Olav Erik Søndrål Hansen _VA-plan

Transkript

1 611098_VA-plan Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: _VA-plan Utgave/dato: 1/ Filnavn: _VA-plan.docx Arkiv ID Oppdrag: Hyttefelt Hol Detaljregulering del av eiendom 11/2 Oppdragsleder: Rannveig Brattegard Avdeling: Vann og miljø Fag Reguleringsplan Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: John-Andre Egeli

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for utarbeidelse av reguleringsplan, Detaljregulering del av eiendom 11/2. I den forbindelse er det utarbeidet en VA-plan for planlagt hyttefelt. Magnus Skrindo har vært kontaktperson for dette deloppdraget. Rannveig Brattegard har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Ål, Rannveig Brattegard Oppdragsleder John-Andre Egeli Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Eksisterende VA-forhold Dimensjoneringsgrunnlag Naturgrunnlag og geologi Løsmasser Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Plan for vannforsyning Prinsippløsning Vannbehandlingsanlegg og utjevningsbasseng Forsyningstrykk Ledningsanlegg Plan for avløpsvannrensing Generelt Prinsipp for renseløsning Ledningsanlegg Forurensingsbelastning og resipienter Brukerinteresser og drikkevannskilder Forventet renseeffekter Forurensingsbelastning Nedbørsfelt Påvirkning av resipient Søknader Utslippssøknad Godkjenning av vannforsyningssystem Søknad etter PBL Utbygging- og driftsselskap for VA-anlegg Videre arbeid Referanser...29 Vedlegg: Tegning HB101

5 4 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av privat Detaljregulering fritidsbebyggelse 11/1, Steinstølen, Holsåsen, er det vurdert vann- og avløpsløsninger for 26 planlagte tomter for fritidsbebyggelse. Innenfor planområdet er det 6 også eksisterende hytter. 2 EKSISTERENDE VA-FORHOLD Det er ingen overordet VA-plan for Holsåsen. Det er utarbeidet VA-planer og utslippssøknader for hvert delområde/hyttefelt. For reguleringsplan rett sør for planområdet er det under oppføring hytter der det er 17 tomter. I tillegg er det regulert 6 tomter i reguleringsplan Ågotdokk. Disse blir også utskilt fra gnr/bnr 11/121. Det er gjort henvendelse til utbygger om å etablere fellesanlegg, men utbygger har fått tillatelse for fellesanlegg for omsøkte hytter og ønsket ikke å endre dette. Anlegget er under bygging, type Wallax renseanlegg. Planlagt hyttefelt 19 tomter gnr/bnr 11/5, reguleringsplan Holsåsen del 1 Planlagt fellesanlegg for 9 tomter gnr/bnr 11/1 Reguleringsplan Ågotdokk Fellesanlegg er planlagt for 23 tomter gnr/bnr 11/ tomter gnr/bnr 8/60, reguleringsplan Løkjestøllie Figur 1. Felles renseanlegg for tomter sør for planområdet.

6 5 Det er videre regulert område hytter rett vest for planområdet. Her er det forutsatt felles renseanlegg sør for tomt 8 og 9. Anlegget er ikke bygd. Figur 2. Planlagt fellesanlegg sør for tomt 8 og 9. Videre mot øst er det 19 tomter ved Mauredokki som er utskilt fra gnr/bnr 11/.5 I reguleringsplan Holsåsen del 1 for området er det forutsatt at avløp skal ordnes på den enkelte tomt med godkjent infiltrasjon- eller minirenseanlegg. Dette området har samme resipient som planområdet. Det er ikke undersøkt hvor mange hytter ved Mauredokki det er søkt om utslippstillatelse for. Enda lenger mot øst er 50 tomter i reguleringsplan Løkjestøllie. Her er det regulert områder for felles avløpsrenseanlegg lenger mot øst. Dette renseanlegget har resipientområde mot annen bekk enn for de planlagte hyttene.

7 6 Det er ingen store løsmasseavsetninger i området på Holsåsen og heller ingen stor resipient. Slik at det vil ikke være så hensiktsmessig å samle avløpsvann fra mange hytter på Holsåsen til et felles renseanlegg, dersom en da ikke overfører avløpsvannet til en større resipient (Holsfjorden). I tillegg er utbyggingene på Holsåsen til nå basert på fellesanlegg for hvert delområde. Slik at i VA-planen legger en til grunn ett felles renseanlegg for alle nye hytter innenfor planområdet. Det ligger også til rette for tilkobling av eksisterende hytter innenfor området. 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved vurdering av kapasitet for vannforsyning, forurensingsbelasting og avløpsvannmengder. Antall pe pr hytte: Spesifikt vannforbruk: 6 pe* 150 l/pe x døgn Området vil få begrenset med ledningsnett, slik at en ser bort ifra lekkasje. *Pga. at reguleringsplanen forutsetter forholdsvis store hytter, er antall personekvivalenter pr hytte satt til 6 pe med bakgrunn fra tidligere kommentar fra Hol kommune for tilsvarende hyttestørrelser. Normalt benyttes 4-5 pe for slike hytteområder. Gjennomsnittlig belastning kommer erfaringsvis skjelden over 4 personer pr hytte, selv om maksimal belastning for enkelthytter i perioder er større. Til sammenligning er det i Hovedplan Vann [1] for Hol kommune benyttet 4,5 personer i gjennomsnitt for en fritidsbolig ved beregning av vannbudsjett. Vannforbruk er satt til 150 liter/person og døgn, slik at Q dim blir 900 liter/hytte og døgn. Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag Beskrivelse Antall Antall pe Sum Q dim Maksdøgn pr. enhet pe [m3/d] [m3/d] Planlagte hytter 26 6,0 156 Eksisterende hytter 6 6,0 36 Sum totalt

8 7 4 NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI 4.1 Løsmasser Ut fra løsmassekartet fra NGU er det angitt at området har tynt dekke av morene over fjell, se Figur 3. Morenedekket antas å være mellom 0,5 2 meter. Dette m.a. ut fra registrerte brønner i nærområdet og observasjoner ved befaring. Skredmateriale Morene, tykt dekke Figur 3 Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over planområdet. Tynt morenedekke med lys grønn farge og tykt morenedekke er vist med mørkere grønn farge. Og i tillegg er det angitt «Skredmateriale» i omårdet ned mot Holsfjorden Kilde: NGU.

9 8 Figur 4 Det er vekslende tykkelse av morene dekke over fjell. Bildet viser skjæring sør for tomt

10 9 4.2 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Registrerte grunnvannsbrønner i databasen til NGU er vist i Figur 5 nedenfor Figur 5 Kart fra NGU sin database som viser berggrunnen i området samt registrerte brønner. Blå symbol er registrerte grunnvannsbrønner. Rødbrune markeringer er brønner registrert ved befaring. Berggrunnen består av metaryolitt og metadacitt. Tabell 2. Registrerte brønner i NGU sin database. Brønn Id Målt kapasitet [ltr/time] Avstand til fjell [m] Dyp [m] (før trykking) , , ,5 60 Som det fremgår av Tabell 2 er det god kapasitet i grunnvannsbrønner i området. En av brønnene har liten kapasitet. Ut fra en samlet vurdering er det en forventing om at borebrønner i planområde vil ha en vanngiverevne på liter/time. Det er derfor god mulighet å forsyne planområdet med 2 grunnvannsbrønner i fjell, dvs. ca. 30 m 3 /døgn forutsatt tilknyttet utjevningsbasseng.

11 10 Vannkvaliteten i de eksisterende borebrønnene er imidlertid ikke kartlagt. Med bruk av borebrønner som vannkilde, forventes en stabil og god råvannskvalitet, og at vannkilden vil fungere som en hygienisk barriere. I mange tilfeller vil vannkvaliteten fra borebrønner være så god at det vil være nok med UV-behandling som eneste rensetrinn. I borevann kan det imidlertid være for høye verdier av for eksempel jern og mangan som gjør at vannet må behandles ekstra.

12 11 5 PLAN FOR VANNFORSYNING 5.1 Prinsippløsning Forslag til plassering av behandlingsanlegget og utjevningsbasseng er vist på tegning HB101 (vedlegg 1). Det er skravert områder hvor det er planlagt lokalisering av grunnvannsbrønner. Antall brønner som er nødvendig er avhengig av kapasiteten til disse. Det er forutsatt etablering av inntil 3 brønner. Nødvendig forsyningskapasitet vil være m 3 / døgn avhengig om eksisterende hytter tilknyttes. Figur 6. Figur viser eksempel på flytskjema for planlagt felles vannforsyningsanlegg på ca 80 hytter. For aktuelt hyttefelt forutsettes kun ett basseng. Figur 6 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget kan utformes. Det legges separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid bør tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til et utjevningbasseng.

13 Vannbehandlingsanlegg og utjevningsbasseng Flytskjemaet i Figur 6 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Figur 6 viser et jern-/manganfilter som et eksempel. Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene(vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves. Dersom en får etablert 2 brønner med svært god kapasitet, kan det vurderes direkte forsyning på nett uten utjevningsbasseng. Nødvendig utjevningsvolum settes til 14 m 3 (forutsetter maks 12 timers sikkerhetsvolum, utjevningsvolum 10 m 3 ). Det er viktig ikke å overdimensjonere et høydebasseng for et hyttefelt, siden det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. Det anbefales å legge inn i driftskontroll og automatikk at vann sendes til utløp når vannmåler registrer ikke eller lite vannforbruk over en periode. Figur 7. Figur viser eksempel på ventilkammer/vannbehandlingsanlegg med overbygg, størrelse ca 4 x 4 meter. Utjevningstank legges på oversiden av adkomstveg, der bunn tank legges over gulv i ventilkammer slik at en har et lite overtrykk på forsyningspumper.

14 13 Figur 8. Figur viser vannforsyning for Oset hyttefelt som er bygd, der utjevningstank ligger rett ved siden av ventilkammer. Det legges med overvannsledning fra vannbehandlingsanlegg til utløp ved VK22. Overløp fra basseng tilknyttes til overvannsledning i tillegg til evt. utløp av spylevann fra vannbehandlingen. 5.3 Forsyningstrykk Planområdet ligger fra kote 975 til Det betyr at en kan sette statisk trykk for området lik kote Det betyr forsyningstrykk mellom 25 og 75 mvs. Hytter som har trykk høyere enn 60 mvs (6 bar) monterer reduksjonsventil på inntaksledningen. Dette gjelder tomtene og Vannbehandlingsanlegget blir liggende på ca kote 1010, slik at utgangstrykket fra forsyningspumper blir ca. 40 mvs (4 bar). Det benyttes 2 alternerende forsyningspumper (frekvensstyrte) med kapasitet hver på 2,5 l/s.

15 Ledningsanlegg Tegning HB101 viser forslag til forsyningsledningsnett. Det er forutsatt at det legges en ringledning via VK og tilbake til vannbehandlingsanlegget. Det monteres sirkulasjonspumpe i ventilkum for å sikre sirkulasjon i ledningsnettet. Det benyttes PE 100 SDR11 som vannledninger. Alle stikkledninger til hytter legges fra vannkum. Det anbefales å benytte rør-i-rør-system (Ø32 VL i Ø50 trekkerør).

16 15 6 PLAN FOR AVLØPSVANNRENSING 6.1 Generelt Det er utført befaring av området høsten 2017 for å se på mest gunstig plassering renseanlegg innenfor planområdet. Det er også sett på mulige områder for etterpoleringsanlegg/etterensing på naboeiendommer. Oppdragiver har undersøkt muligheten for å kunne etablere utslippet lenger sør, utenfor planområdet. Men grunneiere ønsker ikke dette. Det ble derfor sett på mest gunstig plassering med tanke på at en ikke skal forrringe vannkvaliteten til vannkilder innenfor planområdet og nedstrøms dette. Det er foreløpig ikke utført noen prøvegravinger og infiltrasjonstester. 6.2 Prinsipp for renseløsning Som løsning forutsettes at det benyttes biologisk/kjemisk renseanlegg som alle hyttene tilknyttes. Dette plasseres som vist på tegning HB101, der deler av feltet må pumpe avløpsvannet opp til renseanlegget. Det er i reguleringsplanen avsatt formål til å etablere biologisk/kjemisk renseanlegg med overbygg. Nødvendig overbygg vil være ca 5 x 12 meter. Videre er det i samme området forutsatt oppbygging av etterpoleringsanlegg/ infiltrasjonsanlegg for ytterligere rensing og bortledning av avløpsvannet på en trygg måte. Figur 9, Figur 10 og Figur 11 viser eksempel på renseanlegg type Klargester montert for hyttefelt for 24 hytter på Gravset i Hemsedal. Tilsvarende anlegg kan også bygges for dette hyttefeltet.

17 16 Figur 9. Renseanlegg for 24 hytter, Gravset, Hemsedal Figur 10. Planløsning for renseanlegget på Gravset. Som Figur 10 viser ledes innløpsvann til prosesstank. Etter rensing i prosesstank ledes vannet gjennom vannmåler via slamavskiller til pumpekum som pumper renset avløpsvann til

18 17 infiltrasjonsanlegg. Til denne type anlegg leveres også UV-behandlingsanlegg for å redusere innhold av bakterier til et minimum. Dette kan monteres i kum i forbindelse med vannmåler. Figur 11. Det er god tilgang til renseprosessen. Det kan også bygges med uisolert overbygg, da kun en del av overbygget som er isolert. Figur 12. Eksempel på tverrsnitt av et jordhauginfiltrasjonsfilter.

19 18 Foreløpig legges det til grunn at infiltrasjonsanlegg/etterpoleringsanlegget bygges i 50 meter lengde og 3 meter bredde. Eksakt størrelse avklares i forbindelse med utarbeidelse av utslippssøknad. Vegetasjonsdekket fjernes der infiltrasjonsanlegget plasseres. Deretter skal det kjøres til grusig sand/filtersand i hele området som er gravd ut. Under selve infiltrasjonsarealet skal det være en minimum tykkelse på 50 cm med tilkjørt sand (mellom fordelingslaget og stedlige morenemasser). Toppflaten med sand skal etableres som en horisontal flate. I utgangspunktet skal det benyttes «grusig sand» som er i klasse 3 etter VA-miljøblad 59 «Lukkede infiltrasjonsanlegg». Sanden må videre ha en middelkornstørrelse på minimum 0,5 mm. Pussesand vil normalt være en egnet sandtype. Fordelingslaget legges over tilkjørt sand samt infiltrasjonsrør. Det legges på isolasjon/fiberduk over hele anlegget og området overfylles med morenemasser. Figur 13. Området nedstrøm infiltrasjonsanlegget antas å ha ca. 1 meter mektighet av morenemasser over fjell.

20 19 Figur 14 Infiltrasjonsanlegget er bygd ned mot myrområdet på Gravset. Tjern Figur 15 I tillegg til at det settes ned peilerør i infiltrasjonsanlegget, settes det ned et peilerør nedstrøms infiltrasjonsområdet der en tar ut referanseprøve samtidig med prøver i bekk.

21 Ledningsanlegg Tegning HB101 viser forslag til ledningsnett. Det er forutsatt en avløpspumpestasjon ved tomt 26 som pumper avløpsvannet opp til renseanlegget, løftehøyde ca 15 meter. Det kan vurderes å sette en egen pumpestasjon ved tomt 18 (for tomtene 7, 10, 17-20), dersom en bygger ut denne delen av hyttefeltet først. Det legges også til rette for tilknytting av alle eksisterende hytter innenfor planområdet.

22 21 7 FORURENSINGSBELASTNING OG RESIPIENTER 7.1 Brukerinteresser og drikkevannskilder Utslippspunkt for renseanlegget er plassert slik at eksisterende vannkilder ikke skal bli påvirket. Renset avløpsvann ledes igjennom morenemasser og myrområde til lite lokalt tjern før utløp til liten bekk. Det er ikke kjent at bekken eller det vesle tjernet har noen spesielle brukerinteresser. Figur 16 Det vesle tjernet i myra er nesten igjengrodd.

23 22 Figur 17 Utløp fra tjern og myrområde. 7.2 Forventet renseeffekter Lokale avløpsanlegg for planlagte hytter vil ha god rensing i både kjemisk/biologisk renseanlegg [2] og i påfølgende infiltrasjonsanlegg [3]. Se Tabell 3 for forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter. Tabell 3. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt anlegg med både biologisk/kjemisk anlegg og jordhauginfiltrasjon. Parameter Forventet utslippskonsentrasjon Forventet renseeffekt Total fosfor (Tot P) <0,5 mg/l >95 % Organisk stoff (BOF 5) <13 mg/l >95 % Total Nitrogen (Tot N) <40 mg/l % TKB/ E- coli* <10 per 100 ml >99,99% *Minimumskravet til god badevannskvalitet er 1000 TKB/100 ml Det forutsettes UV-behandling av renset avløpsvann for å minimalisere utslipp av TKB til resipient.

24 Forurensingsbelastning Det tas utgangspunkt i både planlagte hytter og de 6 eksisterende hyttene. For 32 hytteenheter beregnes maksimal ukebelastning (påskeuka) til 173 pe (6 pe/hytte, samt at 90 % av hyttene er i bruk i påsken). For beregning av forurensningsproduksjon er det benyttet følgende verdier [4]: Fosfor: 1,6 g/pe og døgn Organisk stoff: 60 g BOF 5/døgn, Nitrogen: 12 g/døgn Det forutsettes 60 bruksdøgn pr. år for hyttene. Tabell 4: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp for 32 hytteenheter Utslipp fra 32 hytteenheter Antall pe Fosfor, kg Organisk stoff BOF 5, kg Nitrogen, kg Maks , ukeproduksjon Årsproduksjon Forventet 95 % 95 % 60 % renseeffekt Årlig utslipp 0, Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være under 1 kg/år, og utslippet av organisk stoff på ca. 35 kg/år. Beregningene er basert på 6 pe pr hytte, som gjør at verdiene trolig er over reelt nivå. 7.4 Nedbørsfelt I planområdet er det et lite tjern hvor mye av nedslagsfeltet samles i tillegg til myrområder mot øst, se Figur 18. Dette har ca. størrelse 350 daa. Muligheten for å utnytte bekken til resipient med direkte utslipp er derfor begrenset på grunn av liten vannføring i perioder gjennom året.

25 24 Tjern Bekk/drensgrøft Figur 18. Tilnærmet avgrensing for nedbørfeltet for planområdet. I tillegg til planområdet er det 36 hytter/tomter i tillegg som har bekken som resipient, jfr. kapittel 2. En kan derfor anta et en har opp mot 1,5-2 kg tilførsel av fosfor til bekken nedstrøms Gørrmyre. Størrelsen av dette nedbørsfeltet er ca. 800 daa.

26 25 Figur 19. Tilnærmet avgrensing for nedbørfeltet for totalt ca. 70 hytter. Det er ikke tilgjengelig data i databasen NEVINA for bekken. Men tilsvarende nedslagsfelt er tidligere beregnet med gjennomsnittlig avrenning på ca l/s. Det er knyttet usikkerhet til lavvannføringen, men denne vil trolig komme ned mot 1 l/s i spesielt tørre perioder.

27 Påvirkning av resipient For at bekken i området fortsatt skal tilstandsklassifiseres som god, må midlere årskonsentrasjon for fosfor være <15 µg/l. Referanseverdi for vannforekomstene forutsettes er tilnærmet 5 µg/l. Ut fra dagens forurensingsbelastning og vannføring forventes det at bekken vil ha resipientkapasitet til å tåle en gjennomsnittlig økning i vassdraget på ca. 5 µg P/l. Tilførsel på inntil 2 kg fosfor fra alle hyttene i nedslagsfeltet vil kunne gi en økning på 5 µg P/l. Ved lavvannsføring vil en kunne få mer belastning, men dette er spesielt gjeldene i påskeperioden. For å sikre seg at miljømålet til bekken overholdes, skal det ved utarbeidelse av utslippssøknad kontrollere tilstanden i eksisterende bekk med vannprøvetaking. Det er dyrka mark inntil drensgrøfter og bekk, samt beitedyr i området som vil kunne påvirke tilstanden. Det forutsettes at det tas prøver for øvre del av nedslagsfeltet ved utarbeidelse av utslippssøknad. Vannprøver bør tas i påsken siden det da er størst belastning og liten vannføring. Det legges inn i driftsinstruks for renseanlegget at det gjennomføres prøvetaking av bekk og i peilerør nedstrøms renseanlegget min 1 gang pr. år (anbefalt utført i september).

28 27 8 SØKNADER 8.1 Utslippssøknad Iht. forurensingsforskriften 13-4 skal det søkes om utslippstillatelse. Det er angitt i forurensingsforskriften hva søknaden skal inneholde. Utslippet skal nabovarsles både mht. forurensingsforskriften og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med søknad om utslipp må en gjøre en nærmere vurdering av utformingen av renseanlegg. Det må også gjøres nærmere undersøkelse av grunnen for å se på mulig utforming av etterrensings-anlegget. 8.2 Godkjenning av vannforsyningssystem Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere en brønn i en tidlig fase for klarlegge kvalitet og kapasitet til denne. 8.3 Søknad etter PBL Opparbeidelse av veger, ledningsanlegg, vannforsyning- og renseanlegg er søknadspliktig etter PBL.

29 28 9 UTBYGGING- OG DRIFTSSELSKAP FOR VA- ANLEGG Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg forutsetter at nye VA-anlegg skal være eid av kommunen. Dette gjelder for renseanlegg over 50 pe eller vannforsyningssystem som forsyner 50 personer/20 hytter. Kommunen kan gi tillatelse til etablering av nye, private anlegg, dersom bebyggelsen ligger for langt fra eksisterende kommunale anlegg og kostnadene med å tilknytte kommunale anlegg vil bli uakseptabel høye. Loven forutsetter at nye private anlegg skal være eid av brukerne. Derfor vil det være viktig å avklare organisering av utbygging og drift av anleggene på et tidlig tidspunkt i videre planlegging. 10 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Utføre nødvendig feltarbeid for grunnundersøkelser/kartlegging, prøvetaking bekk og utarbeide utslippssøknad for renseanleggene herunder nabovarsling av evt. berørte parter. - Innsending av søknad om plangodkjenning av vannforsyningsanlegget - Detaljprosjektere vannforsynings- og avløpsrenseanlegg samt ledningsanlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Utarbeide dokumentasjon og nødvendige driftsinstrukser - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk.

30 29 11 REFERANSER [1] AsplanViak, Hovedplan Avløp , [2] A. Yri, «Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift (tabell 1),» Bioforsk, Ås, [3] T. Mæhlum, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg (tabell 10.1),» Norsk Vann BA, [4] SFT, «Veileder 95:02 Miljømål for vannforekomstene. Tilførselsberegning,» Statens forurensningstilsyn, 1995.