Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10."

Emilie Hjelle
5 år siden
Visninger:

Oppdragsgiver: Oppdrag: 614295-01 Svelvigen brygge. Trafikk- og støyutr. Dato: 13.06.2018 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Dag Arne Halvorsen VA-PLAN_SVELVI GEN BRYGGE INNHOLD 1 Bakgrunn.

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Svelvigen brygge. Trafikk- og støyutr. Dato: Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Dag Arne Halvorsen VA-PLAN_SVELVI GEN BRYGGE INNHOLD 1 Bakgrunn Flom Vannforsyning og Spillvannsproduksjon Ordinært vannforbruk Slokkevann Spillvannsproduksjon Overvannshåndtering Traséer og Tilkoblinger Referanser BAKGRUNN har vært engasjert av Hovland Sag AS og Halvorsen og Reine Sivilarkitekter AS for å utarbeide en VA-plan som del av reguleringsplan for nye boliger på Strandveien 25 m.fl. i Svelvik kommune. Kontaktperson hos Halvorsen og Reine AS er Aina Lian. Denne planen omfatter hvordan kommunaltekniske forhold kan løses med tanke på vannforsyning, bortledning av spillvann, håndtering av overvann, samt hvilke hensyn som må tas til flomfaren i området. 2 FLOM Planlagt bebyggelse ligger etter det vi har informasjon om i sikkerhetsklasse F2 etter TEK10. «Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner, som sykehus, politi og brannvesen etc. settes ikke ut av spill.» Dette medfører at bygg må plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom/stormflo med 200 års returperiode. Området ligger i aktsomhetsområde for flom etter NVE sitt aktsomhetskart noe som medfører at det risikoen for flom må utredes.

Side 2 av 6 Området ligger lavt, og ligger dermed utsatt for stormflo og havnivåstigning. Det er beregnet at stormflo med 200 års returperiode 166 cm over middelvannstand for Svelvik.

2 Side 2 av 6 Området ligger lavt, og ligger dermed utsatt for stormflo og havnivåstigning. Det er beregnet at stormflo med 200 års returperiode 166 cm over middelvannstand for Svelvik. I tillegg kommer forventa havnivåstigning på 53 cm. Høydedatum NN2000 ligger i Svelvik 3 cm over middelvannstand. Avrundet til nærmeste 10 cm betyr det at områdene under kote 2.20 i framtida vil være utsatt for stormflo oftere enn 200 års returperiode. Figur 1 Utsnitt av aktsomhetskart flom fra NVE.

Side 3 av 6 Figur 2 Illustrasjon av eksisterende terrengoverflate, hentet fra http://hoydedata.

I trafikkanalysen for tiltaket er det sannsynliggjort et gjennomsnittlig antall beboere på 2,5 beboere pr. boenhet.

3.1 Ordinært vannforbruk Videre kan vi anta at gjennomsnittlig døgnforbruk 160 l/d pe, med en maks døgnfaktor på 1.5, og maks timefaktor på 2.

3 Side 3 av 6 Figur 2 Illustrasjon av eksisterende terrengoverflate, hentet fra 3 VAN NFORSYNING OG SPILLVANNSPRODUKSJON Det er foreslått en utbygging med inntil 80 leiligheter og ca. 30 boenheter i rekkehus. I trafikkanalysen for tiltaket er det sannsynliggjort et gjennomsnittlig antall beboere på 2,5 beboere pr. boenhet. Det betyr at tiltaket vil ha et vannforbruk og en spillvannsproduksjon fra om lag 275 personer. Dette tallet brukes til å estimere framtidig vannforbruk og spillvannsproduksjon som følge av tiltaket. 3.1 Ordinært vannforbruk Videre kan vi anta at gjennomsnittlig døgnforbruk 160 l/d pe, med en maks døgnfaktor på 1.5, og maks timefaktor på 2. Lekkasjeandel settes til 20% av gjennomsnittlig forbruk, altså 32 l/pe d. Gjennomsnittlig forbruk uten lekkasjer: 275 pe x 160 l/pe d = 44 m 3 /d Gjennomsnittlig forbruk inkl lekkasjer: 275 pe x (160 l/pe d + 32 l/pe d)= 53 m 3 /d, Maks døgnforbruk: inkl lekkasjer: 275 pe x (1.5 x160 l/pe d + 32 l/pe d)= 75 m 3 /d Maks timesforbruk inkl lekkasjer: 275 pe x (1.5 x 2* 160 l/pe d + 32 l/pe d) = 1.6 l/s For det dimensjonerende vannforbruket, bidrar utbyggingen med 1.6 l/s. 3.2 Slokkevann Bebyggelsen som planlegges vil trolig være av en slik type at preakseptert ytelse for slokkevann til brannvesenet ligger på 50 l/s mot 1 bar trykk. I siste versjon av byggeforskriftene (tek-17), ser det ut til at «åpne vannkilder» aksepteres, så fremt de er tilgjengelige hele året.

Side 4 av 6 Det er prosjektert en 225 mm PVC ledning ned Grensegaten. En ledning på denne dimensjonen har normalt kapasitet til 50 l/s uten store trykktap.

4 Side 4 av 6 Det er prosjektert en 225 mm PVC ledning ned Grensegaten. En ledning på denne dimensjonen har normalt kapasitet til 50 l/s uten store trykktap. Eiendommen ligger naturlig nok nederst i trykksonen. Det er liten grunn til å anta at kravet ikke er oppfylt på kommunalt nett. Dessuten ligger området rett ved sjøen, og strømningsforholda her gjør at det skal mye til for at den fryser til is. 3.3 Spillvannsproduksjon Dimensjonerende kapasitet for spillvann følger vannforbruket. Det beregnes i tillegg en innlekking tilsvarende 100 l/d pe. Gjennomsnittlig spillvannsproduksjon uten innlekking: 275 pe x 160 l/pe d = 44 m 3 /d Gjennomsnittlig produksjon inkl. innlekking: 275 pe x (160 l/pe d l/pe d)= 72 m 3 /d Maks døgn inkl innlekking: 275 pe x (1.5 x160 l/pe d l/pe d)= 94 m 3 /d Maks times belastning inkl lekkasjer: 275 pe x (1.5 x 2* 160 l/pe d l/pe d) = 1.8 l/s Dimensjonerende spillvannsbelastning for planlagt utbygging blir derfor 1.8 l/s. Det er verdt å merke seg at ut- og innlekking i disse beregningene er basert på antall personenheter, og ikke ledningslengde. Siden det her er snakk om tett bebyggelse med mange personer pr ledningslengde, betyr dette at våre beregninger for lekkasjer er konservative og kan karakteriseres som pessimistiske. 4 OVERVANNSHÅNDTERING Området ligger rett ved sjøen og fordrøyning er ikke en aktuell problemstilling, da det er enklere å etablere tilstrekkelig kapasitet i ledninger og flomveier på overflata. Det er trolig heller ikke noe problematikk å ivareta grunnvannstand. Dersom grunnen er forurensa, vil det kunne legge litt føringer om å redusere infiltrasjon. Kapasitet til overvannssystemet må dimensjoneres slik at det ikke oppstår oppstuving ved forhøyet sjøvannstand. Overvannshåndtering inne på planområdet dimensjoneres for korte og intense regnbyger. Det er ikke direkte sammenheng mellom springflo og ekstrem kortidsnedbør, slik at sannsynligheten for at dette inntreffer samtidig er liten. Siden bygg og kjellere må sikres mot springflo med 200 års returperiode, altså 220 cm, vil det trolig også gi en sikkerhet mot oppstuving i overvannsnettet i situasjoner med intens nedbør og høy vannstand. Overvannsystemet må likevel dimensjoneres for noe økt vannstand. Fram til 2100 er normalvannstand forventet å stige 0.53 m. I tillegg kommer høyeste astronomiske høyvannstand på kote Det må derfor påregnes at dimensjonerende nedbør kan inntreffe ved en sjøvannstand på kote +0.8 i NN2000. Dersom konsekvensene av oppstuving i overvannsystemet vurderes som spesielt store, må overvannssystem dimensjoneres for høyere vannstand.

Side 5 av 6 5 TRASÉER OG TILKOBLINGER Vannforsyning kan kobles til planlagt anlegg i Grensegaten. Dette anlegget er trolig dimensjonert for slokkevannskapasitet.

5 Side 5 av 6 5 TRASÉER OG TILKOBLINGER Vannforsyning kan kobles til planlagt anlegg i Grensegaten. Dette anlegget er trolig dimensjonert for slokkevannskapasitet. Dette bør forlenges inn på planområdet slik at krav til avstand til slokkevannuttak samt sprinkelbehov kan ivaretas. Dersom det er nødvendig, eller ønskelig med økt forsyningssikkerhet kan det anlegges eller planlegges anlagt en ringledning mot PE160 mm/110 PVC ledning i Batteriveien. Terreng må heves slik at bygg sikres mot stormflo. Det gjør at muligheten for avløpsledninger med selvfall blir bedre. Vi foreslår derfor å legge spillvannsledning gjennom planområdet. Det går i dag en pumpeledning med spillvannsledning langs vannkanten. Denne vil trolig komme i konflikt med planlagte bygg. Vi foreslår derfor å legge denne opp og inn på nytt selvfallsledning inn på planområdet. Dette forutsetter at pumpene er eller kan tilpasses kortere pumpeledning, med et utløp noe høyere. Alternativet er bare å legge ny pumpeledning som ender samme sted som i dag. Overvannsledninger legges ut til sjø der det er hensiktsmessig. Terrengheving må unngå at det dannes lavbrekk der vann kan stuves opp å gjøre skade på eksisterende og nye bygg. Flomveier ut til sjø må ivaretas. VA-traséen som krysser eiendom i sør (gbr 14/100) blir flytta litt i forhold til eksisterende situasjon. Dette påvirker hvilken del av eiendommen som blir båndlagt med kommunale VAledninger. Siden det allerede går en SP pumpeledning over området, mener vi det bør være overkommelig å finne en avtale med grunneier her.

Lyseblå piler illustrerer hvor vann kan renne ut til sjøen ved ekstrem nedbør eller når overvannsledningene ikke har kapasitet av andre grunner. 6 REFERAN SER 1.

6 Side 6 av 6 Figur 3 Forslag til nytt ledningsanlegg inne på området. Siden området må fylles opp, vil det være enklere å legge opp til selvfall. Slokkevannsuttak må plasseres i samråd med brannteknikere. Vi anbefaler at ledningene markert i denne skissen eies og driftes av kommunen. Private stikkledninger er ikke illustrert. Lyseblå piler illustrerer hvor vann kan renne ut til sjøen ved ekstrem nedbør eller når overvannsledningene ikke har kapasitet av andre grunner. 6 REFERAN SER 1. Ha vn ivåstigning og stormflo - samfunnsikkerhet i kommunal planlegging. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Lindholm O, Endresen S, Smith BT, Thorolfson S. Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. Hamar, Norge: Norsk Vann BA; 2012 nov. Report No.: 193.

Like dokumenter

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 609227-01 Gomsrud teknologipark Reguleringsplan Dato: 10.01.2017 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Vannforsyning...1 2.1 Ordinært