Syningen Eiendom AS. VA-plan

Transkript

1 VA-plan Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 1/ Filnavn: VA-plan.docx Arkiv ID Oppdrag: Syningen - Detaljregulering A, B og N21. Oppdragsleder: Eirik Øen Avdeling: Vann og miljø Fag Reguleringsplan Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Eirik Øen INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering Eksisterende planer Dimensjoneringsgrunnlag vannforsyning for planområdet Berggrunn Prinsippløsning Godkjenning av vannforsyningssystem VA-Ledningsanlegg Generelt Trasevalg Utbygging- og driftsselskap for VA-anlegg Videre arbeid Referanser...13 Vedlegg: Tegning HB101

3 2 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av Detaljregulering for A, B og N21 - Syningen er det gjort vurdering av vann- og avløpsløsninger for planlagt fritidsbebyggelse, forsamlingslokale, mm. Reguleringsplanen omfatter 141 nye tomter for fritidsbebyggelse jfr. tegning HB101. Videre er det planlagt forsamlingslokale for inntil 500 besøkende og aktivitetsområde med støl, stall, mm 2 EKSISTERENDE PLANER Planområdet er en del av områderegulering for Syningen Det er i forbindelse med arbeidet med områdereguleringen ble det gjort flere delutredninger mht. vann- og avløpsvurdering: I notat Syningen- Notat Grunnvann og geologi [1] er det gjort betraktning av fjellgrunn og mulig grunnvannsuttak. Det er i dette notatet m.a. angitt mulige grunnvannsuttak nordvest i området, i område N21. Dette er tatt med i vurderinger av plassering av grunnvannsbrønner og forsyningsområder i denne planen. I notat Syningen vurdering av trinnvis utbygging av avløpsløsninger for Syningen [2] er det vurdert avløpsløsning for hele områdeplanen. I områdeplanen ble det m.a. sett på hovedutbyggingsområdet fra Syningstølen og sørover til brua over Halldisløken. Totalt er det planlagt i størrelsesorden hytter i dette området. Det ble vurdert en løsning med: Trinn 1: Felles renseanlegg for inntil 50 hytter, med utslipp til Halldisløken. Trinn 2: Felles renseanlegg for hytter Det er i notatet forutsatt at det må etableres et biologisk kjemisk renseanlegg, med kapasitet til rensing av minimum 90 % fosfor og organisk stoff, samt overføring av renset avløpsvann til et større etterpoleringsanlegg med sand og Leca for ytterligere reduksjon av næringsstoffer og smittestoffer (95 99 % renseeffekt). Selv med en slik renseevne vil det være nødvendig å føre utslippet fram til samløpet mellom Pålsetbekken og Halldisløken for å oppnå god nok resipientkapasitet for å motta renset avløpsvann, uten at fosforverdiene overstiger 11 µg P/l. Dette forutsetter normal vannføring i vassdraget og at elva Verma ikke skal benyttes som drikkevannskilde. Alternativt kan trinn 2 være overføring av avløpsvann til Torpo renseanlegg, med fremføring av ledningsanlegg til Lien. En slik løsning vil medføre behov for utvidelse av Torpo renseanlegg.

4 3 1 2 Figur 1. Punkt 1 viser mulig område for plassering av renseanlegg og etterpolering for trinn 1 og punkt 2 som mulig etterpoleringsområde for utbyggingstrinn 2. Denne VA-planen vurderer ikke nærmere løsning for avløpsrenseanlegg. Det forutsettes at avløpsvannet ledes ut av planområdet mot punkt 1 for etablering av renseanlegg eller pumping videre til punkt 2 eller Torpo Renseanlegg. Det er 3,5-4,5 km til tilknyttingspunkt ved Lien avhengig av trasevalg. 1,5 km av disse er mellom punkt 1 og 2. Det vil være behov for 2 pumpestasjoner for overføring til Torpo Renseanlegg.

5 4 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved dimensjonering av vannforsyningsanlegg reguleringsplanområdet: Antall personer pr hytte: 5 Spesifikt vannforbruk: Lekkasje: 150 l/pers x døgn 80 l/pers x døgn Døgnfaktor: 1,5 Timefaktor: 2,5 3 Tabell 1 Dimensjoneringsgrunnlag Beskrivelse Antall Antall pers Sum Maksdøgn Makstime pr. enhet pers [l/s] [l/s] Trykksone 1 Planlagte hytter 107 5, ,9 4,0 Trykksone 2 Forsmalingslokale A ,1 50 Støl 2 5,0 10 Stall, driftsbygning 1 5,0 5 Forsmalingslokale ,1 10 Sum trykksone ,3 0,7 SUM 610 2,2 5,3 Maks døgnforbruk blir 185 m 3 /døgn. Dette vil være nødvendig kapasitet for planlagt grunnvannsuttak. Om flere hytter utenfor reguleringsplanområdet skal tilknyttes felles vannverk, vil avhenge av hvor stor kapasitet grunnvannsbrønnene har som etableres. Ett felles vannverk for hele Syningen-området vil være en stor fordel, men må vurderes når de første brønnene blir etablert og en før testet kapasitet og kvalitet.

6 5 4 VANNFORSYNING FOR PLANOMRÅDET 4.1 Berggrunn Det minst gunstige området for boring etter vann er fyllittområdet som dekker området hvor vannbehandlingsanlegg og høydebasseng er foreslått, jfr tegning HB101 og Figur 2. Minst gunstig i denne sammenheng går på berggrunnstype og nærhet til store myrområder, dvs. en forventet grunnvannskvalitet med mye jern og mangan. Samt at man er øverst i nedbørfeltet, hva angår utnyttbart grunnvannsmagasin. I områdene rundt fyllitten er det kvartsitt og sandstein, som forventes å ha noe bedre vannkvalitet og vanngiverevne. Men grunnvannet kan også her forventes å bli påvirket av de store myrene i området (jern og mangan). Figur 2. Grønn farge er fyllitt, gul er sandstein

7 6 Det er på tegning HB101 avmerket områder hvor en forslår at det plasseres grunnvannsbrønn i fjell. Eksakt plassering av brønner må vurderes ved befaring av områdene. I tillegg kan en vurdere å plassere brønner nær sprekksoner angitt på figur 1 i Syningen- Notat Grunnvann og geologi [1]. Det er valgt å markere områder for grunnvannsuttak både der det er fyllitt og sandstein. Det vil i tillegg være viktig å vurdere hvor det har vært militær aktivitet med sprengning og skyting. Det forsøkes å trekke brønnene lengst mulig vekk fra disse områdene, dersom det fortsatt skulle forekomme forurensing i grunnen. Det er trolig avsatt mer områder enn det blir aktuelt å etablere brønner, men det er viktig at alledisse områdene vurderes med tanke på best mulig plassering av brønner. På Figur 2 viser blått punkt registrert brønn ved Syningsstølen, etablert i Denne er boret til 120 meter. Det er registeret en uttaksmengde på 1800 liter/time (43 m 3 /døgn), noe som er veldig bra for en fjellbrønn. Det er i tillegg en ekstra eldre grunnvannsbrønn på Syningsstølen. Kapasiteten til denne er ikke kjent. 4.2 Prinsippløsning Forslag til plassering av vannbehandlingsanlegget og utjevningsbasseng er vist på tegning HB101 Det forutsettes at maksimalt døgnforbruk 185 m 3 /døgn, dvs. ca. 7,7 m 3 /time. Behovet øker opp det dobbelte med å inkludere planlagt hytteområde øst for reguleringsplanområdet. Det forventes at en må minimum etableres minst 8 brønner til forsyning. I første omgang benyttes etablert brønn. Neste brønn som bores kan vurderes ut fra hvor ledningsanlegget skal bygges og rekkefølgen av utbyggingen. En bør på et tidlig stadium få etablert utjevningsbassenget og kan dermed etablere en brønn i nærheten av dette. Figur 3 viser skjematisk hvordan vannforsyningsanlegget kan utformes. Det legges separate vannledninger fra hver av grunnvannsbrønnene som etableres. Aktuelle traseer/ledningsføringer er markert med rødt på plantegning HB101. Pumping fra hver brønn alterneres, og gangtid bør tilpasses målt kapasitet i hver brønn. Disse pumpene pumper vannet gjennom behandlingsanlegget til et utjevningbasseng. Flytskjemaet i Figur 3 viser et UV-anlegg som vil være minimum behandling av råvannet. Dette defineres normalt som den ene av de to hygieniske barrierene som kreves. Videre vises et jern-/manganfilter som et eksempel på aktuell vannbehandling Dersom det kan dokumenteres med vannanalyser at vannkvaliteten i råvannet fra brønnene er hygienisk god, kan brønnene(vannkildene) defineres som en hygienisk barriere, og da vil det normalt være nok med et UV-anlegg for å ha to hygieniske barrierene slik som kreves.

8 7 Figur 3. Figur viser eksempel på flytskjema for tilsvarende planlagt vannforsyningsanlegg Volum utjevningsbasseng: Brannvannsvolum: 20 l/s x 1 timer = 72 m 3 Sikkerhetsvolum for 610 pe (16 timers midlere vannforsyning): 610 pe x 150 l/pe x 16/24 = 61 m 3 Utjevningsvolum for 610 pe (25% av maks døgnforbruk): 610 pe x 150 l/pe x 1,5 x 25/100 = 34 m 3 Det er viktig ikke å overdimensjonere et høydebasseng for et hyttefelt, siden det til tider vil være svært lite forbruk fra bassenget. I dette tilfellet blir sikkerhetsvolumet og brannvolumet dimensjonerende. Utjevningsvolumet inngår i dette volumet. Det forutsettes at en setter ned liggende glassfibertank på med volum på 70 m 3. Denne kan suppleres med en ekstra tank ved tilknytting av området mot øst eller når antall tilknyttinger

9 8 tilsier at volumet bør økes. Eksakt volum av utjevningstanker må også vurderes når en har klarlagt kapasiteten til grunnvannsbrønn(er). Det foreslås at det benyttes liggende tank med diameter Ø3000 som høydebasseng/ utjevningsbasseng. Figur 4. Glassfibertank til bruk som høgdebasseng. I utgangspunktet settes det ned en liggende tanker med glassfiberarmert polyester. Men det kan også vurderes å benytte 2 mindre. I perioder med lite forbruk kan den ene tanken stenges av for å redusere oppholdstiden. I tillegg kan den ene tanken avstenges mens den andre vedlikeholdes, rengjøres etc. Det anbefales et enkelt overbygg over basseng og det legges med vannledning for spyling opp til bassenget for enklere rengjøring. Det forslås at det legges Ø160 vannledning fra høydebasseng og til vannbehandlingsanlegg. Her monteres brannventil som hydrant eller i kum, og vil være fyllepunkt for brannbil. Det forutsettes at det ikke legges vannledningsdimensjoner for brannkummer i hyttefeltene. Stor dimensjon av vannledningene vil gi lang oppholdstid av vannet i forsyningsnettet og er lite gunstig. Høgdebassenget plasseres hvor dette er regulert inn på områdeplanen, eller på kote 1000 nord for «Heimstølen», jfr. tegning HB101. Fra bassenget forsynes alle enheter direkte fra bassenget som ligger fra kote 920 til kote 975. Bassenget plasseres på kote 1000, slik at tappetrykket blir mvs. For enheter i området N21 forsynes disse fra trykkøkningspumper i ventilkammer i vannbehandlingsanlegget (trykksone 2).

10 9 Statisk trykk (kt) Tabell 1 Trykksonetabell for området Trykksone Trykk bestemt av Forsyningsområde (kt) Tappe-trykk (mvs) 1 Høgdebasseng på kote Trykkøkningsstasjon i vannbehandlingsanlegget Figur 5. Eksempel på plasstøpt ventilkum og overbygg som vannbehandlingsanlegg. Nødvendig størrelse antas 4 x 5 meter, men er avhengig av nødvendig vannbehandlingsutstyr.

11 10 5 GODKJENNING AV VANNFORSYNINGSSYSTEM Iht. Forskrift om vannforsyning og drikkevann må godkjenningspliktige vannforsyningssystem sende søknad til Mattilsynet. Foreslått vannforsyningsanlegg er godkjenningspliktig. Søknaden må opplyse om både vannkilde, vannbehandling og forsyningsområde. For nye vannforsyningssystem anvendes det to trinn frem til endelig godkjenning: Godkjenning av planer Tillatelse til driftsstart (oppstarttillatelse) I første fase er det godkjenning av vannkilde og prinsippvalg for vannforsyningssystemet som er aktuell. Det er videre viktig å kunne etablere en brønner i en tidlig fase for klarlegge kvalitet og kapasitet til disse.

12 11 6 VA-LEDNINGSANLEGG 6.1 Generelt Denne VA-planen gir foreløpig plan for ledningsanlegget, jfr tegning HB101. Ved detaljprosjektering utarbeides plan- og profiltegning. Ved detaljprosjektering bestemmes også dimensjoner, grøftedybder og eventuell frostsikring med isolasjon. 6.2 Trasevalg Som tegning HB101 viser er det forsøkt å legge mest mulig selvfallsledning uten behov for pumping. Dette gjør at en ikke kan følge vegene i alle områder. For noen tomter vil det likevel være behov for pumping markert som PST på plantegningen. Trasevalg må vurderes nærmere ved detaljprosjektering og det kan forekomme justeringer i forhold til VA-planen. Det er også vist en lengre, alternativ VA-trase helt sør i planområdet for å unngå pumping. I utgangspunktet tilknyttes alle enheter via kum. Det kan vurderes å legge stikkledninger i hovedgrøftene for å redusere antall vannkummer, alternativt med bakkekraner. Det anbefales da spesielt å benytte trekkerør utenpå vannledningen. Figur 6. Rør i rør, Ø32 med Ø50 trekkerør. Det forutsettes videre at ledningsanlegget legges frostfritt eller isoleres slik at det ikke er behov for varmekabel for frostsikring.

13 12 7 UTBYGGING- OG DRIFTSSELSKAP FOR VA- ANLEGG Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg forutsetter at nye VA-anlegg skal være eid av kommunen. Dette gjelder for renseanlegg over 50 pe eller vannforsyningssystem som forsyner 50 personer/20 hytter. Kommunen kan gi tillatelse til etablering av nye, private anlegg, dersom bebyggelsen ligger for langt fra eksisterende kommunale anlegg og kostnadene med å tilknytte kommunale anlegg vil bli uakseptabel høye. Loven forutsetter at nye private anlegg skal være eid av brukerne. Derfor vil det være viktig å avklare organisering av utbygging og drift av anleggene på et tidlig tidspunkt i videre planlegging. 8 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: Avklare organisering av utbyggings- og driftsselskap Vurdere plasseringer av grunnvannsbrønner og etablere flere brønner som testes mht. kapasitet og vannkvalitet Starte prosessen med godkjenning av vannforsyningssystem Detaljprosjektere vannbehandlingsanlegg Avklare løsning for avløpsrensing eller overføring til Torpo Renseanlegg. Ved lokal løsning må anlegg detaljprosjekteres og det må søkes om utslippstillatelse Detaljprosjektere ledningsanlegg med tilhørende pumpestasjoner. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk. Innhente brukstillatelse for vannforsyningsanlegg.

14 13 9 REFERANSER [1] AsplanViak, Syningen- Notat Grunnvann og geologi, [2] AsplanViak, Syningen vurdering av trinnvis utbygging av avløpsløsninger for Syningen, 2012.