Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato:

2 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Utarbeide samlet reg.planmateriale for F2 & F3 i kommunedelplan for Geilo Eirik Øen Plan Reguleringsplan Detaljplan (PBL) Magnus Skrindo Eirik Øen

3 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Eksisterende forhold Hovedvannledning vann Trykksoner vannforsyning Kapasitet vannforsyningsanlegget Andre vannforsyningsmuligheter Avløpsledning Trykksoner Dimensjoneringsgrunnlag Forsyningskapasitet vannledninger Trasevalg Overvann Detaljprosjektering VIDERE PROsESS... 8 Vedlegg: HB100 Oversiktstegning HB 101 Situasjonsplan VA-anlegg F2 og F3

4 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 4 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av planen Detaljreguleringsplan for F2 og F3, Kikut er det gjort vurdering av vann- og avløpsløsning for planlagt utbyggingsområde. 2 EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Hovedvannledning vann Det er i dag etablert en privat overføringsledning for vann og avløp øst for planområdet. Ledningsanlegget er tilknyttet Geilo Vannverk og Geilo Renseanlegg via vestre forsyningsledning til Kikut. Vannledningen har dimensjon Ø110 og spillvannsledningen Ø160. Eier av ledningen er Frydenlund VVS AS, men det har vært planer om at Hol kommune skal overta anlegget. Det er i dag 3 trykkøkningsstasjoner som forsyner hver sin trykksone, se tegning HB100. Planområdet ligger delvis i trykksone 1 og 2. Pr. i dag er vannforsyningsanlegget ikke knyttet opp mot et utjevningsbasseng, men det er planlagt et basseng ifm. utbygging av Solhovda (Aasremenden) sør på Kikut. Dette vil kun være et utjevningsbasseng for området Aasremenden og Lunningshaugen. 2.2 Trykksoner vannforsyning Tabell 1 viser trykksoneinndelingen pr. i dag for vannforsyning via vestre forsyningsledning. Trykksone Trykk bestemt av Statisk trykk Forsynings- Tappe-trykk (kt) område (kt) (mvs) 1 PST 1A på ca. kote PST 2A på ca. kote PST 3A på ca. kote Tabell 1 Trykksonetabell for vestre vannforsyningsledning, Kikut.

5 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Kapasitet vannforsyningsanlegget Pumpekapasiteten for trykkøkningsstasjonene er ca. 8 l/s. Det er usikkert hvor mange hytter som er tilknyttet vestre hovedledning til Kikut. Ifm. utarbeidelse av VA-plan for hyttefelt Aasremenden i 2010, ble det antatt at det er tilknyttet 160 hytter før planlagt utjevningsbasseng ved Aasremenden. Det ble teoretisk beregnet et maks. timeforbruk på 6,4 l/s. I tillegg er det planlagt 170 hytter tilknyttet etter utjevningsbassenget ved Aasremenden. Nødvendig kapasitet inn til bassenget er beregnet til 2,6 l/s (maks. døgnforbruk). Ut fra disse vurderingene er det begrenset med reservekapasitet til forsyningsledningen, spesielt ved full utbygging i Aasremenden. Det er ikke montert vannmåler i noen av trykkøkningsstasjonene, slik at det foreligger ikke noen målinger på faktisk forbruk. 2.4 Andre vannforsyningsmuligheter Den vestre forsyningsledningen har også en sammenbinding med østre forsyningsledning via trykkøkningstasjon PST 4C i Kikut Fjellgrend I. Sluse ved innkjøring til Kikut Fjellgrend kan åpnes, og en kan også forsyne via Kikut Fjellgrend. Denne pumpestasjon har en kapasitet på 12 l/s. Statisk trykk er på kote 1065 for PST 4C. Det ligger også til rette for å knytte vestre forsyningsledning opp mot høgdebassenget i Geilo Fjellandsby. Høgdebassenget i Geilo Fjellandsby har et volum på 750 m 3. En evt. sammenkobling krever bygging av en vannledning mellom Geilo Fjellandsby og forsyningsledningen. Mest aktuell løsning er å etablere et utjevningsbasseng ifm. PST2A eller PST3A. Dette bassenget legges ca. 30 høydemeter over trykkøkningsstasjon med tur/retur-ledning til trykkøkningsstasjon. Legges bassenget for trykksone 2 (ovenfor PST3A), etableres en omløpsløsning i PST2A hvor en slipper vannet tilbake til trykksone Avløpsledning Hovedavløpsledningen har dimensjon Ø160. Fra planområdet og nedover mot sentrum har ledningen fall mellom 10 og 20 %, og noe mer på enkelte strekninger. På denne strekningen er det en teoretisk kapasitet på l/s. Dvs. at hovedledningen for avløp ned Vestlia har god reservekapasitet.

6 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 6 3 TRYKKSONER Trykksonegrense mellom trykksone 1 og 2 er markert på tegning HB101. Denne er markert på ca kote 905. Siden statisk trykk i trykksone 1 er på kote 925, bør en vurdere om en skal sette trykksonegrensa på kote 895 slik at en er sikret godt trykk for de øverste enhetene (dvs. 30 mvs). Statisk trykk i trykksone 2 er på kote 980. Hvis en senker trykksonegrensa til kote 895, blir det derfor et forsyningstrykk på 85 mvs for de nederste hyttene i trykksone 2. Dette er akseptabelt forsyningstrykk, men alle hytter med høyere forsyningstrykk enn 60 mvs bør ha egen reduksjonsventil. 4 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved dimensjonering av ledningsanlegget i reguleringsplanområdet: Antall personer pr hytte: Spesifikt vannforbruk: Lekkasje: 5 personer 150 l/personer x døgn 40 l/personer x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 4 Tabell 2. Dimensjoneringsgrunnlag Beskrivelse Antall Antall pers Sum Maksdøgn Makstime pr. enhet pers [l/s] [l/s] Trykksone 1 Planlagte hytter/enheter ,29 1,03 Trykksone 2 Planlagte hytter/enheter ,23 0,82 Sum Maksimalt forbruk fra forsyningsledningen forventes å øke med ca. 1 l/s totalt, siden maks timeforbruk beregnes ut fra ca. 200 hytter. I tillegg til de nevnte løsningene i kap. 2.4 for å øke kapasiteten til forsyningsanlegget, kan det også etableres et utjevningsbasseng ifm. PST2A eller PST3A. Mest hensiktsmessig er da å legge utjevningsbassenget på kote 980 ovenfor PST3A, og det etableres et omløp i PST2A som slipper vannet tilbake i trykksone 1A.

7 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 7 5 FORSYNINGSKAPASITET VANNLEDNINGER Det forutsettes at det legges Ø110 (alt. Ø160) vannledning som ringledning gjennom hyttefeltet i trykksone 1 (til tomt 25). Dermed har en mulighet for å etablere brannvannskummer i denne delen av utbyggingsområdet. Brannvannskapasiteten til forsyningsnettet begrenses i dag til pumpekapasitet til trykkøkningsstasjonene, men ved tilknytting av området til et utjevningsbasseng vil denne forsyningskapasiteten kunne økes. Brannvann kan også hentes i brannkummer på ledningsanlegget tilknyttet utjevningsbassengene i Kikut Fjellgrend II (80 m 3 ), Jeglumtoppen (80 m 3, kun brannvannstank) og Geilo Fjellandsby (750 m 3 ). Når det gjelder tomtene forutsettes disse tilknyttet eksiterende Ø63 vannledning, slik at det legges ikke opp til brannkummer i dette området. En kan også føre vannledning med dimensjon Ø110/160 opp til tomtene 22-24, men det er ønskelig å begrense antall ledninger med store dimensjoner, siden det er fare for lang oppholdstid i ledningsanlegget i perioder. I detaljprosjekteringen dimensjoneres både vann- og spillvannsledninger. Ledningsdimensjoner og traséer vist på tegning HB101 må betraktes som en foreløpig plan. 6 TRASEVALG Forslag til trasevalg er vist på tegning HB101. Det er forutsatt selvfall for alle spillvannsledninger. Derfor er det nødvendig å etablere traseer utenom veitrasene. 7 OVERVANN Ved detaljprosjektering må en vurdere løsninger for bortleding av overflatevann. I utgangspunktet gjøres dette med åpne overvannsgrøfter. 8 DETALJPROSJEKTERING Ved detaljprosjektering kan det bli foretatt endringer for å få mest mulig optimale løsninger. Hvilke endringer som evt. er foretatt vil bli opplyst i byggesøknaden for tiltaket.

8 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 8 9 VIDERE PROSESS Før endelig valg av vannforsyningsløsning anbefales det å installere vannmålere på forsyningsledningene for registrering av faktisk forbruk. Dersom det viser seg at det ikke er tilstrekkelig kapasitet, må en vurdere tiltak. Dersom det er behov for økt vannforsyningskapasitet til den vestre hovedledningen («Frydenlund-ledningen»), kan dette sikres gjennom etablering av et eget utjevningsbasseng ovenfor PST2A eller PST3A. Sammenkobling av østre og vestre ledningsanlegg ved Kikut Fjellstue vil sikre vannforsyningen for Kikut, men vil ikke være en fullgod løsning for F2/F3-området, dersom det skal etableres brannvannskummer i planområdet. Hovedledningen for avløp ned Vestlia har god reservekapasitet til å ta imot fra området F2/F3.