Nibstad Eiendom As. VA-plan Storefjellstølen

Transkript

1 VA-plan Storefjellstølen Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Storefjellstølen Utgave/dato: 1/ Filnavn: VA-plan Storefjellstølen.docx Arkiv ID Oppdrag: K1 på Golsfjellet Regulering Oppdragsleder: Allan Hjorth Jørgensen Avdeling: Vann og miljø Fag Reguleringsplan Skrevet av: John Andre Egeli Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Eksisterende forhold og føringer for VA-løsninger i planområdet Eksisterende hytter i planområdet Føringer Gol kommune Dimensjoneringsgrunnlag Naturgrunnlag og geologi Løsmasser Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Løsningsforslag for planområdet Trykksoneinndeling Prinsippløsning for vannforsyning i området Volum utjevningsbasseng Vannledninger Spillvannsledninger Overvann Godkjenning av vannforsyningssystem Utbygging- og driftsselskap for VA-anlegg Videre arbeid...13 Vedlegg Oversiktstegning VA - HB101

4 3 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelsen av en reguleringsplan for Storefjellstølen, er det gjort en vurdering av vann- og avløpsløsninger for feltet. Reguleringsplanen legger til rette for 60 hyttetomter og 199 leiligheter, jfr. Tegning HB EKSISTERENDE FORHOLD OG FØRINGER FOR VA- LØSNINGER I PLANOMRÅDET. 2.1 Eksisterende hytter i planområdet Innenfor planområdet er det i dag 7 hytter og tre ubebygde tomter. Disse forsynes med vann fra separate brønner. Avløpet fra hyttene går i dag til et felles privat ledningsanlegg i det tilstøtende hyttefeltet nedstrøms, hvor en pumpestasjon løfter spillvannet over til kommunal ledning nedstrøms Storefjell Resort Hotel. Det er forutsatt at en hytte rives i forbindelse med utviklingen av området. Ledningsanlegget har tilknyttet 5 hytter nedstrøms planlagt område, samt at 3 hyttetomter vil kunne knytte seg til i dag. Pumpestasjonen er dimensjonert for å håndtere totalt 37 hytter (148 pe). 2.2 Føringer Gol kommune Det er i dialog med Gol kommune v/ Hallgrim Berg og Elin Tangen, avklart at det er begrensninger på kapasiteten på overføringsledningen til renseanlegget for Golsfjellet. Gol kommune vil derfor vurdere nødvendige tiltak for å håndtere den økte belastningen dette gir på ledningsnettet.

5 4 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved dimensjonering av vannforsynings- og ledningsanlegg i reguleringsplanområdet: Antall pe/personer pr hytte/leilighet: 4 pe Spesifikt vannforbruk: Lekkasje: 200 l/pe x døgn 50 l/pe x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 2,5 3,5 Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag for utbyggingsområdet. Område Antall Ant. Pe pr. enhet Totalt antall Maksdøgn Makstime enheter pe [l/s] [l/s] Eksisterende hytter 6 4,5 27 0,1 0,3 Fremtidige hytter 60 4, ,1 2,5 Fremtidige tun 27 3,5 95 0,4 0,9 Fremtidige leiligheter 172 3, ,4 5,6 Samlet planlagt og eksist ,0 9,2

6 5 4 NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI 4.1 Løsmasser Løsmassene innenfor planområdet består for det meste av tykk morene over fjell og torv/myr. En liten del av planområdet i nord-vest består av tynt morenedekke. NGU s kartverk er grove og noe av arealet merket torv/myr mot storefjellstølen er vurdert å kunne bli klassifisert som tynt morenedekke. Morene, tynt dekke Torv/myr Morene, tykt dekke Figur 1 - Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over planområdet. Området består av tynt morenedekke med lys grønn farge, tykt morenedekke med mørkere grønn farge, Torv og myr er vist med brun farge. Kilde: NGU

7 6 4.2 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Bergrunnen i planområdet består av fylitt og glimmerskifer, se figur 2 nedenfor. Figur 2 Kart fra NGU sin databaser over berggrunnen i området. Det grønne underlaget viser at berggrunnen består av fylitt og glimmerskifer. Bergartene fylitt og glimmerskifer gir generelt en liten eller lav kapasitet for vannuttak. Brønnene i nærheten av planområdet har gitt mellom l/t før trykking/sprengning. Overdekningen på brønnene har ligget på mellom 0,3 2 meter. Figur 3 viser at det antatt høyeste potensialet for uttak av grunnvann ligger i området med tykt morenedekke. Et tykt morenedekke er gunstig som en sikkerhet mot overflate-forurensing av vannkilden. Noe grunnvannspotensiale i løsmassene. Ikke grunnvannspotensiale i løsmassene. Figur 3 viser kart fra NGU over grunnvannspotensiale i løsmassene, samt eksisterende grunnvannsbrønner (markert med blå sirkler) i planområdet. Der det er noe grunnvannspotensiale er dette vist med lyse blå farge.

8 7 5 LØSNINGSFORSLAG FOR PLANOMRÅDET 5.1 Trykksoneinndeling Planområdet er forutsatt å bli delt inn i 2 trykksoner til vannforsyning. Planområdet ligger mellom kote 970 og Det tas høyde for at Storefjellstølen (kote 1038) i fremtiden kan forsynes fra høydebassenget. Høydebassenget etableres derfor på kote 1063 for å muliggjøre dette med naturlig trykk. Tabell 2 Trykksonetabell for reguleringsplanområdet. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk (kt) Forsyningsområde (kt) Tappe-trykk (mvs) 1 Høydebasseng Reduksjonsventil Prinsippløsning for vannforsyning i området Planområdet forutsettes å bli forsynt av grunnvannsbrønner. Løsningen baserer seg på at det etableres et felles vannforsyningsanlegg og utjevningsbasseng som forsyner området. Forslag til plassering av behandlingsanlegg og utjevningsbasseng er vist på tegning HB101 (vedlegg 1). Det forutsettes at maksimalt døgnforbruk til 265 boenheter (994 pe) vil være i størrelsesorden 345,6 m3/døgn, dvs. 14,4 m3/t. Ut ifra kapasitetene til de eksisterende brønnene i tilstøtende områder, kan en måtte etablere opptil 15 brønner for å sikre forsyningen til planområdet. Det endelige antallet som blir nødvendig, vil bli avklart underveis når en vet den faktiske kapasiteten til brønnene. På plantegning HB101, er det avsatt område rundt høydebassenget og ned langs alpintrase, frem til skiløype for etablering av grunnvannsbrønner. Da det er beitemark nedstrøms Storefjellstølen, er det ønskelig å holde seg oppstrøms dette arealet. Området er valgt, da det virker mest uberørt og faren for forurensing minst. Kapasiteten i det avsatte området antas å ikke være ideell, men er ønskelig med bakgrunn i de nevnte faktorene over og nærhet til vannbehandlingsanlegg og høydebasseng. Skulle det ikke være tilstrekkelig kapasitet på brønnene i det avsatte område, kan det være aktuelt å nytte ubenyttet areal eksempelvis langs tunene. Det må da legges med en råvannsledning fra brønnene til vannbehandlingsanlegget.

9 8 Figur 4 viser et eksempel på flytskjema for et felles vannbehandlingsanlegg og utjevningsbasseng. Figur 4 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget kan utformes. Det legges separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid bør tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til et utjevningsbasseng. Flytskjemaet i Figur 4 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Det er vist et jern-/manganfilter i flytskjemaet som kan komme til anvendelse, avhengig av vannkvaliteten. Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene(vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves.

10 9 5.3 Volum utjevningsbasseng Sikkerhet: Høgdebassenget dimensjoneres for et volum tilsvarende 16 timers midlere vannforsyning. Sikkerhetsvolumet vil besørge vannforsyningen til planområdet ved ledningsbrudd, pumpestans eller annen driftsstans. Sikkerhetsvolum for 994 pe (16 timers midlere vannforsyning): 133 m3 Brannvann: Det tas høyde for at det må kunne leveres 50 l/s i planområdet med den tette konsentrasjonen av tun og leiligheter. Brannvannsvolum: 50 l/s x 1 time: 180 m3 Utjevning: Utjevningsvolumet vil sikre timevariasjoner over døgnet. Utjevningsvolum for 994 pe (25% av maks døgnforbruk): 75 m3 I dette tilfellet blir brannvolumet dimensjonerende. Sikkerhetsvolumet og utjevningsvolum inngår i dette volumet. Volum for utjevningsbassenget settes derfor til 180 m3. Utjevningsbassenget kan bygges ut samlet med en gang eller utvides i takt med utviklingen av planområdet. Figur 5, 6 og 7 viser eksempler på vannbehandlingsanlegg og utjevningsbasseng. Det er viktig ikke å overdimensjonere et høydebasseng for et hyttefelt, siden det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. Samlet sett ville det mest fornuftige være at en kunne samarbeidet med Storefjell Resort Hotel om vannforsyningen. En kunne oppnådd større sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann i området, samt at vannkvaliteten bedres ved at en får et jevnere forbruk av vann over året. Oppholdstiden for vannet i bassenget vil bli redusert. Dagens løsning gjør at begge parter, nå må besørge et brannvannsvolum.

11 10 Figur 5 Eksempel på basseng utført i GUP (type Brimer). Bassenget kan plassbygges eller etableres som et frittstående basseng. Figur 6 Eksempel på plassbygd basseng, der selve bassenget og ventilkjeller er under terreng. Som frittstående basseng kan det vurderes å benytte prefabrikert basseng. Enten kan dette være i betong eller bygd opp av glassfiberelement der nedre del støpes utvendig. Dermed kan bassenget delvis fylles ned utvendig. Betongbasseng kan fylles helt ned om ønskelig. Det kan evt. benyttes liggende tanker på inntil 100 m3, som figur 5 viser.

12 11 Figur 7 Eksempel på prefabrikert basseng med betongelementer delvis nedfylt til venstre og i GUP til høyre. Bygg for vannbehandling og ventilkammer med trykkøkningspumper kan etableres i eget bygg på et lavere nivå enn selve bassenget 5.4 Vannledninger Det benyttes hovedledning med dimensjon Ø225 med tanke på brannvannsforsyning til leiligheter og tun. For øvrige hovedledninger nyttes det Ø160 eller Ø50-90 der det ikke er behov for brannvann. Endelig valg av ledningsdimensjoner må tas under detaljprosjekteringen. En for stor dimensjon på endeledninger vil kunne medføre forringelse av vannkvaliteten, vannalder og kan gi økt spylebehov. Endeledninger bør unngås og en bør søke å etablere ringledningsnett for å sikre sirkulasjon i systemet. Dette vil gi en økt sikkerhet mot frost på ledningsnettet. Plassering av brannvannskummer er vist på tegning HB101. Endelig antall kummer og plassering bestemmes under detaljprosjekteringen. 5.5 Spillvannsledninger Det benyttes primært Ø160 på alle hovedledninger. På samle- og stikkledninger kan det vurderes å benytte dimensjon Ø110. Spillvannet er forutsatt å primært gå på selvfall til kommunal spillvannsledning. Tomtene 16, 17, krever en pumpestasjon for å løfte spillvannet opp til hovedledningen som går ut av planområdet. Det forutsettes at eksisterende avløpsledning og pumpestasjon sør for planområdet videreføres for å håndtere dette. Det bør gjøres en kapasitetsberegning av pumpestasjonen. Dette for å avklare om dagens løsning dekker planområdenes fremtidige behov eller om det er nødvendig med en ombygging/utvidelse som håndterer dette. 5.6 Overvann Det er ikke gjort overvannsberegninger av planområdet. Overvannshåndteringen av planområdet er forutsatt å bli utarbeidet ved detaljprosjektering og innsending av byggesøknad.

13 12 6 GODKJENNING AV VANNFORSYNINGSSYSTEM Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: * Godkjenning av planer * Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere brønner i en tidlig fase, for klarlegge kvalitet og kapasitet til disse. 7 UTBYGGING- OG DRIFTSSELSKAP FOR VA- ANLEGG Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg forutsetter at nye VA-anlegg skal være eid av kommunen. Dette gjelder for renseanlegg over 50 pe eller vannforsyningssystem som forsyner 50 personer/20 hytter. Kommunen kan gi tillatelse til etablering av nye, private anlegg, dersom bebyggelsen ligger for langt fra eksisterende kommunale anlegg og kostnadene med å tilknytte kommunale anlegg vil bli uakseptabel høye. Loven forutsetter at nye private anlegg skal være eid av brukerne. Derfor vil det være viktig å avklare organisering av utbygging og drift av anleggene på et tidlig tidspunkt i videre planlegging.

14 13 8 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplanen er godkjent er: - Avklare organisering av driftsselskap - Oppstartsmøte med Gol kommune for avklaringer og føringer vedrørende tilknytning til kommunal spillvannsledning. - Vurdere plassering av grunnvannsbrønner og etablere flere brønner som testes mht. kapasitet og vannkvalitet. - Starte prosessen med godkjenning av vannforsyningssystem - Detaljprosjektere vannbehandlingsanlegg - Detaljprosjektere ledningsanlegg med tilhørende pumpestasjon. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. Innhente brukstillatelse for vannforsyningsanlegg.

15 Målestokk 1:1000 VB + HB kote 1063 TR.Sone St.Trykk 1063 TR.Sone St.Trykk 1063 TR.Sone St.Trykk 1040