NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

Transkript

1 Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning Nytt boligfelt Terreng - overvannsavrenning VA-ledninger Overvannsdisponering Beregning overvannsmengder Alternativer til fordrøying Kostnader for de ulike alternativer Anbefaling løsning overvann Ledningsanlegg vann, spillvann og overvann... 8 Asplan Viak AS Dyrmyrgata Kongsberg asplanviak.no

2 1 INNLEDNING Dette notat er utarbeidet for utbygger Mathis Tinne i forbindelse med regulering av området Nybuåsen boligfelt. I notatet vurderes tiltak for overvannsdisponering for boligfeltet, tilknytningspunkt til offentlig nett for spillvann- og vannledninger, samt vurdering av ledningsføringer. Det vises til Oversiktstegning VA HB NYTT BOLIGFELT Nybuåsen boligfelt er under regulering. Areal innenfor planområdet er på ca. 15,6 haa og vil kunne gi ca boenheter fordelt på eneboliger og leiligheter. Området vil kunne utvides senere og infrastruktur for vann og avløp må dimensjoneres for dette. 2.1 Terreng - overvannsavrenning Området er relativt bratt og faller mot vest - sørvest. Området består av skrint løsmassedekke av skogsjord over fjell, og grunnen har ingen infiltrasjonskapasitet for overvann. 2.2 VA-ledninger Eksisterende VA-ledninger er vist på vedlagt plantegning HB100. Hovedledninger spillvann (Ø250) og vann (Ø200) går i gang- og sykkelvei på andre siden av E134 og har god kapasitet for å håndtere forbruksvann og brannvann samt spillvann fra området. Figur 1 Notat va nybuåsen boligområde 2

3 3 OVERVANNSDISPONERING Asplan Viak har hatt samtaler med Sondre Tveiten i Notodden kommune og Odvar Opsahl som har jobbet mye med overvannsdisponering etter sist storflom, samt Eirik Trae fra NVE, som også har jobbet mye sammen med Notodden kommune for å øke kapasiteten på flomveier fra området og ned til Heddalsvannet. Konklusjon fra samtaler er at det må gjøres tiltak i området for ikke å øke avrenningen fra området og ytterlig å belaste eksisterende flomveier, som har for liten kapasitet ved ekstremnedbør. Overvann fra boligfeltet vil først og fremst være fra takflater, plasser og veiareal. Totalt er det ca. 4,4 haa veiflater uteplasser, ca. 2,1 haa takflater, og ca. 9,1 haa naturområder lek grønt. Overvann fra taknedløp og gårdsplasser foreslås ført ut på terreng og ikke føres til offentlig overvannsnett direkte. Overvann kan drenere på overflaten til åpne veigrøfter og tas opp av sandfang før det går til ny overvannsledning. Dette vil gi en ytterligere forsinking av overvann i tillegg til øvrige tiltak. 3.1 Beregning overvannsmengder De ulike arealene med avrenningsfaktor må beregnes mer spesifikt ved detaljprosjekteringen av området i forhold til hva som bygges ut i ulike etapper. Vi har i vår beregning antatt at 25% av det gule arealet på tegning HB100 gir avrenning fra tak med avrenningsfaktor 0,9, 25% gir avrenning fra veier uteplasser med avrenningsfaktor 0,7, og 50% gir avrenning fra grøntareal med avrenningsfaktor 0,4. Dette gir et redusert areal fra 15,6 haa til 8,6 haa, med snitt avrenningsfaktor på 0,55. Nedbørskurve fra Skien Klosterskogen er benyttet med returperiode på 50 år og klimafaktor på 20% iht. Notodden kommunes foreløpige VA-norm. Totalt tilført til fordrøyning blir ca. 700 l/s. Dimensjonerende regnintensitet gir ca 68 l/s, varighet er beregnet for minutter der 90 min gir størst volum og er dimensjonerende. I beregningene er det forutsatt en utslippsmengde til eksisterende vannveier til 2 l/s * daa (312 l/s), totalt for området ca. 388 l/s (700 l/s 312 l/s). Dette gir da et volum til fordrøyning og regulering på ca m3. Notat va nybuåsen boligområde 3

4 3.2 Alternativer til fordrøying Det er ikke egen offentlig overvannsledning som området kan knytte seg til. Området avrennes i dag til Grotbekk. Iht Notodden kommune og NVE har Grotbekk dårlig kapasitet på magasinering av overvann, og mest mulig av overvannet bør føres til Tinnemyra, som har vesentlig bedre kapasitet til magasinering av overvann. I tillegg som kan dam ved Tinnemyra enkelt oppgraderes for å øke kapasiteten til magasinering. Figur 2 Notat va nybuåsen boligområde 4

5 For området innenfor reguleringsplanen er det et begrenset område som kan få naturlig avrenning til Tinnemyra. I tillegg er vesentlig av dette arealet naturområder med lav avrenning i forhold til veier plasser takflater, så vi har sett på hvilke alternativer som er aktuelle. Vi har vurdert 3 hovedalternativer for fordrøyning av overvann; - Alt. A: direkte utslipp til Tinnemyra kombinert med fordrøyning og regulert utslipp til Grotbekk, - Alt B: fordrøyning av overvann i magasiner med regulert utslipp til Grotbekk - Alt. C: direkte utslipp til Harpetjønn Tinnemyra (A) Store deler av området innenfor reguleringsplanen ligger lavere enn Tinnemyra (A), så en vil uansett ikke kunne føre alt overvann dit. Dvs. at om en skal føre overvann til Tinnemyra, må en kombinere dette med en annen løsning for de lavereliggende områder. For øvre deler av området kan en samle alt overvann fra mindre bekkeinntak/ sandfang til overvannsledning og bore traseer i fjell for direkte tilknytning til Tinnemyra, uten regulering og fordrøyning. Trase i fjell kan bores fra punkt F til A, via G. En stor fordel med denne løsningen er at denne vil kunne ta alt overvann fra øvrige aktuelle utbyggingsområder utenfor dagens reguleringsplan, og en trenger ikke å etablere egne fordrøyningsmagasiner med regulering for areal innenfor eller utenfor reguleringsplan. Trase fra punkt G A vil få vesentlig større fall enn trase fra F G, og kunne bores med samme dimensjon, og samtidig få vesentlig større kapasitet til fremtidig tilknytning. I tillegg vil denne løsningen være den beste og sikreste måten å fordrøye overvannet fra området da overvann føres direkte til Tinnemyra og avlaster Grotbekk, som har dårligere kapasitet for fordrøyning. Øvrige alternativer belaster Grotbekk eller Harpetjønn. Området som kan føres til Tinnemyra er ca 10 haa, dvs ca 2/3-deler av områdets nedslagsfelt og overvannsmengder. Dvs at 1/3-del av tilrenningen må fordrøyes og reguleres ved virvelkammer og føres til Grotbekk. Ved valg av denne løsningen foreslår vi at halvparten av nødvendig magasin kan etableres som en utvidelse av bekkedrag ved utgraving av løsmasser i område E og øvrige volumer etableres ved betongrørmagasin med virvelkammer ved punkt D Grotbekk (B) Dersom alt overvann skal fordrøyes lokalt og føres til Grotbekk vil dette kreve et magasin på 2 100m3. Vi foreslår at opp til en 1/3-del av nødvendig magasin kan etableres som en utvidelse av bekkedrag ved utgraving av løsmasser i område E, for i det hele tatt å kunne få plass til dette store magasinet. Notat va nybuåsen boligområde 5

6 Dersom rørmagasinet bygges for et volum på 1400 m3 gir dette et arealbehov på ca 1450 m2. Det er planer for utbygging av området ved punkt D som kan kombineres med et stort rørmagasin. Miljømessig er dette den dårligste løsningen da alt overvann fordrøyes og føres til Grotbekk. Ved ekstremnedbør kan flomtoppen fra hele nedbørsfeltet komme samtidig som magasinet ikke har mere kapasitet, og alt overvann vil gå utenom magasin og direkte til flomvei Grotbekk Harpetjønn (C) I samtale med Odvar Opsahl kom en ny mulig løsning frem. Alt overvann fra området kan føres direkte til Harpetjønn i ny regulert trase for gang- og sykkelvei. Fordelen med dette er at Harpetjønn har noe ekstra kapasitet tidlig i en flomsituasjon, før flomtoppen fra hele nedslagsfeltet kommer. Erfaringer fra tidligere flomtopp i 2011 viser at det tok ca 2 timer før flommen var et faktum mellom Grotbekk og Harpetjønn. Dersom alt overvann kan føres direkte til Harpetjønn så raskt som mulig, mens Harpetjønn og flomvei videre nedover enda har kapasitet, vil dette gi mindre vann fra hele nedslagsfeltet ved flomtoppen, og være direkte avhjelpende i forhold til flom. I tillegg vil flomveien fra Høgåskrysset og ned til Harpetjønn få vesentlig bedre kapasitet. Miljømessig vil denne løsningen være dårligere enn alternativ ATinnemyra, men bedre enn alternativ C Grotbekk. Forå endelig kunne vurdere alternativ C, må dette sees i sammenheng med et større nedslagsfelt enn for nedslagsfeltet innenfor planen. Dette kan gjøres i prosjekteringsfasen eller før, avhengig av hvilke krav Notodden kommune setter til overvannshåndteringen i videre reguleringsprosess. 3.3 Kostnader for de ulike alternativer Tinnemyra Løsning med tilknytning til Tinnemyra vil være det minst ressurskrevende tiltaket i starten av utbyggingen, sammen med alternativet til Grotbekk. Et mindre magasin kan etableres i punkt D med regulert utslipp til Grotbekk, og løsning med tilknytning til Tinnemyra utsettes til aktuelt område skal bygges ut. Denne løsningen vil være kostbar i forhold til når tiltaket med boring i fjell utløses, men vil igjen være det minst ressurskrevende i fremtiden da denne løsningen vil kunne føre overvann fra alle områder innenfor og utenfor dagens reguleringsplan direkte til Tinnemyra uten å etablere lokale fordrøyningsmagasiner. Kostnadsbildet vil også være vesentlig bedre forutsigbart i forhold til løsning Harpetjønn. Notat va nybuåsen boligområde 6

7 3.3.2 Grotbekk Dette er den klart dyreste løsningen totalt. En fordel er at belastningen kan tas gradvis ved utbygging og en slipper en større ressursbelastning i oppstarten av tiltaket. En ulempe er at magasinet har begrenset mulighet til utvidelse for mulige nye områder utenfor reguleringsplan, og lokale tiltak med magasiner må etableres om en ikke skal etablere boringtil Tinnemyra for overliggende områder. Generelt må det må også påregnes en del driftskostnader ved spyling og slamtømming av betongrørsmagasiner Harpetjønn Føring av overvann i ny trase i gang- og sykkelvei fra Høgåskrysset mot Harpetjønn kan være det minst ressurskrevende alternativet kostnadsmessig innenfor reguleringsplanen. Dette forutsetter at alt overvann fra feltet kan føres direkte til Harpetjønn uten magasinering og regulering. Kostnadene vil variere mye avhengig av hvilken dimensjon på ledningen som må legges og hvilke fall som er tilgjengelig. Det er sannsynlig at en Ø500/ 600 ledning vil kunne føre alt overvann innenfor feltet til Harpetjønn, men det er høyst usikkert om kapasiteten til denne ledningen vil kunne ta alt overvann fra fremtidige områder utenfor reguleringsplanen, uten lokal fordrøyning og regulering. Det vil bli utfordringer anleggsteknisk og kostnadsmessig å krysse E134 før Harpetjønn pga eksisterende VA-ledninger, eksisterende gamle kulverter, og kabelanlegg, så tiltaket vil ha store usikkerhetsmomenter i forhold til kostnader. En stor ulempe ved dette alternativet kostnadsmessig er at hele tiltaket må utføres sammen med første byggetrinn og vil gi en høy belastning tidlig i prosjektet. Det vil si at det er meget usikkert at denne løsningen totalt sett vil være mindre kostbar enn alternativet med boring til Tinnemyra, spesielt med tanke på fremtidige planer. 3.4 Anbefaling løsning overvann Sett i forhold til miljømessige utfordringer, forutsigbarhet og kostnader anbefaler vi en løsning med å føre overvann fra høyereliggende felt i Nybuåsen til Tinnemyra, ved å etablere overvannsledning ved boring i fjell, kombinert med lokal magasinering og regulering av overvann fra de nedre områdene i feltet, nederst i område (punkt D-E), med utslipp til Gjuvbekk som går til Grotbekk. Notat va nybuåsen boligområde 7

8 4 LEDNINGSANLEGG VANN, SPILLVANN OG OVERVANN Vannledning Ø150/160 anbefales ført inn og opp i området sammen med en Ø160 PVC SN8 spillvannsledning. Disse vil gi nok kapasitet til området innenfor reguleringsplan og ev fremtidige utvidelser. Dimensjon for overvannsledninger beregnes i detaljprosjekteringen avhengig av hvilken løsning som blir valgt. Iht Notodden kommune er øvre grense for vannforsyning fra midterste høydebasseng i Høgås kote +235, for å få et minimum statisk trykk på 30 mvs (bunn høydebasseng ligger på ca kote + 265). Foreløpige husplasseringer i det høyest liggende feltet, BF6, tilsier at noen få av husene kan komme til å ligge ca. 2m over kote Dvs at laveste statisk trykk kan bli på ca. 28 mvs, noe som er lavt i forhold til perioder med stort forbruk og trykktap, men bør være akseptabelt for så få hus. Plassering av vei og hus bør planlegges lagt så lavt som mulig for ytterlig ikke å senke tilgjengelig trykk. Alle vannkummer etableres med brannventiler for brannuttak. Primært legges det hovedledningsanlegg som følger veiene og stikkledninger inn til hver bolig iht. Notodden kommunes VA-norm. Avhengig av hvilke løsninger for overvann som blir valgt vil hovedtraseer vurderes endret noe. Konstruerte ledningstraseer føres i vei for å slippe å ha felles ledninger over privat grunn, med det avtaleregimet og føringer det gir. Som en konsekvens av dette, er det tomter som naturlig bør bygges i to etasjer og som kan få problemer med for liten høydeforskjell fra bunn spillvannsledning i kjeller til hovedledning spillvann ute i gata, da terrenget faller stedvis mye på mange av tomtene. Løsning på dette kan væreå ikke etablere spillvann fra kjeller eller etablere egen privat pumpestasjon for spillvann i kjeller. Den siste løsningen er en helt vanlig løsning. Hovedanlegget kan også legges noe dypere for å kunne få med avløp fra tomtene. Dette vurderes i detaljprosjekteringen. Hovedtraseer er lagt langs fyllingssiden i veier for om mulig unngå mest mulig sprenging av dype grøfter. Kabelanlegg bør da legges på den andre siden av veien. Kumgrupper i knutepunkt for evt. tilknytning av fremtidige felt utenfor reguleringsplan må tilrettelegges for dette i forhold til dimensjon og tilknytningsmulighet. Forslag til tilknytning av eksisterende vann- og avløpsledninger i gang- og sykkelvei på andre siden av E134 er vist på plantegning. Det etableres en ny kum på vannledningen med utstikk Ø150/ 160. Spillvannsledningen bør også tilknyttes med en nedstigningskum, men en stakespylekum Ø200/ 160, kan også vurderes avhengig av hvilke type kummer det er på hver side av tilknytningspunkt. Notat va nybuåsen boligområde 8