt. UV-filter er ikke tatt med i kostnadsoverslaget. Et forholdsvis normalt problem med kvaliteten på grunnvann er innhold av radon, jern, mangan, lukt og smak. Lufting vil kunne redusere mengden av evt. radon, lukt og smak. Lufting kan enkelt sikres ved f.eks. å dusje vannet fra brønn og inn i høydebasseng. Ved evt. høyt innhold av jern og mangan vil lufting også kunne oksidere noe av dette. Det er da nødvendig å montere filter for å unngå problemer med utfellinger av jern og mangan i høydebasseng og rørledning.

7 7 5.5 Nytt høydebasseng Det er i forprosjektet tatt med kostnader for opparbeidelse av to stk. kammer på 75m3, dvs. total størrelse 150m3. Ved maksimalt døgnforbruk (Q maks døgn ) vil bassenget kunne levere vann i 10 timer uten tilføring fra grunnvannsbrønn. Det er også tatt med kostnader for eget ventilkammer med overbygg for styring av vann inn og ut fra høydebasseng. 5.6 Utbygging av nye vannledninger For beregning av dimensjon på vannledning er det beregnet trykktap ved maksimalt timeforbruk (Q maks time ). For ledning fra høydebasseng fram til Steinfjellgrenda er det behov for en dimensjon på 110mm. Det er utført beregninger ved bruk av ledning PVC 110mm SDR21. Samlet trykktap for strekningen er beregnet til 1,7 bar ved maksimalt timeforbruk for de ulike delstrekningene. Det er utført beregninger også for 63mm vannledning, men denne vil ha for høyt trykktap, selv for strekningen PS3 PS5. På strekning PS3 PS5 med Q maks time 3,78 l/s vil trykktapet ved bruk av 63mm være 4,1 bar, mens det ved bruk av 110mm vil være 0,15 bar. For de øvrige strekningene vil det være tilstrekkelig å benytte 63mm. Som et eksempel er det kjørt beregning på strekning PS6 TV3. Trykktapet her vil være 0,27 bar. Ut i fra resultatet fra trykktapsberegningene er det konkludert med at det er behov for ny overføringsledning fra høydebasseng fram til Steinfjellgrenda. Eksisterende 50mm PE-ledning over Teveldalsflata er for liten til å kunne benyttes. Det er i forprosjektet lagt inn 110mm vannledning fra høydebasseng og fram til Steinfjellgrenda. Som forsyningsledning fram til de ulike hytteområdene er det benyttet 63mm vannledning som legges sammen med spillvannsledning. For Steinfjellgrenda og deler av Tevellia er det antatt at eksisterende ledningsnett kan benyttes. Det er ikke tatt med kostnader for påkobling av stikkledninger, stoppkranstang og graving av stikkledninger fra hovedgrøft og fram til hver enkelt tomt. 5.7 Trykksoner og nye trykkøkningsstasjoner Det er utarbeidet oversiktskart som gir en oversikt over foreslåtte trykksoner (tegning 02). Hyttene i området ligger på høyde moh. Det er delt inn i trykksoner slik at hver sone skal forsyne de fleste med et statisk trykk i området ca. 3,0 6,0 bar. De hyttene dette gjelder er markert som punkt med blå farge. Med denne inndelingen vil en kunne akseptere noe trykktap på ledningen og likevel kunne levere over 2,0 bar vanntrykk til de fleste hyttene. Hytter som må montere egen reduksjonsventil eller må installere egen trykkøkning er markert som punkt med rød farge.

8 8 Det er også i trykksonekartet markert hytter innenfor hver sone med høyest og lavest statisk trykk. Høydebassenget er plassert på kote 520. Kun en liten sone vil bli forsynt med direkte bassengtrykk. Det er plassert en reduksjonsventil som reduserer trykket fra 520 til 500 moh. Denne sonen vil forsyne store deler av området. Tevellia, Teveldalsflata og Steinfjellgrenda. For Tevellia nord ved høydebasseng er det plassert egen trykkøkningsstasjon (TV1) som løfter vanntrykket til kote 550 moh og skal forsyne hytter i området ved høydebassenget. For Tevellia midt er det plassert en trykkøkningsstasjon (TV2) som løfter vanntrykket til kote 550 moh og skal forsyne hyttene i dette området. For Tevellia sør er det plassert en trykkøkningsstasjon (TV3) som løfter vanntrykket til kote 570 moh. Mange av de nederste hyttene vil få for høyt trykk og må ha egen reduksjonsventil. Øverste del av Steinfjellgrenda bør også ha egen trykkøkningsstasjon (TV4), da det er beregnet en del trykktap på ledningen fra høydebassenget og fram til disse hyttene. Det er i kostnadsoverslaget antatt at alle trykkøkningsstasjoner TV1 TV4 er kommunale og skal bygges uten overbygg. 6. UTBYGGING AV AVLØPSANLEGG 6.1 Eksisterende avløpsanlegg Steinfjellgrenda er i dag utbygd med ledningsnett for avløp som ledes inn til eksisterende slamavskiller ved Teveltunet. Deler av Tevellia er også utbygd med ledningsnett for avløp som ledes inn til egen slamavskiller sør for E14 (ved PS6). Avløpsvann fra slamavskillere pumpes inn i PE 50mm pumpeledning og ledes opp til kommunens infiltrasjonsanlegg. Enkelte hytter på Teveldalsflata er også trolig tilkoblet denne pumpeledningen. Det er antatt at de eksisterende ledningene er av OK kvalitet. For å sikre god drift ved kommunens infiltrasjonsanlegg er en avhengig av at alt avløpsvann som pumpes inn er grovrenset i en slamavskiller. Uten dette vil det naturlige filteret i infiltrasjonsanlegget etter hvert gå tett. Det er grunn til å tro at dette ikke er tilfelle slik situasjonen er i dag. Eksisterende slamavskiller ved Teveltunet i Steinfjellgrenda er oppgitt til å ha for liten kapasitet i forhold til antall abonnenter. Det samme gjelder også eksisterende slamavskiller for hytter i Tevellia. Det er også grunn til å tro at kloakk fra enkelte hytter pumpes urenset opp til kommunens infiltrasjonsanlegg. Dette betyr at infiltrasjonsanlegget blir belastet med unødvendig mye slam, noe som har ført til at det i dag er fullt av slam og behov for rehabilitering på anlegget.

9 9 For de øvrige hyttene utenfor eksisterende felles avløpsanlegg er grunn til å tro at mye av kloakken går urenset til de ulike lokale resipientene. 6.2 Utbygging av nye avløpsledninger Oversiktsplan vann og avløp (tegning 01) gir en oversikt over planlagte avløpsledninger. Hytter som kan ledes inn til avløpsledning ved selvfall er markert som punkt med blå farge. Hytter som må ha privat avløpspumpe for å løfte avløpsvannet opp til planlagt avløpsledning er markert som punkt med rød farge. Steinfjellgrenda er i dag utbygd med ledningsnett for avløp som ledes ned til pumpestasjon PS1. Det er antatt at de eksisterende ledningene er av OK kvalitet. Det vil derfor ikke være behov for tiltak på ledningsnettet i Steinfjellgrenda. For deler av Tevellia er det også utbygd eksisterende ledningsnett for avløp. Det er antatt at disse er av OK kvalitet. For resterende områder i Tevellia som ikke er tilkoplet felles anlegg er det planlagt nye spillvannsledninger som ledes ned pumpestasjon PS3 eller til eksisterende ledningsnett. For Teveldalsflata er det behov for å sanere avløp for hele området. Det er her planlagt nye spillvannsledninger som ledes ned til pumpestasjon PS4, PS5 og PS6. Det er tilstrekkelig å benytte dimensjon 110mm på alle spillvannsledningene. Pumpeledning ut fra de kommunale pumpestasjonene bør ha dimensjoner 63mm. Private pumpeledninger kan legges med dimensjon 50mm. Det er ikke tatt med kostnader for graving av stikkledninger fra hovedgrøft og inn til hver enkelt tomt. 6.3 Nye avløpspumpestasjoner Eksisterende pumpestasjon for Steinfjellgrenda PS1, for to-tre private hytter på Teveldalsflata PS2 og for Tevellia PS3 er av dårlig kvalitet. Det er derfor i kostnadsoverslaget tatt med nye pumpestasjoner som skal erstatte eksisterende anlegg. Det er behov for ny pumpestasjon PS4, PS5 og PS6 for å ta hånd om avløp fra nytt ledningsnett på Teveldalsflata. Pumpestasjon PS1 PS6 skal pumpe urenset kloakk via pumpeledning opp til felles slamavskiller. Etter felles slamavskiller er det behov for ny pumpestasjon PS7 som skal pumpe slamavskilt avløpsvann fra felles slamavskiller opp til infiltrasjonsanlegg. PS1, PS3, PS4 og PS7 er i kostnadsoverslaget angitt som kommunale. Disse er forutsatt bygd med overbygg.

10 10 PS2, PS5 og PS6 er i kostnadsoverslaget angitt som private. Disse er forutsatt bygd uten overbygg. Det er antatt at det benyttes kvernpumper i alle pumpestasjonene. Dersom kvernpumper ikke skal benyttes må en revurdere ledningsdimensjon på pumpeledning. Plassering av stasjonene må vurderes etter befaring, slik at en er sikker på optimal plassering med tanke på fallforhold fra eksisterende bebyggelse og utløp/overløp ut fra stasjon. Det må også vurderes plassering i forhold til evt. sjenanse vedrørende lukt og utsyn og adkomst. PS7 kan plasseres lenger opp mot infiltrasjonsanlegget dersom dette er mer gunstig. 6.4 Ny slamavskiller Det er beregnet ny slamavskiller for hele området. Forutsetninger for beregning av størrelse på slamavskiller: - 2,5 pe pr hytter/hyttetomter - Vannforbruk 200 l/pe pr døgn - Slammengde 250 l/pe pr døgn - 2 tømminger pr år - Maksimalt belegg hyttefelt 90 % - Antall bruksdøgn pr hytte pr år 80 Det gjøres oppmerksom på at antall pe pr. hytte og vannforbruk pr pe/døgn er vurdert på en annen måte enn ved beregning av vannforbruk i kapittel 5.2. Ut i fra forutsetningene vil en felles slamavskiller for Steinfjellgrenda, Teveldalsflata og Tevellia ha behov for et vannvolum på 101,6 m3 og et slamvolum på 20,6 m3, dvs. et totalt volum på 122,2 m3. Alternativt vil en felles slamavskiller for Steinfjellgrenda og Teveldalsflata (uten Tevellia) ha behov for et vannvolum på 62,5 m3 og et slamvolum på 12,7 m3, dvs. totalt volum 75,5 m3. Kostnadene for dette alternativet er ikke tatt med i kostnadsberegningene. Slamavskiller må være av klasse A, dvs. det skal være teoretisk oppholdstid på 18 timer. Volum er beregnet ihht VA-miljøblad nr 48/2001. Det finnes på markedet slamavskillere som utnytter volum bedre slik at en kan opprettholde kravet til oppholdstid med mindre volum. I en anbudsprosess bør derfor antall pe oppgis, og ikke eksakt volum. Plassering av slamavskiller må vurderes nærmere. Slamavskiller bør plasseres ved PS Rehabilitering av infiltrasjonsanlegg Det er grunn til å tro at en god del av avløpet pumpes urenset opp til det felles kommunale infiltrasjonsanlegget. Dette betyr at anlegget blir belastet med unødvendig mye slam, noe som har ført til at det i dag er fullt av slam i anlegget.

11 11 Det er i forprosjektet tatt med kostnader for rehabilitering av anlegget. Rehabilitering kan bestå i å grave opp slammet, transportere bort dette og levere massene til godkjent mottak for videre behandling. Det bør også regnes med etterfylling av masser og planering av området etter at slamholdige masser er gravd opp. 7. DRIFTSKONTROLLANLEGG Meråker kommune benytter sentralt driftskontrollanlegg fra Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS. Det tas sikte på at vann- og avløpsstasjoner som er omhandlet i forprosjektet (grunnvannsbrønn, høydebasseng, trykkøkningsstasjoner og avløpspumpestasjoner) skal kobles til dette driftskontrollanlegget. Det er i kostnadsoverslaget tatt med en rund sum for dette anlegget.