VA-PLAN TROLLSET HYTTEFELT

Transkript

1 Trollsetutsikten AS VA-PLAN TROLLSET HYTTEFELT Dato: Versjon: 01

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trollsetutsikten AS Tittel på rapport: _VA-plan-Trollset Oppdragsnavn: VVA - Trollset hyttefelt Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Magnus Skrindo Oppdragsleder: Magnus Skrindo Tilgjengelighet: Åpen Nytt dokument ms Jae VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS side 1 av 17

3 Forord Trollsetutsikten AS skal fremme forslag om privat detajreguleringsplan i området Trollset. Jørgen Haraldseth har vært Trollsetutsikten AS sin representant. HR Prosjekt AS v/øyvind Frekeplass har utarbeidet selve reguleringsplanen. Magnus Skrindo i Asplan Viak AS har utarbveidet VA-planen, og John-Andre Egeli har utført kvalitessikring Ål, Magnus Skrindo Oppdragsleder John Andre Egeli Kvalitetssikrer side 2 av 17

4 Innhold 1. ORIENTERING EKSISTERENDE VA-FORHOLD OG FØRINGER FOR VA-LØSNINGER I PLANOMRÅDET Eksisterende hytter/tomter i planområdet Spillvann DIMENSJONERINGSGRUNNLAG VANNFORSYNING Prinsippløsning Vannkilde Vannbehandling Utjevningsbasseng Trykksoner Godkjenning av vannforsyningssystem BRANNVANNSFORSYNIG PRINSIPPLØSNING FOR SUPPLERENDE TOMTER Generelt Vannledningsanlegg Spillvannsledningsanlegg Ledningsanlegg OVERVANNSHÅNDTERING VIDERE ARBEID REFERANSER Vedlegg: Tegning HB101 Oversiktstegning, prosjektert/bygd anlegg Tegning HB102 Oversiktstegning, ny reguleringsplan Tegning HB103 Oversiktstegning, ny reguleringsplan side 3 av 17

5 1. ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av privat detajreguleringsplan for Trollset 2 er det vurdert vann- og avløpsløsninger for planlagte tomter. Reguleringsplanen omfatter 101 nye tomter for fritidsbebyggelse i tillegg til de 58 tomtene fra den opprinnelige planen for Trollset, jfr. tegning HB101, 102 og 103 (Vedlegg 1). 2. EKSISTERENDE VA-FORHOLD OG FØRINGER FOR VA-LØSNINGER I PLANOMRÅDET 2.1. Eksisterende hytter/tomter i planområdet For 26 av hyttene i gjeldene reguleringsplanområdet er det etablert egne grunnvannsbrønner, og er foreløpig ikke inkludert i dimensjoneringsgrunnlaget for bygging av felles vannforsyningsanlegg som er under utbygging for området. Men de er inkludert som en reserve, i tilfelle de ønsker tilknytting til anlegget. 2 hytteeiere ønsker tilknytting til felles forsyningsanlegg nå. Det er lagt til rette for 34 hytter innenfor eksisterende reguleringsplanområdet planlegges tilknyttet felles vannforsyning. Egen forsyning i dag, men skal tilknyttes felles vannverk Planlagt vannbehandlingsanlegg Figur 1. Egen vannforsyning innenfor planområdet. side 4 av 17

6 2.2. Spillvann Alle hytter i området er tilknyttet overføringsledning til Nes renseanlegg. Planlagte hytter/tomter forutsettes også tilknyttes denne overføringsledningen. 3. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det er forutsatt følgende dimensjoneringsgrunnlag for vannforsyningsanlegget, jfr også rammesøknad for VA-anlegg i eksisterende reguleringsplanområde [1] : Antall personer pr hytte: 4,5 Spesifikt vannforbruk: 150 l/pe x døgn Lekkasje: 50 l/pe x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 2,5 (med fremtidige tilknyttinger) Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag. Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim Maksdøgn Makstime Hytter/tomter i gjeldene reg.plan 34 4,5 153 Nye Hytter/tomter hytter/tomter i gjeldene i planforslag reg.plan, 101 4,5 455 egen brønn i dag, evt. tilkobling senere 24 4,5 108 Resereve, for evt. tilknytting nye/eks hytter 100 4,5 450 pr. enhet pe [l/s] [m3/d] [l/s] [m3/d] [l/s] Sum totalt ,70 3,71 8,26 Det legges til grunn en reserve, slik at en har i fremtiden mulighet å tilknytte flere hytter til vannverket. Totalantallet er justert noe opp i forhold til rammesøknad [1]. side 5 av 17

7 4. VANNFORSYNING 4.1. Prinsippløsning Grunnvannsbrønn GV1 ble etablert i I tillegg er GV4 benyttet i flere år til forsyning av en hytte, men vil nå inngå i felles forsyningsanlegg. Grunnvannsbrønn som ligger ved nabohytta vil også kobles til vannverket, og hyttene vil bli knyttet til fellesanlegget, jfr. Figur 3. Grunnvannsbrønnene GV1 og GV4 vil i sammen med inntil 2 supplerende brønner (GV2 og GV3, foreløpig ikke etablert) forsyne vannbehandlingsanlegget med råvann. Det pumpes direkte fra grunnvannsbrønner og gjennom vannbehandlingsanlegget til høgdebassenget som plasseres på kote 925. Se for øvrig oversiktstegning HB101 som viser omsøkt anlegg. Teksten i de videre kapitlene er delvis hentet fra notat til rammesøknad [1] Vannkilde Reguleringsplanområdet ligger i området med kvartsitt (gul farge i Figur 2) og metabasalt (brun farge). Bergartene kan regnes som middels gode vanngivere, men kapasiteten til borede fjellbrønner varierer mye ut fra om borehullet krysser vannførende sprekkesoner. Figur 2.Registrerte grunnvannsbrønner (NGU). side 6 av 17

8 Figur 2 og Figur 3 viser registrerte grunnvannsbrønner i fjell, hentet fra NGU sin database. I tillegg er det trolig flere enn det som er vist i databasen. Som en ser av Figur 3 er det stor forskjell på vanngiverevnen til grunnvannsbrønnene ltr/time GV ltr/time GV ltr/time ltr/time Planlagt GV2 Planlagt GV3 Figur 3. Eksisterende og planlagte grunnvannsbrønner (NGU) Etablert grunnvannsbrønn GV1 er registeret med en kapasitet på inntil 8 m 3 /time, med stort vanninnslag på ca. 51 meter dybde. Total dybde av brønnen er 90 meter. GV4 er registrert med kapasitet 7,5 m 3 /time, da den ble etablert. De nærliggende brønnene har også svært god kapasitet. Det utføres full analyseserie av vannet fra brønnene for endelig kartlegging av vannbehandlingsbehov og for grunnlag til godkjenning av vannverket (søknad Mattilsynet). Foreløpig analyse tilsier forhøyet nivå av mangan, samt at kalsiuminnholdet er noe høyt. I følge Tabell 1 er det nødvendig med inntil 6 m 3 /time råvannskapasitet med de 159 tomtene i nytt reguleringsplanforslag. Inkluderes reserve, er mengden opp mot 10 m 3 /time. Med GV1 og GV2 tilknyttet er det en kapasitet på ca. 15 m 3 /time, slik at en har god reservekapasitet og i utgangspunktet ikke nødvendig å etablere flere brønner. side 7 av 17

9 4.4. Vannbehandling Figur 4 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget skal utformes. Figur 4. Figur viser foreløpig flytskjema for planlagt felles vannforsyningsanlegg. Det legges separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til utjevningsbassenget. Flytskjemaet i Figur 4 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene(vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves. side 8 av 17

10 4.5. Utjevningsbasseng Brannvannsvolum: 20 l/s x 1 time = 72 m 3 Sikkerhetsvolum for 1166 pe (16 timers midlere vannforsyning): 1166 pe x 150 l/pe x 16/24 = 117 m 3 Utjevningsvolum for 1166 pe (25% av maks døgnforbruk): 1166 pe x 150 l/pe x 1,5 x 25/100 = 66 m 3 Nes kommune forutsetter at brannvannsreserve (72 m 3 ) alltid skal være tilgjengelig. Det betyr at en får et totalvolum på 138 m 3 (brannvannsreserve og utjevningsvolum). Sikkerhetsvolumet inngår i dette totalvolumet. Det er forutsatt at det legges ned 2 stk glassfibertanker beregnet for drikkevann, á 75 m 3. Volumet justeres opp fra 60 m 3 som omsøkt i rammesøknad [1]. En forslår at en justerer opp volumet litt for å ha noe mer reservekapasitet Det benyttes liggende tanker med diameter 3 meter. Utjevningsbasseng plasseres på kote 925, se tegning HB101 og HB102. Figur 5. Prosjektert utjevningsbasseng. Volum endres til 75 m 3. side 9 av 17

11 4.6. Trykksoner I forsyningsområdet er det forutsatt 2 trykksoner der ene området forsynes via trykkøkningsstasjon, og øvrig område forsynes direkte fra høgdebasseng. Områder som ligger over kote 895 forsynes fra trykkøkningsstasjon plassert i vannbehandlingsanlegget. Trykkøkningsstasjonen må ha kapasitet til å kunne forsyne minst 5,0 l/s (antar høyere timefaktor på halve forsyningsområdet). Det legges da til grunn montering av 2 stk alternerende pumper, der hver pumpe har kapasitet 2,5 l/s, jfr. kap. 3. I driftskontrollen legge det inn at begge pumpene går ved behov, styrt etter vannmåler for trykksone 1. Det settes av plass for montering en 3. pumpe. Det forutsettes inntil 100 hytter kan tilknyttes trykksone 1 Hytter som ligger lavere enn kote 895 forsynes direkte fra høgdebassenget, trykksone 2. Det legges VL 160 ut fra basseng/vba som forsyner både trykkøkningsstasjon og videre til trykksone 2. Tabell 2 Trykksonetabell Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk Forsynings- Tappe-trykk (kt) område (kt) (mvs) 1 Trykkøkningsstasjon Høgdebasseng Det forutsettes litt overlapp av de to trykksonene med bakgrunn i hvordan en praktisk legger forsyningsledning til delområdene Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) side 10 av 17

12 5. BRANNVANNSFORSYNIG Det er planlagt fyllepunkt for brannbil ved vannbehandlingsanlegg. Fylleventiler plasseres utvendig veggen på vannbehandlingsanlegget og vil være lett tilgjengelig. Statisk trykk vil være ca. 20 mvs. Mulig uttaksmengde fra ventiler vil være over 20 l/s. Ventil for fylling av brannbil Figur 6. Det monteres 2 stk ventiler for fylling av brannbil. Siden det er direkte forsyning fra basseng, vil brannvann være tilgjengelig ved evt. strømbrudd. side 11 av 17

13 6. PRINSIPPLØSNING FOR SUPPLERENDE TOMTER 6.1. Generelt Eksisterende vann- og spillvannsnett er tilrettelagt for planlagt utbygging. Foreløpig vurdering av traseer for ledningsnett og dimensjoner for vann og avløpsledninger er vist på tegning HB102 og 103. Ved detaljprosjektering utarbeides plan- og profiltegning. Ved detaljprosjektering bestemmes også endelig dimensjoner, grøftedybder og eventuell frostsikring med isolasjon Vannledningsanlegg Ledningsnettet nord i planområdet er tilrettelagt for tilknytting av de ekstra tomtene, se tegning HB102. Det vil kun være behov for kun noen få samleledningstraseer. For trykksone 1 legges det opp til 2 stk VL90 ut fra vannbehandlingsanlegget, og det legges en ringledning som vist på tegning HB102. Det monteres sirkulasjonspumpe i vannbehandlingsanlegget. Det legges videre VL90 helt sør i planområdet. Det legges til rette for evt. videreføring av vannledning, men da er trykkøkning nødvendig over kote 940. Alle nye tomter lavere enn kote 895 tilknyttes trykksone 2, se tegning HB102 og Spillvannsledningsanlegg I forbindelse med utbygging av VA-ledningsnett for gjeldene reguleringsplan er avløpspumpestasjon dimensjonert for økt belastning. Alle nye tomter i sørlige del, ledes til denne pumpestasjonen. Samt nye tomter mot nordøst. Se for øvrig tegning HB102 og HB103. side 12 av 17

14 6.4. Ledningsanlegg Det er forutsatt Ø160 PP spillvannsledninger som hovedledninger og Ø110 PP for samleledninger. Det benyttes inspeksjonskummer i plast ved alle tilknyttinger. Figur 7. Eksempel på plast inspeksjonskum. Som vannledninger benyttes PE 100 SDR11 ledninger i alle grøfter. For øvrig bygges ut ledningsnettet som første utbyggingstrinn. side 13 av 17

15 Figur 8. Eksempel på vannkum for ledningsdimensjoner Ø63-90 som hovedledning. Figur 9 Eksempel på kumsett, kumsett 13 i Trollset som er bygd. Her er det VL90 PE med avstikk til manifold for stikkledninger. side 14 av 17

16 7. OVERVANNSHÅNDTERING Det legges ikke opp til noe lukket overvannsnett i området, kun bortledning av overvann via veggrøfter og supplerende avskjærende grøfter. Nedbørsfeltet for planområdet er begrenset. Det går i dag en del mindre bekker gjennom området hvor en må sikre god dimensjon av stikkrenner gjennom vegene. I tillegg blir det supplerende stikkrenner og bortledning der det er naturlig for bortleding av vannet slik at en endrer minst mulig på dagens avrenningsmønster. Ved detaljprosjektering av feltet må stikkrenner dimensjoneres og en gjør en mer detaljert vurdering av plassering av alle stikkrenner. I tillegg tas en befaring av bekker i området for å vurdere kapasitet og evt. fare for flomløp. Figur 10. Utsnitt av søndre del av reguleringsplan med piler som markerer hovedføringer for bortleding av overflatevann. side 15 av 17

17 Figur 11. Utsnitt av nordre del av reguleringsplan med piler som markerer hovedføringer for bortleding av overflatevann. Figur 12. Utsnitt av øste del av reguleringsplan. side 16 av 17

18 8. VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Detaljprosjektere ledningsanlegg samtidig med veganlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. 9. REFERANSER [1] AsplanViak, Notat_rammesøknad, side 17 av 17

19 Trykksone 2 St.Trykk 925 Trykksone 1 St.Trykk 960 Trykksone 1 St.Trykk 970 Vannbehandlingsanlegg/ Fyllepunkt brannvann/ Trykkøkningsstasjon

20 Trykksone 1 St.Trykk 960 Trykksone 2 St.Trykk 925 Trykksone 1 St.Trykk 970 Vannbehandlingsanlegg/ Fyllepunkt brannvann/ Trykkøkningsstasjon

21 Trykksone 1 St.Trykk 970